Høytorp fort

Ute av Forsvarets eie siden 2003.

Etabl.nr.:	012501
Etabl.navn:	Høytorp fort
Etablert år:	1912
Opprinnelig forsvarsgren:	Hæren ved Festningsartilleriet
Nåværende funksjon:	Nedlagt som militært anlegg, benyttes som museum og andre kulturelle formål samt næringsvirksomhet.
Opprinnelig funksjon:	Landfort

Opprinnelig operativ sammenheng

Etter at grensebefestningene mot Sverige ble nedlagt som følge av Karlstadforhandlingene i 1905, ble det vedtatt at Glommalinjen skulle utbygges som landets nye hovedforsvarslinje mot øst. I perioden 1908–17 ble det bygget befestningsanlegg langs denne linjen. I Fossumavsnittet fikk man to sperrefort og to brogallerier. Høytorp fort var hovedfestning i Fossumstrøket. Underlagt var Trøgstad fort, Fossum brogalleri og Langenes brogalleri samt et batteri på Gråkollen. Etter datidens forhold var Høytorp fort et meget sterkt festningsanlegg med fast garnison. Mobiliseringsoppsetningen besto av 3500–4000 mann.

Fysisk miljø

Inngangen til fjellanlegget.

Høytorp fort ligger på toppen av høyden nordøst for Mysen sentrum, med høyeste punkt 227 m. o. h. Hovedfortet består av et anlegg sprengt inn i fjellet omgitt av en dyp grav på tre sider. Her var kanonbatteriet med i alt fire tårnkanoner, og en rekke rom for beskyttelse av mannskaper, kommandosentral og ammunisjonslagre. Ved siden av hovedfortet inngår fire kanonstillinger på den såkalte «Vestre høyde» og et haubitzbatteri i festningen. Fortet hadde dessuten et sterkt infanteriforsvar til alle sider, med stykkevis infanteribrystvern, skyttergalleri og overdekkede mitraljøsestillinger. I tillegg til dette omfatter Høytorp fort et leirområde med en rekke bygninger fra den første utbygningsperioden; bl.a. forlegninger, kjøkken- og messebygning, oppsynsmannsbolig og forskjellige magasinbygg. Innenfor leiren finnes også noen ekstyske brakker og en del lager og garasjer av nyere dato. Høytorp fort bestod av i alt 59 inventarnummer.

Høytorp fort har klare forbilder i svensk befestningsbyggeri i samtiden, eksempelvis Boden festning i Nord-Sverige.

Historikk

Bygningsmiljø på Høytorp fort.

1906–1907: Som en følge av nedleggelsen av festningsverkene nær grensen mot Sverige etter Karlstadforliket, ble det bestemt at Glommalinjen skulle utbygges som landets nye hovedforsvarslinje mot øst. Planene for Høytorp fort og Fossumstrøkets festningsverker forelå i 1907.

1912–18: Høytorp fort med fjellanlegg og leirområde etablert og ferdigstilt.

1920–tallet: Høytorp fort var sentrum for organiseringen av det motoriserte feltartilleri. Noe ny bebyggelse.

1940–45: Garnison for tyske avdelinger. Det ble oppført en del tyskerbrakker.

1945–56: Øvingssted for bl.a. feltartillerister, stabsøvelser og større felttjenesteøvelser. Noe ny bebyggelse bl.a. Undervisningsbygg og garasjebygg oppført.

1956–1994: Standkvarter for Transportregimentet til fortet ble lagt ned i 1994. Minimalt med ny bebyggelse.

1994–98: En liten del av leirområdet ble disponert av HV, i resten av bygningsmassen ble det etablert noe virksomhet i regi av Eidsberg kommune.

1998–2001: Forsvaret v/ Heimevernet trakk seg ut av Høytorp fort og anlegget ble overført til Eidsberg kommune.

2002: Anlegget fredet.

2002: Anlegget solgt til kommunen.

2014: Tårnkanoner reetablert på fortet.

 

Høytorp fort – hovedfortet før 1940

Vern

Fredede inv:	29
Totalt ant. inv.:	59
Ant. inv. m/ vern:	30
Bygninger, fjellanlegg og fortifikasjoner i verneområdet.

Høytorp fort er et godt bevart helhetlig anlegg både når det gjelder selve festningsanlegget, forterrenget og leirområdet. Anlegget er i nasjonal militærhistorisk sammenheng et av de viktigste og best bevarte anleggene langs Glommalinjen. Både bygningene og de fortifikatoriske anleggene er karakteristiske for militæranleggene fra denne perioden, både når det gjelder arkitektonisk utforming og militær teknologi.

Bygningsmiljøet er forholdsvis intakt når det gjelder opprinnelig utforming og materialbruk. Dette gjelder særlig eksteriørene, men også flere av interiørene er intakte. Innenfor verneområdet er det i tillegg til bebyggelsen fra perioden 1914–18 noen bygninger av nyere dato. Disse blir inkludert i vernet både fordi de er integrert i den opprinnelige bebyggelsen, og fordi de bidrar til å vise Høytorp forts utvikling. Til dette kommer den tydelige sammenhengen mellom leirområdet og de fortifikatoriske anleggene, noe som gjør at fortet som helhet har en høy pedagogisk verdi.

Foruten bygningene og fjellanlegget omfatter vernet plasser og veier, samt alle spor i landskapet etter den militære aktiviteten.

Høytorp fort ble fredet ved forskrift 16.01.2002.

Interiør i depot, inv. nr. 0012.

Søndre kommandoplass.

Piggtrådsperring rundt reduitten.

Hovedfortet består av et anlegg sprengt inn i fjellet omgitt av en dyp grav på tre sider.

Gravens østre ende.

Verneverdige inventarer

	Bygninger med fredet eksteriør og interiør med arkitektoniske detaljer
Inv.nr.	Oppr. funksjon	År
0012	Lager	1915
0016	Ammo.hus	1920
0017	Ammo.hus	1920
0018	Garasje	1918
0024	Bolig	1912
0032	Lager	1915
0034	Magasin	1917
0044	Oljebod	1929
0045	Ammo.hus	1929
0046	Ammo.hus	1925
0047	Lager	1935
0051	Lager	1937
0074	Forlegning	1953
0077	Lager	1950
1001	Fjellanlegg	1916

	Bygninger med fredet eksteriør og innvendig hovedstruktur
Inv.nr.	Oppr. funksjon	År
0015	Verksted	1912
0030	Kjøkken	1915
0055	Lager	1945
0056	Forlegning	1945

	Bygninger med fredet eksteriør
Inv.nr.	Oppr. funksjon	År
0011	Lager	1916
0013	Kontor	1915
0019	Bolig for oppsynsmann	1915
0022	Rugevillaen	1916
0023	Uthus	1920
0026	Kontorer, forlegning	1915
0027	Forlegning	1915
0028	Kontor	1915
0029	Kontor	1915
0033	Garasje	1925

Bygning i verneklasse 2

Inv.nr.	Oppr. funksjon	År
0042	Sanitærbygg	1923

Depot, inv. nr. 0012.

Forlegning, inv. nr. 0002.

Bolig, inv. nr. 0024.

Rugevillaen, inv. nr. 0022.

012501 Høytorp fort