Helgelandsmoen

Etabl.nr.:	061201
Etabl.navn:	Helgelandsmoen
Etablert år:	1868
Opprinnelig forsvarsgren:	Hæren
Nåværende funksjon:	Nedlagt
Opprinnelig funksjon:	Ekserserplass

Opprinnelig operativ sammenheng

Det Hallingdalske Musceterchorps hadde siden 1819 eksersert på Tandbergmoen i Norderhov, men plassen ble etterhvert vurdert som trang og uegnet. Omorganiseringer i forbindelse med innføring av den nye hærordningen i 1887 aktualiserte et gammelt ønske om å samle det hallingdalske og det valdreske Musketerkorps. Etter rekognoseringer ble Stormoen ved Storelva sydvest for Norderhov kirke valgt. Området var egnet for realistiske øvelser i kompaniforband, og hadde en sentral plassering utenfor de aktuelle dalførene.

Fysisk miljø

Helgelandsmoen ligger nær utløpet av Storelva, ca. 6 km sydvest for Hønefoss. Leiren er avgrenset mot nord av elven som bøyer av sydover og danner en odde før Tyrifjorden. Terrenget er relativt flatt og nederste del har tydelig preg av gammelt elvedelta. Området er preget av tørre furumoer, dels åpen, med sand og lyngmark, dels av noe tettere skog.

Størstedelen av bygningsmassen ligger i dag i øverste del av leirområdet. Her var den eldste bebyggelsen konsentrert med Valdrestunet (1868) lengst mot øst og det litt yngre Hallingtunet (1890) nedenfor. Hvert tun består av to motstående mannskapsbrakker med en åpen plass i midten, vakt, stabs- og underoffiserbrakker m.v. De tidligere tunene er fortsatt i hovedsak intakte, men mens Hallingtunet er blitt liggende litt for seg selv, er Valdrestunet i dag omgitt av nyere velferdsbygg, kontorer, verksteder, undervisningsbygg m.v., konsentrert langs leirgjerdene på østsiden.

Nord for Valdrestunet finnes i tillegg en del spredt bebyggelse fra leirens første år. Det er sykehuset, et tidligere badehus, samt et depot – opprinnelig et eldre kornmagasin (inv.nr. 0023) som ble flyttet fra Norderhov kirke. Den store bygningen har høy grad av opprinnelighet og arkitektoniske kvaliteter. Dessuten finnes noen interessante detaljer bevart: Gamle kompaninavn på innvendige dører som viser den militærhistoriske sammenhengen.

Kornmagasinet, inv.nr. 0023.

Syd for Valdrestunet står et eldre depot stabbur som nå er ombygd til kapell. Med unntak av kornmagasinet er de fleste bygningene preget av større moderniseringer og endringer. Foruten dette finnes blant annet en oppsynsmannsbolig fra 1925 bevart, i tillegg til noe spredt ekstysk bebyggelse som vakt, gymnastikksal, verksted, garasjer samt et vanntårn.

Lengst mot syd på det øvre platået er det også bevart en amfiformet friluftskirke fra 1893, gravet ut i en antatt dødisgrop.

Syd for Hallingtunet står en større magasinbygning fra 1888 som har autentisk preg. Litt nærmere tunet ligger en underoffisersmesse fra 1881, med et lite stabbur fra en tidligere oppsynsmannsbolig nær inntil. I selve Hallingtunet er det, foruten de to soldatbrakkene, bevart tre stabsbrakker for offiserer og underoffiserer og et vaktlokale som er ombygd til soldatforlegning, alle fra slutten av 1880-årene. I tillegg finnes også en verkstedbygning fra 1907. Den ene av soldatbrakkene har en stor del av det opprinnelige preget i behold utvendig, mens den øvrige eldre bebyggelsen er preget av moderniseringer.

Mens tidligere vakt (inv.nr. 0033) og underoffisersbrakke (inv.nr. 0032) i Valdrestunet er bevart med en del av det opprinnelige arkitektoniske uttrykket i eksteriøret, er tilsvarende bygninger i Hallingtunet (inv.nr. 0086, 0079) i sterkere grad ombygd. I Hallingtunet («Lillemoen») har den ene av soldatbrakkene (inv.nr. 0087) fremdeles bevarte rester av sval og direkte inngang til brakkerommene. Her er også eldre vindustyper og eksteriør med relativt høy grad av opprinnelighet.

Gamle kompaninavn på innvendige dører i Kornmagasinet, inv.nr. 0023.

Historikk

1868: 2. Akershusiske Infanteribrigade rykket inn på Helgelandsmoen. Bygging av to mannskapsbrakker og to kjøkkenbygninger til henholdsvis det hallingdalske og det valdriske musketerkorps (senere bataljon) påbegynt på Stormoen.

1869: Sykestue påbegynt. Depot (tidligere kornmagasin) flyttet fra Norderhov kirke til Helgelandsmoen.

1871: Økt aktivitet på ekserserplassen fra 1870-årene. Flere salgsboder kom opp, noe som førte til en regulering i 1880 der kun fem boder ble tillatt.

1876: Ny leiekontrakt. Området utvidet mot vest.

1881: Ny skiveskytebane ryddet (nåv. idrettsanlegg). Reist ny underoffisersmesse (Vestre messe/Hallingmessa).

1887: Ny hærordning førte til at mannskaper fra Ringerike på ny ble samlet i Hallingdals bataljon. Oppøving av de nye ingeniørtropper startet opp på nordvestre del av Lillemoen (Sappørtangen). Kjøkkenskur og latriner samt div. bygg og kanonstillinger påbegynt.

1888: Ny utvidelse av plassen ved leiekontrakt i tillegg til kjøp fra Moe gård. Ny meieribod.

1888–90: De fleste bygningene på vestsiden av plassen – Lillemoen – reist. Disse ble overtatt av Hallingdals bataljon. Valdres bataljon overtok de eldre bygningene på Stormoen.

1893: Friluftskirke i dødisgrop på Stormoen ferdig. Anlagt av ingeniørtroppene som året etter ble overflyttet til Hvalsmoen.

1894–1906: Store fellesøvelser. Større rekkevidde ved overgang til nye geværtyper (Krag-Jørgensen) førte til problemer ved skytebanen. Ny skytebane på Fleskerud ved nordenden av Steinsfjorden. Oppført nytt soldathjem med stor sosial betydning (brent 1958).

1909: Avtale om bruk av skogsområdene tilhørende Helgeland for eksersis.

1911: Vestre Akershus regiment nr. 2 overtok Helgelandsmoen. Hallingdals- og Valdres kompanier overført til Gardermoen.

1919: Rekruttskoler både høst og vinter. Tidligere frie beiterettigheter på moen opphørte.

1923–30: Den generelle nedgangsperioden for Forsvaret fikk også følger for Helgelandsmoen. Redusert antall øvelser og mindre inntak av rekrutter. Hallingmessa og messa på Stormoen ble imidlertid utvidet og modernisert på grunn av overgang til fellesmesser.

1930: Vestoppland Infanteriregiment nr. 6 overført fra Gardermoen tilbake til Helgelandsmoen.

1940–45: Tysk okkupasjon av leiren fra høsten 1940. 40 større og mindre bygninger oppført, spesielt mannskapsforlegninger.

1945: Hærens forsyningstropper med Verkstedgruppens øvingsavdeling og Hærens bilskole overtok moen. Overgang til helårlig virksomhet. Utdanning av mannskaper til Tysklandsbrigaden.

1949: Hærens militære yrkesskoler for våpen og instrumenter HYSV (fra 1953 Hærens våpentekniske fagskole) og for bilmekanikere HYSB (senere overflyttet til Vatneleiren) opprettet.

1950–60: Store bygningsinvesteringer: Nye kjøkken, messer og forlegninger, verkstedbygg, ammunisjonshus, garasjer, idrettsanlegg mv. anlagt og tyskerbrakker revet.

1955: Nordkommandoens radiostasjon leietaker på Helgelandsmoen. Befalsskolen/HVK og Våpenskolen overført fra Oslo.

1960: Hærens våpentekniske korps overtok forvaltningen av plassen etter IR 6 (Vestoppland inf. reg.) som i en årrekke kun hadde administrasjon og noe lagerhold, forlegning og håndverk i leiren. I 1961 ble HVKØ avløst av HVKSØ (skole og øvingsavdeling). I 1967 ble HYSV og HYSB til Hærens yrkesskole for yåpenteknisk befal.

1970–80: Utvidelser og nybygg i tilknytning til skolevirksomheten. Første kvinnelige sersjanter uteksaminert i 1978. Fra 1979 ble UNIFIL-styrkenes verkstedkompani utdannet på Helgelandsmoen.

1983: Gammelt stabbur innredet til kapell.

1985: Hærens våpentekniske regiment etablert ved sammenslåing av VTBN og HVKSØ.

1987: Hærens våpentekniske fagskole etablert.

1989: Nytt verkstedsbygg til Våpenskolen.

1992: Vestopplands infanteriregiment nr. 6 nedlagt.

2004–2007: De vernede byggene solgt til privat investorer.

Mannskapsbrakke, inv.nr. 0078.

Vern

Fredede inv:	2
Totalt ant. inv.:	149
Ant. inv. m/vern:	13
Bygninger med verneområde

Helgelandsmoen er militærhistorisk interessant som et typisk eksempel på en ekserserplass fra siste halvdel av 1800-tallet, med en stor del av bebyggelsen fra leirens første tid bevart. Leirens opprinnelige funksjon innebar en samling av to eldre musketerkorps, senere benevnt bataljoner. Disse fikk egne brakker og senere egne kompanitun. Denne tidlige strukturen er fortsatt lesbar. Begge kompanitunene er bevart og står som selvstendige enheter. Store endringer og ombygginger har imidlertid redusert den antikvariske verdien for en del av bygningene.

På slutten av 1800-tallet var lengre øvelser og hensynet til hygieniske forhold årsak til at man begynte å sette opp enkle kjøkkenskur og brakker for menige soldater i stedet for forlegning i rene teltleire. Mannskapsbrakkene i de to tunene på Helgelandsmoen er av denne eldste typen som det er relativt få igjen av på landsbasis.

I Valdrestunet («Stormoen») har de eldste brakkene gjennomgått omfattende ombygging med hensyn til interiør og eksteriør, og har derfor mindre antikvarisk interesse. Det samme gjelder de fleste andre bygningene fra den eldste perioden i og rundt Valdrestunet. Det tidligere kornmagasinet utgjør her et unntak. Den er oppført i 1820, har høy grad av opprinnelighet, arkitektoniske kvaliteter og har også fra et kulturhistorisk synspunkt høy verneverdi.

På Helgelandsmoen knytter de største verneverdiene seg til den eldste perioden i leirens historie. Ut fra en samlet vurdering er bygningene i og rundt Hallingtunet inkludert i landsverneplanen. To av disse bygningene, en mannskapsbrakke og et magasin, er antikvarisk verdifulle. Sammen med den tidligere underoffisersmessen utgjør de et helhetlig miljø, mindre preget av nybygg og endringer, enn omgivelsene rundt det noe eldre Valdrestunet.

Det knytter seg også betydelig interesse til det særegne friluftskapellet som også er fra den tidlige leirperioden.

Den ekstyske bygningsmassen utgjør i mindre grad et helhetlig miljø og i stor grad finnes tilsvarende bygninger bevart ved andre leire. Det ekstyske vanntårnet (0603) er imidlertid sjeldent.

Vernet omfatter markerte bygninger og angitt område.

Kapellet (inv.nr. 0074) er tidligere listeført som verneverdig. Bygningen er i god stand, men har i dag mindre antikvarisk interesse etter større ombygginger. Den administrative fredningen foreslås derfor opphevet.

Ekstysk vanntårn, inv.nr. 0603.

Merknad

Følgende bygninger på Helgelandsmoen er administrativt fredet: Inv.nr. 0023 kornmagasin og inv.nr. 0074 proviantbod. Store deler av etablissementet ligger på leid grunn. Her ligger også flertallet av verneobjektene.

Friluftskirke, inv.nr. 1060.

061201 Helgelandsmoen

Verneverdige inventarer

Bygninger med fredet eksteriør og interiør med arkitektoniske detaljer.

Inv.nr.	Oppr. funksjon	År
0023	Kornmagasin	1820 (solgt)
0083	Depot	1888 (solgt)

Bygninger med verneverdig eksteriør, verneklasse 2

Inv.nr.	Oppr. funksjon	År
0005	Stabbur	ca. 1890 (solgt)
0075	Bryggerhus	1930 (solgt)
0077	Verksted	ca. 1900 (solgt)
0078	Mannskapsbrakke	1888 (solgt)
0080	Offisersbrakke	1888 (solgt)
0081	Offisersmesse	1881 (solgt)
0086	Vakt	1888 (solgt)
0087	Mannskapsbrakke	1888 (solgt)
0089	Offisersbrakke Vanntårn	1888 (solgt)
0603	Vanntårn	1888 1940–45 (solgt)
1060	Friluftskirke	1893 (solgt)

Kornmagasinet, inv.nr. 0023.