Se også verneplan for Oscarsborg festning på www.verneplaner.no
|
Etabl.nr.: |
021503 |
|
Etabl.navn: |
Heer skanse |
|
Etablert år: |
1900 |
|
Opprinnelig forsvarsgren: |
Hæren ved Festningartilleriet |
|
Nåværende funksjon: |
Parkområde |
|
Opprinnelig funksjon: |
Utenverker for Oscarsborg |
Opprinnelig operativ sammenheng
På grunn utviklingen av nye, sterkere og mer presise kanoner var Oscarsborg festning foreldet da den sto ferdig. Det ble derfor mot slutten av århundret anlagt et nytt batteri med en frontal voll foran festningen mot sør samt en undervannssperre (sjeté) i vestre fjordløp. I tillegg ble det på grunn av Kaholmenes relativt lave beliggenhet, anlagt utenverker på begge sidene av fjorden og på Håøya. Heer og Kringerud-anleggene ble etablert på et høydedrag mot nordøst og var de østligste utenverkene til Oscarsborg festning . Sammen med Seiersten skanse skulle de kontrollere veiene mot Drøbak. Kringerud ga kontroll over det nærmeste av Ås-veien og oversikt over Seierstens forterreng, dels også med utsyn mot fjorden syd for Drøbak. Litt lenger nordøst ble Heer skanse bygget med tre batterier og sydøstvendt siktlinje. Herfra ble det mulig å kontrollere to av veiene østfra.
Fysisk miljø
Kringerud mitraljøsestilling, batteriveien.
Heer etablissement ligger rett utenfor Drøbak. Til Heer etablissement hører Heer skanse og Kringerud mitraljøseanlegg.
Kringerud ligger på en skogkledt kolle ved Dyrløkke. Anlegget er buet med seks plattformer med 4 m avstand som er oppmurt av gråsten. Anleggets front er et brystvern bestående av fjell og mur, med jordfylling foran og betong på sydvestre helling. En vollgang er delvis utsprengt. På vestsiden av anlegget fører en lang batterivei ned fra Kringerudhøyden. I terrenget finnes det jernstolper som er rester etter det gamle trådgjerdet. Denne delen av etablissementet er omgitt av golfbane, boligstrøk og i sydøst et forretningsstrøk.
Heer skanse ligger ved siden av Heer barneskole. Opprinnelig var skansen et tredelt anleg, som bestod av nordre, midtre og søndre batteri. Nordre batteri er ikke lenger i Forsvarets eie, men må likevel vurderes som en integrert del av anlegget.
Midtre batteri ligger ved en bratt skrent på østsiden av gamle Frognvei. En kort oppbygget adkomstvei fører inn på batteriplassen. Batteriet har innadgående vinkel og åpen siktlinje ut mot et oversiktlig, flatt landskap. Dette var den sentrale delen av Heer skanse, og i tillegg den mest kompliserte. Brystvernet på 43 m består av stenblokker, fjell og betong. Mellom kanonstandplassene er det åtte nedsprengte dekningsrom med ammunisjonsnisjer, et rekonstruert rekkverk og sidetrapper.
Søndre batteri ligger litt syd for det midtre batteriet. Det har et innovervendt, vinkelformet brystvern med 25 m frontlengde mot blant annet Ullerudhøyden. Batteriet er i hovedsak nedsprengt i fjell og i noen partier oppmurt. Brystvernet har torvdekket front. En adkomstvei er oppbygget til høyre fløy.
Nordre batteri, i dag kalt Bjerkelunden, ligger med front mot nordøst, på vestsiden av gamle Frognvei. Posisjonen er lavere enn Midtre og Søndre batteri. Denne delen av Heer skanse har det lengste brystvernet. Batteriets høyre flanke kantes med en skråning oppover, den venstre med en travers eller jordvoll. Siktlinjen er i dag dekket av løvtrær.
Historikk
Heer skanse, midtre batteri – betongstøpt brystvern.
1899: Fra 1899 behandlet en kommisjon spørsmålet om en forsterket og systematisk befestning av landtilgangene mot hovedstaden, med planer også for grenseområdene. Den nye befestningsplanen ble iverksatt etter et Stortingsvedtak i 1901.
1900–1901: Heer-anleggene ble bygget ut sydøst for Heer gård i perioden 1900–1901 som del av forsterkningene omkring Oscarsborg.
Heer nordre batteri skulle ha 6 feltkanoner. Brystvernet ble konstruert av jord med torvsatte indre skråninger. Bak kanonstandplassene var det en 3 m bred vollgang nedskåret i terrenget. Midtre batteri var bygget for 4 posisjonskanoner. Brystvernet målte 43 m. Kanonplattformene var 4 m brede med innbyrdes avstand på 10 m – ett av dem lå lavere enn de andre. Batteriets åtte ammunisjonsnisjer fikk tak konstruert av jernskinner, mursten, betong og Ruberoidisolasjon. Fra vollgangen førte trapper av bruddsten ned til ammunisjonsnisjene og rundt fordypningen var et rekkverk av jern. Søndre batteri ble bygget for tre posisjonskanoner og to feltkanoner. Brystvernet fikk høyder tilpasset det planlagte kanonmateriellet – 1 m for feltkanoner og 1,8 m for posisjonskanoner. Kanontypene var henholdsvis Krupp feltkanon og Schneider-Canet feltkanon.
Kringerud skanse ble bygget ut for seks mitraljøser i perioden mellom 1898–1902. Anlegget ble bueformet med oppmurte kanonplattformer. Området var innhegnet med en jernport og trådgjerde festet til jernstolper.
Anleggenes skyts og personell var ikke fast ved skansene. Både skyts og personell tilhørte 7. festningskompani av 2. festningsbataljon under Oscarsborg.
1914–18: Skansene var bemannet en kort periode under første verdenskrig.
fra 1960-tallet: Nordre batteri ble utskilt og solgt for etablering av Heer skole. Søndre og Midtre batteri forble Forsvarets eiendom og Heer Vel tok ansvar for vedlikehold.
2002: Forsvarsbygg overtok forvaltningen.
Vern
|
Fredede inv.: |
0 |
|
Totalt ant. inv.: |
8 |
|
Ant. inv. m/vern: |
1 |
|
Skansene med verneområde |
Heer og Kringerud-anleggene er en integrert del av Oscarsborg festning som dokumenterer en viktig periode i norsk historie med den generelle opprustningen på slutten av 1800-tallet, og kan også sies å ha symbolverdi knyttet til unionsstriden.
Anleggene er viktig for forståelsen av Oscarsborgs befestninger . Etablissementet er særlig interessant i forhold til de øvrige befestningsanleggene fra unionsstriden, fordi flere forskjellige konstruksjonstyper og interessante enheter her kan ses samlet. Det er videre interessant at flere typer befestningsanlegg er bevart innenfor et lite geografisk område med Oscarsborg festning Husvik, Kopås, Seiersten, Veisving, Kringerud og Heer.
Vernet omfatter fortifikasjoner med blant annet batteriplasser, murkonstruksjoner, kanonstandplasser, brystvern, voller, dekningsgraver, ammunisjonsnisjer, gjerder og batterivei og øvrige spor etter militær virksomhet innenfor angitt verneområde.
Merknad
Heer og Kringerudanlegget er ikke inkludert i «Kulturminnevernplan for Frogn kommune; del 1: Viktige kulturvernområder i Frogn» (1997). Planen viser 28 prioriterte kulturvernområder i Frogn. Seiersten er det eneste militærhistoriske anlegget som er inkludert ved siden av Oscarsborg. I Heer- og Kringerudområdet finnes det registrert en del automatisk fredede fornminner.
Det totale omfanget av vernet er gjort rede for i verneplan for Oscarsborg.
Kringerud mitraljøsestilling.
Heer skanse, søndre batteri – brystvern dekket av torv.
Kringerud mitraljøsestilling, standplassfundamenter.
Heer skanse, midtre batteri, dekningsgraver omgitt av rekkverk.
