|
Etablissementsnummer: |
072203 |
|
Etablissementsnavn: |
Håøya |
|
Etablert år: |
1892 |
|
Opprinnelig forsvarsgren: |
Hæren ved Kystartilleriet |
|
Nåværende funksjon: |
Forsvarets feriesenter |
|
Opprinnelig funksjon: |
Kystfort |
Opprinnelig operativ sammenheng
Håøya fort skulle hindre fienden å trenge inn Vestfjorden til Tønsberg, samt stoppe adgang til Melsomvik – som da var opplagshavn for den norske krigsflåten.
Fysisk miljø
Kongelig signatur.
Etablissementet Håøya ligger inne i Tønsbergfjorden dvs. i Vestfjorden vest for Nøtterøy. Området her er høyt og bratt.
Øya har et interessant bygningsmiljø, som står sjeldent helhetlig og godt bevart fra den første utbyggingsperioden fra 1890-årene. Her er endel trebygninger som bl.a. har sveitserstilpreg – typisk for tidens byggeskikk – samt noen bygninger med spesielt militært preg, eksisterende pussede murbygninger og eldre kabelmagasin som har kvaderstensvegger omgitt av jordvoller. Rundt på øya står en del uthus/naust av eldre dato, som er delelementer i det verneverdige miljøet – ikke alle disse er inventarført. Her er for øvrig en del fortifikasjoner bevart fra etablissementets tidlige periode. Miljøet har i tillegg beholdt en del interessante elementer og detaljer, som eks. stativ av jern for kamuflasjetrær, jernskjold, terrengtrapper, kanonstillinger, kongelig signatur hugget inn i fjell og jernbolter for transport av kanonmateriell o.a. langs gamle batteriveier.
Historikk
Siktlinje over Vestfjorden fra kanonstandplass på Håøya.
1890-tallet: En kommisjon ble nedsatt ved kgl. res. av 11. juni 1891 for å gi innstilling om forsvaret av Tønsberggområdet. Håøya ble kjøpt inn av Forsvarsdepartementet 1892 og 1895, med Håøyholmen, Håøya og Nordnes. Befestningssarbeider startet i 1892 med flere standplasser for tungt artilleri sprengt ned i fjell. Samtidig ble det bygget lyskastterrstasjon, magasiner og avstandsmåler (orograf) for artilleriet. Håøyholmen var tennstasjon for miner. Første øvelse fant sted i 1897. Håøya og Sundås stod i hovedtrekk ferdig uttbygget i 1900. Byggearbeidene fortsatte frem mot 1905. En del bygninger oppført: Kaserne, kommandosentral, brakker, arsenal med smie, befalsboliger, stall, uthus, brønner m.m.
1905: Tønsberg befestninger var i beredskap i forbindelse med den spente situasjonen like etter unionsoppløsningen. Under krisen i september var fortet fullt mobilisert.
1914–18: Håøya var bemannet gjennom hele første verdenskrig. I tillegg var det i perioder lagt ut minefelt.
1930-tallet: I 1936 ble hovedminestasjonen med orograf revet sammen med to siktestasjoner, vakthus, tennstasjon m.m.
1940–45: Fra mai 1940 bestemte tyskerene at bl.a. 12 cm batteriet på Håøya skulle demonteres og kanonene sendes til Rørvik. Brakker ble revet og flyttet. Gjennom annen verdenskrig fungerte Håøya som rekreasjonssted for soldater fra Østfronten.
1945-: Etter okkupasjonen var den militære virksomheten ved Håøya sterkt redusert. Over en periode ble øya leiet av Oslo kommune, til leirskole.
1980-tallet: I 1980-årene kom Heimevernet inn som bruker av nordre del. Sjøheimevernet brukte den gamle leiren, kaiene og enkelte lagre og verksteder. Øvrige bygninger istandsatt til feriested for Forsvarets personell fra Nord-Norge, FBT/Viken og Sjøforsvarets forsyningskommandos verkstedspersonell ved SFK/V – Horten.
1995: FD nedsatte en arbeidsgruppe som konkluderte med at Forsvarets eiendom på Håøya skulle bli feriesenter for alt tilsatt personell i Forsvaret.
1997: Avtalene med Sjøheimevernet ble sagt opp i 1997. Arealene brukes til øvelser for forskjellige avdelinger i Forsvaret.
2006–07: Minemagasinet rehabilitert, og enkelte av bygningene tilrettelagt for ferieformål.
2016: Håøyaferiesenter vedtas avviklet.
Vern
|
Totalt antall inventarer |
55 |
|
Antall med vern |
35 |
|
Antall fredete inventarer |
25 |
|
Antall inventarer med verneklasse 2 |
10 |
Håøya er knyttet til Tønsberg befestninger og var kjernen i et operativt system omkring Melsomvik opplagshavn og Tønsbergområdet. Anlegget dokumenterer en sentral periode i norsk historie og er også knyttet til unionsstriden i 1905.
Øyas bebyggelse er verneverdig i første rekke på grunn av et sjeldent helhetlig og interessant bygningsmiljø som står godt bevart fra den opprinnelige utbyggingsperioden 1890-årene. Her er også bevart endel fortifikasjoner fra etablissementets tidlige historie. Det militærhistoriske miljøet har stor opplevelsesverdi.
Vernet omfatter bygningenes eksteriør og alle spor etter militær virksomhet innenfor verneområdet.
Bolig for artilleriregnskapsføreren, inv.nr. 0015, bygget 1895.
Underoffiserboligene, inv.nr. 0016 og 0020 er to like hus oppført 1903.
Inv.nr. 0041 ble bygget i 1897 som forlegning og messe.
Verksted, inv.nr. 0001, bygget 1920.
Minesiktestasjon.
Kabelmagasin med kvaderstensvegger omgitt av jordvoller.
072203 Håøya
Verneverdige inventarer
Bygninger med fredet eksteriør
|
Inv.nr. |
Oppr. funksjon |
År |
|
0001 |
Verksted |
1920 |
|
0002 |
Bolig |
1895 |
|
0005 |
Bolighus |
1905 |
|
0006 |
Bolig for mineregnskapsfører |
1893 |
|
0007 |
Uthus |
1893 |
|
0009 |
Båtskur |
(u.å.) |
|
0010 |
Kabelmagasin |
1893 |
|
0012 |
Skur |
1916 |
|
0013 |
Våningshus med uthus |
1918 |
|
0015 |
Bolig for artilleriregnskapsføreren |
1895 |
|
0016 |
Underoffisersbolig |
1903 |
|
0020 |
Underoffisersbolig |
1903 |
|
0026 |
Krutthus |
1892 |
|
0027 |
Lager |
1927 |
|
0029 |
Bolig |
1912 |
|
0035 |
Sivilt uthus |
ant.1800-tallet |
|
0036 |
Sivilt våningshus |
1868 |
|
0041 |
Forlegning og messe |
1897 |
|
0042 |
Skur ved messe |
1898 |
|
0043 |
Kjøkkenbrakke og messe |
1897 |
|
0045 |
Sykestue |
1906 |
|
0046 |
Kommandantbolig |
1903 |
|
0050 |
Arsenal |
1901 |
|
0067 |
Skur |
(u.å.) |
|
0602 |
Dypvannsbrønn med hus |
1945 |
Bygninger i verneklasse 2
|
Inv.nr. |
Oppr. funksjon |
|
|
1001 |
Nordpynten, kaianlegg |
|
|
1002 |
Østre strandbatteri |
|
|
1003 |
Vestre strandbatteri |
|
|
1004 |
Orografstasjon |
|
|
1005 |
Østre, 12 cm kanonstand |
|
|
1006 |
Østre, 12 cm kanonstand |
|
|
1007 |
Vestre, 21 cm kanonstand |
|
|
1008 |
Vestre, 21 cm kanonstand |
|
|
1009 |
Kommandoplasser |
|
|
1010 |
Hovedforbindelseskasse |
|