Greåker fort

Etabl.nr.:	010504
Etabl.navn:	Greåker fort
Etablert år:	1903
Opprinnelig forsvarsgren:	Hæren ved Festningsartilleriet
Nåværende funksjon:	Nedlagt
Opprinnelig funksjon:	Grensebefestning

Opprinnelig operativ sammenheng

Greåker batteri ble etablert før unionsoppløsningen som en del av et større forsvarssystem av sperrefort og forberedte stillinger langs grensen i forbindelse med løsrivelsen fra unionen med Sverige. Etter Karlstad-overenskomsten som blant annet innebar opprettelsen av en nøytral sone langs grensen og demolering av etablerte sperrefort, ble det anlagt flere nye fort som erstatning for de ødelagte. I Sarpsborgavsnittet ble Greåker og Ravneberget fort etablert.

Fysisk miljø

Geværgalleriene sett fra siden.

Greåker fort ligger ved Sarpsborg. Landskap og omgivelser utgjør viktige deler av det militærhistoriske anlegget, med siktlinjer omkring forsvarsanlegget og gamle adkomstveier. Selve fortet er anlagt på en høyde med fjellanlegg, kanonstillinger og et stort buet overbygget gæværgalleri. Fjellanlegget har adkomst fra en dyp nedsprengt tørrgrav sentralt i anlegget. Kanonstillingene nås gjennom et trappesystem opp fra graven. Geværgalleriet fremstår som en buktende linje i landskapet og har betongstøpt tak og huggenstensvegger. Galleriet som gir utsyn til hele det omkringliggende området, er sjeldent i norsk sammenheng. Liknende gallerier finnes på Boden festning i Sverige bygget i samme periode.

Til Greåker fort hører også en leir som ligger på nordsiden av, og lavere enn, fortet. Her stod bygninger fra fortets første periode. Bygningene var utført i tre med sal- eller valmtak. Sammen med fortifikasjonene dannet de et interessant og tidsriktig militært miljø.

Historikk

Beliggenhet og utsikt fra Greåker fort.

1890–årene: Økende spenning i forholdet mellom Norge og Sverige blant annet som følge av Konsulatsaken i 1895.

1899–1901: Fra 1899 behandlet en kommisjon spørsmålet om en forsterket og systematisk befestning av landtilgangene mot hovedstaden. Planen innebar etablering av en fremskutt østre linje og forberedte stillinger for feltartilleri. Planen ble lagt fram for Stortinget i 1901 og igangsatt samme år.

1903: Batteriet ferdig utbygget nord for Greåker jernbanest. Det var bygget for fire feltkanoner, til dels nedsprengt i fjell, med fem dekningsrom og åtte ammunisjonsnisjer. Omkring batteriet ble det oppført pagefence-gjerde med dobbelt port. Batteriet var av permanent karakter.

1905: 7. juni vedtok Stortinget resolusjonen som medførte bruddet med Sverige. Den 31. august kom representanter for landenes regjeringer sammen i Karlstad for å forhandle om saker som berørte løsrivelsen. Den 8. september brøt forhandlingene sammen og begge land mobiliserte sine styrker langs grensen. Forhandlingene kom i gang igjen den 13. september og man nådde enighet den 23. Som et resultat av forhandlingene ble befestningene i den framskutte linjen ødelagt.

1907: Etter innstilling fra Militærkomiteen bevilget Stortinget i 1907 midler til etablering av to nye fort i Sarpsborggavsnittet: Greåker og Ravneberget fort.

1908: Fortet etablert med blant annet to 12 cm tårnkanoner.

1909–1945: I 1933 ble Greåkerfortet stilt i reserve. Fortet som opprinnelig hadde stor slagkraft, var på grunn av utrenede mannskaper og dårlig vedlikeholdt utstyr ikke i stand til å yte særlig motstand under tyskernes invasjon. I løpet av okkupasjonstiden ble skytset demontert og overflyttet til fort på Sør-Vestlandet.

1945–98: Forsvaret overtok fortet etter fredsslutningen. Østfold infanteriregiment nr. 1 har hatt Greåker som mobiliseringsområde og lager fram til tidlig på 1990-tallet da anlegget ble utrangert. Deler av fortet solgt fom. 1992.

2004: Geværgalleri ble fredet og forvaltningsansvaret for festningsverkene overdratt til Sarpsborg kommune.

Vern

Fredede inv.:	1
Totalt ant. inv.:	26
Ant. inv. m/vern:	7
Bygninger, fjellanlegget og spor etter militær virksomhet innenfor området.

Greåker fort har stor militærhistorisk interesse som del av et omfattende og viktig forsvarssystem mot Sverige. Dette er en interessant og viktig befestningslinje som må bevares helhetlig. Militæranleggene som ble bygget ut i denne perioden, har symbolverdi i forbindelse med nasjonens løsrivelse fra unionen.

Greåker etablissement har med sine fortifikasjoner og et utvalg av de eldre bygningene stor verneinteresse. Etablissementet representerer en konstruksjonsmessig spesiell variant innen denne kulturminnekategorien med blant annet et geværgalleri som er sjeldent i nasjonal sammenheng.

Vernet omfatter alle bygninger og spor etter militær virksomhet innenfor angitt område.

Anlegget ble fredet ved forskrift 06. 05. 04

Merknad

Greåker fort er regulert til spesialområde med formål bevaring etter plan- og bygningsloven.

Overbygd geværgalleri.

Geværgalleri, detalj.

Interiør i geværgalleriet.

Ammunisjonshus, inv. nr. 0011.

Magasinbygningene, inv. nr. 0017 og 0018.

Oppsynsmannsboligen, inv. nr. 0002.

010504 Greåker fort

Verneverdige inventarer

Bygninger med fredet eksteriør

Inv.nr.	Oppr. funksjon	År
0001	Fort med geværgalleri	ca.1910

Bygninger i verneklasse 2, eksteriør

Inv.nr.	Oppr. funksjon	År
0002	Oppsynsmannsbolig	1910
0003	Uthus	1946
0011	Ammunisjonsmagasin	(u.å.)
0012	Vakthus	1915
0017	Magasinbygning	1915
0018	Magasinbygning	1915