Se også verneplan for Fredrinksvern på www.verneplaner.no.
|
Etabl.nr.: |
070901 |
|
Etabl.navn: |
Fredriksvern verft |
|
Etablert år: |
1750 |
|
Opprinnelig forsvarsgren: |
Marinen |
|
Nåværende funksjon: |
Skolesenter mm. |
|
Opprinnelig funksjon: |
Flåtestasjon og galeiverft |
Opprinnelig operativ sammenheng:
Etableringen av Fredriksvern hadde sin klare bakgrunn i forholdet til Sverige. I løpet av 1600-tallet hadde Sverige etablert seg som en av Europas stormakter med en betydelig flåte. Forsvaret av Norge var i stor grad basert på styrken til kongerikenes felles flåte. For å sikre en base for flåten i Norge og for å kunne bygge nye skip, bestemte Fredrik 5. at det skulle bygges et verft med forsvarsverker i Norge. Valget falt på Fredriksvern på grunn av stedets strategiske plassering og gode havn med to utløp som lett kunne beskyttes. Stavern hadde i tillegg etablerte forsvarsverker ved fortet på Citadelløya.
Fysisk miljø
Hovedvakten, inv.nr. 0001.
Kommandantboligen, inv.nr. 0003.
Fredriksvern er anlagt etter modell av flåtebasen Holmen i København. Verftet ligger på et flatt område som begrenses av sjøen mot øst. Bygninger og anlegg var opprinnelig plassert bak en sammenhengende vollmur og grav med form av en tenaljert linje. Senere byggevirksomhet har utvidet etablissementet ut over vollmurene.
Anlegget omfatter 16 bygninger fra den første etableringen. Blant disse er Kommandanttboligen, galeiskurene som egentlig er sjaluppskur, hovedvakten, smie og brakker. På midten av 1800-tallet kom det til nytt krutthus, befalsmesse og plankekokeri. Bygningsmiljøet er som helhet meget godt bevart. Vollmurene med hovedporten er også intakte. Innenfor vollmurene finnes også de opprinnelig steinsatte plassene ved Kommandantboligen (inv.nr. 0003) og ved de tre sammenhengende bygninger (inv.nr. 0004, 0005 og 0006). Flere andre elementer fra verftet er også bevart. Kanalen ved Steinbrakka (inv.nr. 0024) ble bygget for å lette arbeidet med lasting av skipene. Det finnes også rester etter et solur, beddingene og et geværgalleri ved Corentin.
Utbyggingen av Fredriksvern fikk følger også utenfor vollmurene. Garnisonskirken ble innviet i 1756. I Stavern sentrum kan vi fremdeles se noen av brakkene som ble bygget som forlegning for mannskap, offiserer og håndverkere. Også deler av forterrenget er bevart som grøntområde.
Vollsystemet er fremdeles synlig, selv om senere byggearbeider har medført noen endringer. Foto: G. Berven.
Tyskerne bygget flere bygninger, både innenfor vollmurene og utenfor. Den mest særpregede blant disse byggene er det såkalte Soldathjemmet (inv.nr. 0065) fra 1942. Bygningen var opprinnelig et trefløyet anlegg med kinosal og flere kjøkken. I dag er deler av bygget gjort om til kontorer og undervisningsrom. Bygningen er som helhet godt bevart med en del opprinnelig panel og dører. Nye vinduer og utvendig panel er gode kopier.
I forbindelse med utvidelse av skolevirksomheten i Stavern på 1950- og 70-tallet ble det bygget ny spisesal og flere brakker for forlegning og undervisning. Flere av disse har fått en uheldig plassering tett inntil vollmurene.
Etablissementet Fredriksvern omfatter også grunnen på Citadelløya hvor de fredete forsvarsverkene og den fredete Stavernodden fyrstasjon ligger. Forsvarsverkene er overført til Statsbygg, mens fyrstasjonen eies av Kystdirektoratet.
Donjonen på Citadellet som ble restaurert i 1978 ble opprinnelig påbegynt i 1687. Det hadde imidlertid allerede vært et blokkhus på øya siden 1677.
Stavernodden fyrstasjon er et innseilingsfyr som ble opprettet i 1855. Eiendommen har vært i Forsvarets eie siden 1793. Dagens fyrstasjon kan imidlertid ikke sies å inngå i en spesiell militær sammenheng. Fyrbygningen i stein er et enetasjes bolighus med fyrrlykten i et tilbygg på hjørnet. Anlegget omfatter den tidligere fyrbygningen av gråstein, maskinhus, nyere bolig, uthus, naust, vei og landing, samt tufter etter naust og oljebod.
Brakke, inv.nr. 0035.
Steinbrakka, inv.nr. 0024. Foto: G. Berven.
Historikk
Kanalen med Steinbrakka og sjaluppskur i bakgrunnen. Bildet er tatt i 1903. Foto: A. Wilse.
1750: Det nødvendige areal innkjøpt og arbeidet påbegynt.
1791: Verftsområdet med befestning ferdig.
1807: Ytterligere forsvarsanlegg utbygd mot landsiden.
1818: Fastsatt ved kgl.res. av 21.11.1818 at Horten skulle bli den framtidige hovedstasjonen for den norske flåten.
1864: Selv om utbyggingen av Karljohansvern startet i 1821, fortsatte Stavern som hovedstasjon for Flåten fram til 1864.
1896:Fredriksvern nedlagt som marinebase.
1896–1934: Etter nedleggelsen ble Fredriksvern brukt som øvelsessted for Krigsskolens kadetter.
1918–1934: Festningsartilleriet overtok Fredriksvern som ekserserplass.
1940–1945: Okkupasjonsmakten oppførte en rekke bygninger blant annet en rekke brakker og Soldathjemmet.
1934–98: Luftvernregimentet opprettet ved hærordningen av 1934. Regimentet overtok Stavern som standkvarter. Aktiviteten fortsatte etter krigen, da i regi av Luftvernartillleriets skole- og øvingsavdeling. Stasjonen har senere endret navn en rekke ganger og kalles nå Luftforsvarets skoler Stavern (LSS).
2002: Den militære aktiviteten avviklet.
Fredriksvern ble bygget som et befestet verft. De gjenstående galeiskurene er rester etter en opprinnelig lengre rekke. Foto: G. Berven.
Vern
|
Vernestatus: |
Fredet og verneklasse 2 |
|
Totalt antall inv.: |
76 |
|
Antall inv. med vern: |
45 |
|
Eksteriør og interiør på bygninger, voller, plasser, veier, grøntanlegg, bro, kanal, solur og bedding |
Fredriksvern verft har flere administrativt fredete bygninger og er nevnt i St.meld. nr. 54 (1992–93) som et av våre nasjonale festningsverk.
Det befestede verftet er et av våre best bevarte militære anlegg fra 1700-tallet der de aller fleste elementer fra den opprinnelige utbyggingen er bevart. Vollmurene, graven, de særegne bygningene, sjaluppskurene og øvrige spor etter verftsdriften gir anlegget stor historisk kildeverdi.
Fredriksverns plass i historien som hovedbase for Marinen fra 1750 til 1864 og stedets fortsatte militære bruk, gir etablissementet betydelig militærhistorisk verdi.
Vernet omfatter foruten de nedenfor nevnte inventarnummer alle spor etter militær virksomhet innenfor verneområdet. Inntil det foreligger en egen verneplan for etablissementet, er verneområdet identisk med dagens eiendomsgrensene.
Merknad
Riksantikvaren har på grunn av Stavernodden fyrstasjons miljøverdi innlemmet fyrstasjonen i Nasjonal verneplan for fyrstasjoner og fattet vedtak om fredning den 9. juli 1997. Fredningen omfatter nærmere angitte bygninger og et avgrenset område.
Bygningene som utgjør Citadellet forvaltes av Statsbygg. Forsvaret eier grunnen. Bygningene med omliggende areal er omfattet av vern.
Citadelløya, i bakgrunnen ses fyrstasjonen. Citadelløya utgjorde opprinnelig en del av forsvarsverkene, men bygningsmassen er i dag forvaltet av Statsbygg. Fyrstasjonen er inkludert i Nasjonal verneplan for fyrstasjoner. Foto: G. Berven.
Foto: Riksantikvaren.
Inventar med vern
Liste over vernete bygninger og anlegg er oppdatert i verneplan for Fredriksvern verft.
