Fredrikstad festning

Se også verneplan for Fredrikstad festning på www.verneplaner.no.

Etabl.nr.:	010601
Etabl.navn:	Fredrikstad garnison
Etablert år:	1663
Opprinnelig forsvarsgren:	Hæren
Nåværende funksjon:	Nasjonalt festningsverk, museum, rekreasjonsområde, kulturarena.
Opprinnelig funksjon:	Festningsby

Opprinnelig operativ sammenheng

Fredrikstad ble grunnlagt i 1567 etter at svenske tropper hadde brent Sarpsborg lenger inn i Glommas søndre løp. Under Hannibalsfeiden ble det bygget en provisorisk festning – en jordvoll med vanngrav rundt. Etter avståelsen av Båhuslen økte behovet for sterkere forsvarsverk. I 1663 godkjente Fredrik 3. en plan om en sterkere befestning som innebar etablering av tre bastioner mot landsiden og to halve hjørnebastioner nærmest Glomma. Planen var trolig utarbeidet av ingeniør og offiser Wyllem Coucheron.

Fysisk miljø

Vollport mot Glomma.

Fredrikstad byfestning , eller Gamlebyen, er et halvt stjerneformet anlegg som ligger vakkert til ved Glommas østside, nær elvemunningen ut mot ytre del av Oslofjorden. Glomma deler seg her i to løp, Vesterelven og Østerelven.

Festningen utgjør en såkalt flankert vollpolygon med festningsvoll. Den er en vollfestning, som har bastioner og en sammenhengende vollgrav med raveliner. Vollene er hovedsaklig av jord og fortifikasjonsprofilene tilsvarer det «gammelnederlandske system», med hovedvoll og foranliggende lavere voller. Hovedverkets utenverker består av raveliner og vollgrav. Mot elven er festningen kantet med voller av jord og sten. Her finnes også noen porter. Mot vollgraven ligger portene ved kurtinene og er tilknyttet ravelinet som et mellomverk. Festningsprofilen er blitt oppstrammet i senere år.

Gamlebyen ligger innenfor Fredrikstad festning med lav og tett bebyggelse som omfatter tre- og murbygninger i en eller to etasjer. Den militære bebyggelsen utgjør viktige deler av det gamle bymiljøet, med alt fra hele kvartaler til enkeltbygninger. Etablissementet omfatter bygninger fra fire århundrer, i hovedsak av mur, med pussede og upussede fasader, av tegl og grov gråsten. Takformene varierer mellom saltak, valmtak og pyramidetak, og de er i all hovedsak tekket med rød tegl.

Det er bevart tre bygninger fra 1600-tallet: Ved elven står det ruvende Grunnmurede provianthus (inv. nr. 0002) som er byens eldste bygning. Fra 1600-tallet er også Vollportvakten og Gamle spisesal nordøst i byen. Flere bygninger finnes bevart fra utbyggingsperioden på 1700-tallet og de bærer preg av sine tidligere funksjoner: En stor infanterikaserne av tegl ved bytorvet, fire enkeltbygninger langs festningsverkene i nordøst og en omfattende del av Gamlebyens sørligste kvartaler. Blant disse er eksempelvis to kruttårn og Slaveriet som har gråstensfasader, det omfangsrike Tøyhuset av tegl og den opprinnelig sivile, hvitkalkede Kiørbogården lengst syd i Tollbodgaten

Garnisonsbyen sett fra øst. Foto: Kjetil Rolseth.

Bygninger fra 1800- og 1900-tallet ligger spredt, primært i de ytre kvartalene. Dette gjelder et ekserserhus ved kirken, en liten offisersvakt ved Slaveriet, to hvitkalkede bygninger (Ingeniørgården og Vollmesterboligen) på prins Fredriks bastion, og i tillegg noen bygninger i de nordligste kvartalene.

Fredrikstad festning hadde forøvrig tidligere også en del ytre fortifikasjoner. Som festningens utenverker lå de detasjerte fort Kongsten, Isegran og Cicignon på tre sider. Fortifikasjonene er i dag bare delvis bevart, og bare Kongsten ligger tilnærmet komplett. Deler av Isegran fort kan ses tvers over elven, Cicignon kan spores som del av parkanlegg, mens Kongsten fort ligger på en høyde 500 m østover med forbindelse til festningsbyen via en forbindelsesvei kalt «Den dekkede vei». Etablissementet Fredrikstad garnison omfatter festningsverket med blant annet syv porter, vollgrav, fem bastioner, fire raveliner og viktige deler av den gamle bybebyggelsen.

Grunnmurede provianthus, inv. nr. 0002.

Kruttårn på prinsesse Charlottes bastion – inv. nr. 0023.

Historikk

1567: Fredrikstad grunnlagt i kong Fredrik 2. s regjeringstid, etter at svenske tropper hadde brent Sarpsborg. Den nye byen ble etablert ved østre bredd, nærmere Glommas munning.

1643–1660: Omkring 1643–45 skal Fredrikstad ha vært forsynt med en provisorisk voll omkring byens landside. Fra 1658 fikk Fredrikstad økt strategisk interesse idet Norge mistet Bohuslän med Bohus festning. Fredrikstad måtte da sikres med et permanent forsvarsverk. I 1660 hadde byen ved Glomma også fått egen kommandant.

1663–1716: Befestningsplaner av ingeniøroffiseren Willem Coucheron ble approbert av kong Fredrik 3. i 1663. Fredrikstad festning ble snart ansett som et av Norges betydeligste forsvarsverker, med magasiner for den sønnenfjeldske del av hæren og flåten. I festningens viktigste periode hadde den 200 skyts og skulle disponere opp til 2000 soldater. I tilknytning til hovedfestningen ble det bygget flere utenverker: Akerøy fort ble anlagt mot sjøen i 1664, og i de nærmeste omgivelsene ble hovedfestningen forsterket med Isegran, Kongsten fort, Cicignon-batteriet og Huth fort. Isegran som ligger på en øy i Glomma tvers overfor byfestningen, ble gjenetablert som fort for å bestryke østre elveløp fra 1670-tallet. Øst for hovedfestningen ble Kongsten fort bygget ut, først provisorisk fra 1677, og fra 1680-årene med permanente anlegg etter general Cicignons planer. Cicignonbatteriet ble anlagt ved nordvestre elvebredd i 1704. Senere ble også Huth fort etablert med oppgave å forsvare vestre elveløp.

1716: Fredrikstad festning var Tordenskiolds base under operasjonene på Bohuslänkysten.

1737–47: I 1737 ble en betydelig utvidelse planlagt for Fredrikstad festning der Kongsten skulle utgjøre det nye anleggets kjerne. De store utbyggingsplanene ble imidlertid skrinlagt. Istedet ble Cicignonbatteriet utbedret i perioden 1741–1747.

1760-tallet: En stor bybrann rammet festningen i 1764. Kun et fåtall bygninger sto tilbake: Vaktstuene, kruttårnene og arsenalbygningene. Murtvangen ble opphevet i 1767 fordi byens befolkning valgte å bosette seg i forsteder utenfor byen.

1807–1872: I 1807 er ytterligere befestninger omtalt i forbindelse med Fredrikstad: Hestehagen ved Trosvikstanden, Vaterland og Werle-batteriet. I august 1814 rettet svenske tropper et angrep på en redusert Fredrikstad festning , som måtte overgis etter noen dagers kamp. Samme år begynte svenskene å forsterke og utbedre festningsverkene ved Fredrikstad. I mars 1815 rykket nordmennene inn igjen, med en bataljon av Nordenfjeldske Regiment. Fra 1861 ble garnisonen redusert. Fra 1869 ble det holdt rekruttskole i Fredrikstad. I 1872 ble det vedtatt at Kongsten og Huth skulle være uten beredskap, og at en del grunn og bygninger kunne selges.

1897–1910: I 1897 flyttet feltartillerikorpset til Christiania. Tilbake ved Fredrikstad festning var en offiser, en underoffiser, to overkonstabler og seks mann, men ingen vakt eller post. Forening til Fæstningsvoldenes Forskjønnelse ble dannet samme år. Fredrikstad og Fredrikshald minedetasjement opprettet i 1899 med Isegran som hovedbase for mineforsvaret av Svinesund og Glommamunningen. Posisjons- artilleriibataljonen fikk standkvarter ved Fredrikstad fra 1902. Sammen med Kongsten ble festningen lagt ned som aktivt militært anlegg fra 1903. I 1909 ble Cicignon fort overført til kommunen og ble et nytt boligområde. Den gamle forstaden med jernbanestasjon hadde vokst til et nytt bysentrum med 15. 500 mennesker i 1910. Festningsbyen hadde omlag 1500 beboere, noe som medvirket til bevaringen av Fredrikstad festning og Gamlebyen.

1930–1940: Fredrikstad festning med bebyggelse ble listeført som administrativt fredet. Kongsten fort ble åpnet for allmenheten i 1931. Frem til 1934 lå Fredrikstad mineforsvar ved Isegran fort.

1980-tallet: Brakkesletten mellom festningsbyen og Kongsten bygget ut, blant annet med en ny befalsforlegning i 1983 og befalsmesse i 1987–88. Restaureringsplan for festningsverkene ble lagt fram 1987.

1990-tallet: Regjeringen bevilget midler til en større restaurering av festningen. Dette omfattet oppstramming av festningsprofil, gjenskaping av vollgravsystem med ravelin og broer, fjerning av vegetasjon m. m. Arbeidene pågikk i perioden 1991–1994. Fredrikstad Museum bruker militære bygninger til utstillinger og lager.

2002: Fredrikstad kommandantskap nedlagt og Forsvarsbygg ved Nasjonale festningsverk står i dag for forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling.

Vern

Verneklasse:	1
Totalt ant. inv.:	44
Ant. inv. m/vern:	34
Bygninger og fortifikasjonssystem

Fredrikstad er en festningsby i europeisk klasse. Den befestede byen har hatt en sentral rolle i Forsvarets virksomhet gjennom flere perioder fra 1600-tallet til i dag, og er blant anleggene som i St. meld. nr. 54 (1992–93) blir regnet som nasjonale festningsverk.

Etableringen av Fredrikstad festning har vært avgjørende for Fredrikstad bys opprinnelse, idet den første bydannelsen skjedde i form av en byfestning. Dette er en meget spesiell byform, som blant annet har stor byplanhistorisk interesse. Festningen utgjør et sjeldent helhetlig og interessant miljø, med en stor opplevelsesverdi. Den gamle bybebyggelsen har til dels høy alder og er meget godt bevart. Bygningene representerer flere stadier i festningens utvikling og lange historie. Sammen med fortifikasjonene utgjør den militære bebyggelsen svært viktige deler av miljøet på Fredrikstad festning . Etablissementets bygninger, fortifikasjoner og miljø har derfor en meget høy bevaringsverdi.

Vernet omfatter bygninger samt alle fortifikasjoner, murkonstruksjoner, veier, plasser og vegetasjon innenfor verneområdet.

Kiørbogården, inv. nr. 0012.

Merknad

Fredrikstad festning inngår i Stortingsmelding nr. 54 (1992–93). Følgende bygninger og anlegg på Fredrikstad festning er administrativt fredet: 0001, 0002, 0003, 0004, 0005, 0006, 0007, 0008, 0010, 0011, 0012, 0013, 0014, 0014, 0015, 0016, 0017, 0019 ,0021, 0022, 0023, 0024, 0025, 0026 ,0027, 0029, 1051 og 1052. Dette gjelder også alle voller, bastioner, murer, graver og glacier.

Listen over verneverdig bygg og anlegg er oppdatert i henhold til verneplanen for Fredrikstad.

Situasjonsplan 1718.

Inventar med vern

Bygninger med verneverdig eksteriør og interiør med arkitektoniske detaljer

80477_46_01_d.jpg	Bygninger med verneverdig eksteriør og interiør med arkitektoniske detaljer, FKP verneklasse 1
Inv.nr.	Oppr. funksjon	År
0001	Det gamle slaveri	1731
0002	Det grunnmurede provianthus	1674–91
0003	Sprøytehuset	1700
0004	Offisersvakten	1828
0005	Kruttårnet på prins Georgs Bastion	1736
0006	Bakeribygningen	1764
0007	Tøyhuset	1775
0008	Laboratoriet	1726
0009	Münsterhuset	1725
0010	Kommandantboligen	1768
0011	Ekserserhuset	1808
0012	Kjørbogården	1765
0013	Ingeniørgården	1868
0015	Vollmesterbolig	1868
0017	Infanterikaserne	1788
0018	Uthus til infanterikasernen	1788
0019	Kommisjonsgården	1834
0021	Vollportvakten	1695
0022	Ravelinvakten	ca. 1740
0023	Kruttårn, prinsesse Charlottes bast.	1736
0024	Artillerigården	1733
0025	Undervisningsbrakke	1895
0026	Gammel spisesal	1895–97
0027	Marketenteri	1838
0029	Artillerismien	1746
0030	Uthus til verkstedbygning	1900
0031	Tennishuset	1900
0033	Kommandantens uthus	1832
0034	Kjørbogårdens sidebygning	1767
0756	Vollportbroen	1695
1053	Prins Georgs halvbastion	1666
1054	Søndre kurtine	1666
1055	Prins Christians bastion	1666
1056	Østre kurtine	1666
1057	Prins Fredriks bastion	1666
1058	Vollportkurtinen	1666
1059	Prinsesse Charlottes bastion	1666
1060	Nordre kurtine	1666
1061	Gyldenløves halvbastion	1666
1062	Antonettes batteri	1666
1063	Nordre redang	1689
1064	Platte batteri	1684
1065	Søndre redang	1689
1066	Brannbatteriet	1682
1067	Vollgraven	1663
1068	Søndre bjørn	1725
1069	Søndre kontregarde	1737
1070	Søndre ravelin	1748
1071	Østre ravelin	1748
1072	Vollportravelinet	1666
1073	Østre kontregarde	1753
1074	Nordre ravelin	1666
1075	Nordre kontregarde	1752
1076	Nordre bjørn	1709
1077	Kontreeskarpe, dekket vei, glacisS	1666
1078	Ferjeporten	1727
1079	Mellomporten	1727
1080	Kommandantporten	1684
1081	Nordre sortiport	1737
1082	Vollporten	1695
1083	Østre sortiport	1738
1084	Søndre sortiport	1731

Bygninger med verneverdig eksteriør, FKP verneklasse 2

Inv.nr.	Oppr. funksjon	År
0020	Kommisjonsgårdens uthus	1874/ 1970

010601 Fredrikstad garnison