Bjørnåsbatteriet

Opprinnelig operativ sammenheng

Som et ledd i arbeidet for å løsrive Norge fra unionen med Sverige ble det fra slutten av 1890-tallet anlagt en rekke fort og skanser langs grensen fra Svineseund i sør til Kongsvinger i nord. Befestningene skulle kunne stoppe et svensk angrep mot hovedstaden i tilfelle væpnet konflikt ved løsrivelsen. Forsvarslinjene ble lagt på øst- og vestsiden av Glomma, med sterke punkter i den framskutte linjen øst for elva og mer tilbaketrukne stillinger på vestsiden. Befestningene var delt inn i avsnitt. Bjørnåsbatteriet utgjorde en del av den tilbaketrukne linjen Moss–Råde.

Invendig tak i ammunisjonsnisjene.

Fysisk miljø

Bjørnåsen ligger lett tilgjengelig nord for Moss sentrum. Langs deler av den opprinnelige batteriveien er det oppført en del boliger. Denne delen av veien er asfaltert. Veien fortsetter deretter fram mot batteriet med det opprinnelige dekket som er jord. Siktelinjene er gode og man ser klart området batteriet skulle beherske – terrenget mellom kysten og Vansjø.

Batteriet har en samlet lengde på ca. 50 meter fordelt på to plan. De fire standplassene var klargjort for 10,5 cm kanoner. På hver side av det ca. 70 cm høye brystvernet finnes små dekningsrom med ammunisjonsnisjer.

I forbindelse med opprydding og istandsettelse på midten av 1980-tallet er bølgeblikket mellom ammunisjonsnisjenes tak og overliggende jord på brystvernet byttet og jernbanesvillene som danner taket i nisjene malt. Siktebordet med fundament ble satt opp påny. Fundamentet er støpt fast med en bred sokkel og bordplaten er festet med bolt. På brystvernet ble det satt opp to fastmonterte benker.

Historikk

Siktebord med utsyn over Vansjø.

1890-tallet: Nederlaget i striden om et eget konsulatvesen i 1895 førte til en forsert opprustning for å sette makt bak det nasjonale kravet om selvstendighet. Ute i befolkningen steg oppslutningen om Forsvaret som et våpen i arbeidet for selvvstendighet.

1899–1901: I 1899 ble det satt ned en kommisjon som skulle behandle spørsmålet om en sterkere systematisk befestning av landtilgangene mot Kristiania. Kommisjonens forslag ble lagt fram og godkjent i 1901. Arbeidet startet sommeren samme år.

1902: Bjørnåsbatteriet ferdig.

1905: 7. juni 1905 vedtok Stortinget resolusjonen som medførte bruddet med Sverige. Den 31. august kom representanter for landenes regjeringer sammen i Karlstad for å forhandle om saker som berørte løsrivelsen. Den 8. september brøt forhandlingene sammen og begge land mobiliserte sine styrker langs grensen. Forhandlingene kom i gang igjen den 13. september og man nådde enighet den 23. Som et resultat av forhandlingene ble befestningene i den framskutte linjen ødelagt.

1920-tallet: På 1920-tallet sank bevilgningene til Forsvaret dramatisk, noe som sammen med et fornyet fiendebilde gjorde at de fleste grensebefestningene ikke lenger ble brukt i øvelsesvirksomhet.

1984–86: Opprydding og istandsettelse utført av Moss og omegn forsvarsforening, Moss og omegn forsvarsforenings ungdom, Moss HV og Norsk Reserveoffiserforening avdeling Moss.

2004: Anlegget fredet.

2005: Anlegget ryddet og gjort tilgjengelig for publikum.

Vern

Bjørnåsbatteriet har som del av utbyggingen av en forsvarslinje mot Sverige fram mot unionsoppløsningen stor militærhistorisk betydning. Det enkle anlegget er framdeles i god stand. Selv om det er foretatt en del uheldig istandsettelse har batteriet framdeles stor miljø- og opplevelsesverdi, og anlegget har som helhet god opprinnelighet.

Anlegget er på grunn av dets historiske betydning et meget bevaringsverdig militærhistorisk landskap.

Vernet omfatter alle spor etter militær virksomhet innenfor Forsvarets eiendomsgrenser.

Anlegget ble fredet ved forskrift 06. 05. 2004.

På hver side av det ca. 70 cm høye brystvernet finnes små dekningsrom med ammunisjonsnisjer.

Ammunisjonsnisje.

010403 Bjørnåsbatteriet

Vernede inventarer

Bygninger med fredet eksteriør

Kilde: Truls Nygaard.