Solgt ut av Forsvaret i 2007.
Etabl.nr.: |
022002 |
Etabl. navn: |
Asker NIKE-batteri |
Etablert år: |
1959 |
Opprinnelig forsvarsgren: |
Luftforsvaret |
Nåværende funksjon: |
Nedlagt |
Opprinnelig funksjon: |
Rakettbatteri |
Opprinnelig operativ sammenheng
Den raske utviklingen innen flyteknologien stilte luftvernartilleriet overfor store utfordringer. Bombefly ble større, raskere og kunne angripe dag og natt fra store høyder. Jagerflyene fikk også stadige forbedringer. Den teknologiske utviklingen gjorde at det tradisjonelle luftvernartilleriet basert på kanoner ikke var tilstrekkelig. Fra USA kom det tilbud om et rakettsystem, NIKE, som Stortinget aksepterte i 1957.
Byggingen av NIKE-anleggene tok til i 1959 og rakettsystemene var operative fra 1960.
NIKE-batteriene besto av tre områder fordelt på forlegnings-, utskytnings- og radarområde. Raketten ble styrt fra bakken etter informasjon fra flere radarer som fulgte både raketten og målet. Sammen med stab og hovedkvarter som var plassert på Linderud i Oslo, utgjorde batteriene Nike-bataljonen. Øvrige batterier lå i Nes på Romerrike, Trøgstad og i Våler i Østfold.
Fysisk miljø
Husmannsplassen Øvre Rustans våningshus inv. nr. 0020.
Husmannsplassen Øvre Rustans låve inv. nr. 0022.
Asker batteri består av tre deler – forlegnings-, utskytnings- og radarområde – som ligger spredt, men innenfor et relativt konsentrert område i Vestmarka i Asker. Området preges av mindre og større åser dekket med barskog, med innslag av or- og askeskog i hellingene. Utskytningsområdet (B) ligger på det tidligere gårdsbruket Ø. Rustan. Våningshuset (inv.nr. 0020) og låven (inv.nr. 0022) er en del av anlegget. Forlegningssommråddet (A) ligger ca en km mot nord-vest. Radarområdet (C) ligger lengre sør på en høyde (ca. 450 moh) ved Hagahogget.
Utskytningsområdet består av en rekke bygninger for oppbevaring av raketter, drivstoff, aggregat, teknisk utstyr, brannberedskap, kommunikasjon og operasjonsledelse. Foran rakettlagrene finnes det framdeles tydelige rester etter transportnett, utskyttningssramper og lyskasteranlegg. I tilknytning til rakettlagrene ligger deknings- og kommandobunker og aggregathus. Alle øvrige tekniske installasjoner er fjernet. Området er likevel som helhet godt bevart med alle bygningstyper for utskytning, oppbevaring og vedlikehold intakt. Anlegget er konsentrert og gir en god forståelse av virksomheten som har funnet sted.
Radarområdet består av en sende- og mottakerbunker med radomer for mål- og følgeradar, samt enkelte bygninger for administrasjon. Bunkerne har gjennomgående høy grad av opprinnelighet, mens administrasjonsdelen som har gjennomgått en del endringer.
Antennehus inv.nr. 0047 i C-området.
Inv.nr. 0050 Radom.
Inv.nr. 0048 Bunker med ABC sluse i C-området.
Forlegning inv.nr. 0042 i C-området.
Arbeidshus inv.nr. 0012 i B-området.
Inv.nr. 0018 Aggregathus i B-området.
Historikk
1957: Stortinget vedtok å anskaffe NIKE-systemet fra USA.
1958: Arbeidet på NIKE-batteriene Våler, Nes, Trøgstad og Asker påbegynt. Hovedkvarter på Linderud i Oslo.
1960: Batteriene operative.
1990: NIKE-batteriene nedlagt.
1998: NIKE-anlegget brukt som lager og til dels som øvingsområde for Oslo og Akershus HV-distrikt 02. Forlegningsdelen solgt.
2004: Utrangert og overført til Skifte Eiendom for avhending.
2007: Rustan leir solgt til Løvenskiold Skog.
Vern
Fredede inv.: |
10 |
Totalt ant. inv.: |
|
Ant. inv. m/vern: |
18 |
Bygninger med verneområde |
Våptenteknologisk representerte NIKE-anleggene en betydelig utvikling. Daværende luftvern bygget på samme prinsipp som våpen fra slutten av 1890-tallet. Anleggene markerer derfor overgangen fra kanoner til missiler i det norske luftforsvaret og har således militærhistorisk verdi.
Asker batteri har bevart vesentlige elementer fra det opprinnelige anlegget. Rakett- og radarområdet har gjennomgående høy grad av opprinnelighet. Teknisk utstyr er fjernet, men bygningene, veinettet og oppskytningsplassene gir fremdeles et klart bilde av virksomheten som har holdt til på stedet.
Forlegningsområdet består av typehus som har gjennomgått en del endringer. Bygningene er typisk for forlegninger fra etterkrigstiden, men bedre eksempler er bevart andre steder. Dette området er derfor ikke inkludert i vernet.
Vernet omfatter bygningenes eksteriør og spor etter militær virksomhet innenfor eiendomsgrensene som avmerket på kartet. Hangar inv. nr. 1054 omfattes også av interiørvern.
Bygningene ble fredet ved forskrift 06.05.04.
Vaktbu inv.nr. 0030 B-område.
B-områdets portvakt inv.nr. 0011.
Utskytningseksjon 1, til venstre utskytningsrampe i betong med skinner for utkjøring av rakettene før utskytning, til høyre 400 V aggregathus med bunker bak.
Verneverdige inventar
Bygninger med fredet eksteriør og interiør med arkitektoniske detaljer
Inv.nr. |
Oppr. funksjon |
År |
1054 |
Utskytingseksjon 1 |
1959 |
0050 |
Radom (m/interiør) |
1970 |
Verneklasse 2
Inv. nr. |
Oppr. funksjon |
År |
0042 |
Forlegning (ev. m/ interiør) |
1959 |
Bygninger med fredet eksteriør
Inv.nr. |
Oppr. funksjon |
År |
0011 |
Vakt |
1963/1983* |
0012 |
Arbeidshus |
1963 |
0015 |
Arbeidshus |
1959 |
0017 |
Monterin/prøvebygg |
1959 |
0018 |
Generatorbygg |
1959 |
0019 |
LTC-vogn med hus |
Ukjent |
0047 |
Antennehus |
1959 |
0048 |
Bunker (m/ABC sluse) |
1959 |
Verneklasse 2
Inv.nr. | Oppr. funksjon | År |
---|---|---|
0014 |
Arbeidshus |
1959 |
0020 |
Beredskapshus (opr. våningshus) |
Ukjent |
0022 |
Beredskapshus (gammel låve) |
Ukjent |
0029 |
Generatorhus for U2 og U3 |
1963 |
0030 |
Vakt for U2 og U3 |
1963 |
1055 |
Utskytningsseksjon 2 |
1959 |
1056 |
Utskytningsseksjon 3 |
1959 |
022002 Asker NIKE-batteri
022002 Asker NIKE-batteri
* Det er opplyst at vaktbua ble revet og erstattet med en ny samme sted i 1983.