Kilder og litteratur

Kilder

Riksarkivet

Riksantikvaren

Forsvarsmuseet

(u. n. ) – Norges største kystfort, [upubl. ms. ] Harstad 1994.

FBTN – Setermoen: utkast til forenklet etablissementsplan. Harstad 1995.

Harbitz, Georg Prahl – Bergens befestningers historikk 1895–1929 [avskrift i Forsvarets overkommandos arkiv]. Bergen ca. 1929.

Harila, Kjell – Orientering om Ramsund orlogsstasjon [upubl. ms. ], 1993

Heitmann, O. – Setermoen ekserserplass: De første årene [upubl. ms. ], 1971.

Myrlund, B. – Korshavn og Porsøy torpedobatteri [upubl. ms. ] 1998

Norsk Telemuseum – Div. arkivalia om Rundemannen.

Litteratur

(u. n. ) – Vatneleiren 1940–1990: Hærens transportkorps skole og øvingsavdeling. Stavanger 1990.

(u. n. ) – GSV 75 år. Grenseposten [internavis for GSV]. Svanvik 1996.

(u. n. ) – Vefsn bygdebok, bind III og IV. Vefsn hhv. 1977 og 1988.

Andersen, Arnt Tore – Krigstid og fangeliv på Ørland 1940–1945. Beograd 1997.

Andersen, Trygve – Finnmark landforsvar 1944–94. Alta 1994.

Anthonisen, Bent Bågøe – Hanstholm-fæstningen: Nordeuropas største fæstningsanlæg fra 2. verdenskrig. Ringkøbing 1985.

Arheim, Tom (et. al. ) – Fra Spitfire til F-16: Luftforsvaret 40 år 1944–1984. Oslo 1984.

Asbjørnsen, Øivind – Det norske luftvernartilleris historie. Oslo 1983–85.

Berge, Kjell-Ragnar – Fronten er kysten! Oversyn over tyske festningsverk i Sogn og Fjordane 1940–45. Førde 1995.

Bergflødt, Chr. (red. ) – Fjell festning: et 50 årsminne. Sotra 1995.

Bernhoft, J. C. – Troms Infanteriregiment nr. 16. Særtrykk av Norsk Militært Tidsskrift 1933

Bragstad, Jakob – Fjordane infanteriregiment nr. 10 i gamal og ny tid. Oslo 1996.

Bratberg, Terje – Trondheim byleksikon. Trondheim 1996.

Calmeyer, O. M. – Kristiansand befestningers historikk. Kristiansand 1927.

Christiansen, C. – Marinens tilstedeværelse i Kristiansandområdet gjennom 300 år. Kristiansand 1988.

Eidnes, Asbjørn – Byggeskikk i Harstad. Harstad 1997.

Eidnes, Asbjørn – Trondeneshalvøya i historia. Harstad 1995

Fagerland, T. E. (et. al) – Industristedet Glomfjord: Fra veidemark til kraftsamfunn. Bodø 1998.

FBTS – Verneplan for Bergenhus festning [høringsutkast; mai 1996], Oslo 1996.

Fiva, E. og Skeie, G. – Bodø hovedflystasjon: Noen trekk ved utviklingen. Nordland fylkes musums årbok 1998.

Fjeld, Odd T. – Kystartilleriet gjennom 150 år. Norsk Militært Tidsskrift 1981 (6): 269–292.

Fjeld, Odd T. – 28 cm trippel tårnkanon på Austrått fort . Ørlandet 1996.

Fjellvang, J. (et. al. ) – Arsenalet i Nord-Norge 75 år: 1918–1993. Uten sted 1993.

Fjørtoft, Jan Egil – Kanonene ved Skagerrak. Arendal 1985.

Fjørtoft, Jan Egil – Tyske kystfort i Norge. Arendal 1982.

Foreningen til bevaring av De Værdalske Befestninger – De Værdalske Befestninger; historiske forsvarsverk i Verdal fra istid til nåtid.

Forsgren, O. P. – Trekk fra Elvegårdsmoens ekserserplass' historie. Militært teknisk tidsskrift 1964 (3)

Forsvarsdepartementet – St. meld . nr. 54 (1992–1993): Nasjonale festningsverk, Oslo 1992.

Fortidsminneforeningen – Statens gamle bygninger. Fortidsminneforeningens årbok 1934.

Fossen, Kjell – Laksevågs historie, bd. 3. Bergen 1984–91.

Fuglerud, Thor – Ørland hovedflystasjons historie. Ørlandet 1995.

Fure, Trygve – Sør-Hålogaland Landforsvar. Infanteriregiment nr. 14. Oslo 1995.

Fylkeskonservatoren i Hordaland – Krigsminne i Hordaland [rapport]. Bergen 1989.

Gamst, Th. – En historisk orientering om Setermoen og Feltartilleribataljonen / Brigaden i Nord-Norge. Norsk artilleritidsskrift 1976: 3–19, 52–69 og 84–107

Gamst, Thorbein – Finnmark under hakekorset. Arendal 1984.

Grankvist, Rolf (et. al. ) – 300 år med Cicignon. Trondheim 1981.

Grimnes, Ole Kristian – Kampen om Hegra. Oslo 1980.

Grüner, H. – Beretninger om Norges befestninger. Kristiania 1902.

Gundersen, Børre Reidar – Agder forsvarsdistrikt: Agder Infanteriregiment nr. 7. Oslo 1998.

Hagen, Knut – Krigsfangene i 1945: Det svenske sykehuset i Fauske. Fauskeboka 1985.

Haneide, N. og Berggren, A. (red. ) – Fred i 50 år: 1945–1995. Skjold 1995

Hasvold, P. M. – Bardu: et tilbakeblik. Bardudalens første bebyggelse og senere utvikling med illustrasjoner og portrætter. Stavanger 1924.

Hegard, Tonte – Fredede hus og anlegg 4: Sør-Trøndelag. Oslo 1986.

Hegland, Jon Rustung – Marineholmens historie. En skildring av Sjøforsvaret i Bergens distrikt 1807–1962. Oslo 1966.

Hegland, Jon Rustung – Sjøforsvarets minevesen 1870–1970. Oslo 1971.

Helgesen, Jan-Petter – Kampen om Sola. Stavanger 1987.

Henriksen, Vera – Luftforsvarets historie, bd. I. Oslo 1994.

Historieutvalget ved Bardufoss flystasjon – Bardufoss flystasjon 50 år 1938–1988. Bardufoss 1988.

Jacobsen, Y. – Adolfkanonen på Trondenes. Norges forsvar 1993: 34–36.

Jakobsen, Einar – Festningen ved havet. Hundvåg 1997.

Jenssen, Oddvar (red.) – Det organiserte forsvar i Nord-Norge og Distriktskommando Nord-Norge 100 år. Harstad 1997.

Jensås, Hans Kristian – Trondheim som regional festningsby. Trondheim 1996.

Jørgensen, Arne og Per Jensen – Krigen 1940–45. Årbok for Tjeldsund 1990.

Kavli, G. – Norges festninger: Fra Fredriksten til Vardøhus. Oslo 1987.

Knudsen, J. I. (red.) – Fortifikasjonsetaten 300 år. Oslo 1988.

Kreyberg, Leiv – Frigjøringen av de allierte krigsfanger i Nordland 1945. Oslo 1946.

Larsson-Fedde, Torbjørn – Lista flystasjon 1941–1996 og Norberg fort 1942–1996. Farsund 1996.

Lian, J. E. – Tilbakeblikk. Griffen 1996 (1) [regimentsavis].

Lindebotten, John – Krigshistorie på Herdla Museum. Bergens Tidende 28. 04. 95.

Lundesgaard, Leif – Brigaden i Nord-Norge 1953–1995. Oslo 1995.

Lyngvi, Arne – Bomber over Laksevåg. Bergen 1991.

Matland, S. (et. al) – Harstad gjennom 90 år. Harstad 1994.

Melien, Tor Jørgen – Vakt og vern: Marinen og kystartilleriet 1914–1918. Forsvarsstudier 1995: 1.

Meyer, Fredrik – Hærens og Marinens flyvåpen 1912–1945. Oslo 1953.

Nagel, Kjell Dahl – Nordenfjeldske dragonregiments historie gjennom 300 år. Steinkjer 1995.

Neitzel, Sönke – Die deutschen Ubootbunker und Bunkerwerfen. Koblenz 1991.

Noach, Kjerstin Gjesdahl – Et byggemiljø: Trondheim 1800–1850. Oslo.

Nord-Trøndelag fylkeskommune – Verneplan for kulturmiljøer i Nord-Trøndelag. Steinkjer 1995.

Oldfelt, C. O. – Redegjørelse for virksomheten ved det Svenska Sjukhuset i Fauske, Norge. Nordisk Medisin 1946: 469–476.

Petersen, O. A. – Den militære innrykning i Bardu 1896–1904. Håløygminne 1948: 580–85 og –49: 1–11.

Ramberg, S. E. L. et. al. – Alta bataljons historie 1898–1995. Alta 1996.

Riksantikvaren – Verneplan for tekniske og industrielle kulturminner. Oslo 1998.

Rød, Knut og Julnes, Johan – Aukra gjennom tidene. 1995; Krigsår og fredsfeiring. Molde 1996.

Rønning Balsvik, R. – Vardø: grensepost og fiskevær, Vardø 1989.

Rønning, Anne Holden (et. al) – Glimt fra Ramsunds historie. 1995.

Sinding-Larsen, H. – Vardøen: De forskjellige befestningsanlegg frem gjennem tidene. Oslo 1937.

Sparre, C. – Norges sjøforsvar 1814–1914. Kristiania 1914.

Stava-Knutsen, Skådel (et. al) – Syreneset fort [rapport, Stavanger lærerhøyskole] Stavanger 1993.

Stensland, Trond – Norges sjømilitære opprustning 18955–1902 og forholdet til Sverige, Scandia 1995: 29–44.

Sundlo, K. – Nord-Hålogaland infanteriregiment nr. 15s historie, Bodø 1934.

Svendsen, Ola Øgar – Fredede hus og anlegg 2: Nord-Trøndelag, Universitetsforlaget, Oslo 1982.

Sælensminde, Ole Bjørn – Herdla: fra fredelig bygd til krigsskueplass, Herdla 1996.

Sørensen, Svein H. – Et nasjonalt minnesmerke, Sør-Varanger avis 27. 05. 1995.

Sørgaard, Knut – Julneset: friluftsområde med en spennende historie. Romsdals sogelags årsskrift 1994: 133–152.

Utgård, Per I. – Bodø hovedflystasjon 1945–1995. Bodø 1995.

Welle-Strand, Edvard – Feltliv i Nord-Norge. Kristiania 1908.

Wikstøl, Rune (red.) – Historiske linjer: Verneplan for Telenors bygninger og installasjoner, Telenor, Oslo 1998.

Willoch, G. I. (red.) – Vardøhus festning 650 år, Kystartilleri-nytt 1960 [spesialnr.]

Kart

Ordforklaring

Forkortelser fra Landsverneplanen

EBA – eiendom, bygg og anlegg

FD – Forsvarsdepartementet

FBT – Forsvarets bygningstjeneste

FBTH – Forsvarets bygningstjeneste/Hovedkontoret

FBTR – Forsvarets bygningstjeneste, Regionkontor, herunder:

FBTØ – Forsvarets bygningstjeneste, region Østlandet (lokalisert på Hamar), og:

FBTSV – Forsvarets bygningstjeneste, region Sør- og Vestlandet

FBTT – Forsvarets bygningstjeneste, region Trøndelag

FBTN – Forsvarets bygningstjeneste, region Nord-Norge

FDV – forvaltning, drift og vedlikehold

FIS – EBA – Forsvarets imnformasjonssystem om eiendommer, bygg og anlegg

FKP – Forsvarets kulturminneprosjekt

FMU – Forsvarsmuseet

FO – Forsvarets overkommando

FSJ – Forsvarssjefen

HER – Helhetlig eiendomsregister (egenskapsdel (database) i FIS – EBA)

LFM – lokal forvaltningsmyndighet (ansvarlig for FDV av EBA innenfor sitt område)

kml. – kulturminneloven

pbl. – plan- og bygningsloven

RA – Riksantikvaren

WERNA – kulturminnemodulen til FIS-EBA

Militære begreper brukt i Landsverneplanen

affutasje – Understell for kanonrør (jfr. lavett og rappert).

ammolager/-hus/-magasin – Bygning til oppbevaring av ammunisjon, gjerne omfattende sikret mot brann, innbrudd og bombenedslag.

aparelle/aprille – Oppkjørsel til standplass for skyts – batterivei.

artilleri – Ved overgangen til ildvåpen ble begrepet reservert som fellesbetegnelse for skyts med tilbehør av kaliber 20 mm og større. Videre betegner det den våpenart og det personell som betjener skytset, og læren om skytset med tilbehør, dets bruk og virkninger (etter Fjeld 1999).

Atlanterhavsvollen – Betegnelse på forsvarsrekke fra Biscaya til Kirkenes etablert av tyskerne under annen verdenskrig. Her finnes batterier av ulik størrelse, strandbefesninger og anlegg i fjell.

avdeling – militær enhet; begrepet sier i seg selv intet om størrelse og våpentilknytning.

bankett – Standplass bak brystvern for skyts eller geværskyttere.

barakke – Brakke, forlegning

bastei/rondell – Rundt el. halvrundt tårn i en befestningslinje (forløper for bastion).

bastion – Fremskytende kanonplattform i en befestningslinje, vanligvis med fire frie sider (to faser, to flanker. Halv-bastion: tre frie sider.

bastionsfestning – Festning med bastioner som gjensidig kan flankere hverandre, forbundet med kurtiner, ofte fire- eller fem-kantet polygonplan.

bataljon – I Norge den største taktiske enhet som settes opp med personell fra ett enkelt våpen.

batteri – Artilleristilling/avdeling, også selve standplassen og dekningsvoll/brystvern.

bestrykningsbatteri – Batteri med bestrykende eller raserende ild, dvs. at prosjektilbanen ikke på noe sted hever seg over målets topp, f. eks. mannshøyde. Lengden av den bestrøkne banen øker med prosjektilets utgangshastighet. I et kystartilleriforsvar vil man ha spesielle bestrykningsbatterier som behersker sannsynlige landingssteder for en angriper og de farvann som fører inn til slike steder. Et minefelt bør være beskyttet mot fiendtlig minesveiping ved hensiktsmessig plasserte batterier, anbragt i lav høyde over sjøen.

befal – Alle med befals grad, dvs. de mil. gradene f. o. m. sersjant eller kvartermester t. o. m. general eller admiral.

blendering – 1. Avskjermingsmur 2. Overdekket skuddsikkert rom for anvisere m. m. på skyteplass

blokkhus – Bygning i tømmer eller sten, innrettet til forsvar. Ofte oppholdsrom og forlegning for mannskaper.

bombe – Fellesbetegnelse for hule legemer fylt med sprengstoff eller annet ødeleggelsesmiddel.

bombesikker/-fast – Betegner bygninger/rom som skal tåle beskytning med krumbaneskyts.

borg – Bygningstype eller –kompleks oppstått som et produkt av middelalderens lensvesen, som vasallens befestede residens. Bestod opprinnelig av et befestet tårn, på fransk donjon eller eng. tower. Øverst en utkragende vektergang hvis brystning hadde krenelering (skyteskår) hvorfra man kunne slippe glødende sten eller kokende bek ned på angripere. Dette element ble borgarkitekturens mest karakteristeriske ytre kjennetegn, og var et yndet arkitektonisk motiv under historismen.

brystvern – Mur på festningsverk til beskyttelse av forsvarerne under strid, evt. jordvoll foran en skyttergrav eller kanonstilling for beskyttelse mot fiendtlig beskytning. Ved mer permanente verker kan brystvernet også være av sten eller betong.

bunker – Underjordisk anlegg, oftest av betong, som regel benyttet som kommandoplass, ammunisjonslager eller tilfluktsrom.

citadell – Kjernen i en befestning eller befestet by.

Corps de Garde – Vaktbygning, ofte med tilhørende arrestlokaler.

dekket vei – Vei som utgjør en del av kontreskarpen, beskyttet av brystvern.

dekning – Naturlig eller arrangert beskyttelse mot fiendtlig beskytning, f. eks. skyttergrav eller tilfluktsrom.

dekningsvoll – Voll av sand eller jord til beskyttelse av bakenforliggende verker.

demolere – Gjøre noe utjenlig som stridsmiddel.

depot – Tidligere brukt som betegnelse for en avdelings magasin med opplag av forskjellig slag, som bekledning, utrustning og bevæpning. Idag brukes gjerne betegnelsen magasin for intendanturmateriell, arsenal for våpenteknisk materiell og telthus for en mobiliseringsavdelings utrustning og utstyr.

deployere – Midlertidig stasjonere militære avdelinger.

detasjement – Militær styrke avdelt fra større enheter for å løse en selvstendig oppgave. Forholdsvis små styrker, for Hæren sjelden over en bataljons størrelse.

detasjert fort – Det enkelte fremskutte fort i en fortfestning.

donjon – Hovedforsvarstårn (jfr. citadell)

druer – Oppstillingsplass for fly, ofte med flybunker.

ekserserplass – Øvingsplass for militære avdelinger.

embrassyr – Skyteåpning, f. eks. i en kasematt.

eskadron – Kavaleriets taktiske enhet, svarende til batteri og kompani i andre våpen. Tidligere hadde man dragon- (rytter-) eskadroner, idag snakker man om stridsvognneksadroner.

eskarp – Den siden av festningsvollen/muren som vender mot fienden.

esplanade – Utjevnet og ubebygget areal mellom festningen og byen (jfr. glacis).

etablissement – Område disponert av Forsvaret, på eid eller leid grunn.

fase – To faser danner spissen i en bastion.

Feltartilleriet – Den våpenart som utdanner personell og setter opp avdelinger for feltartilleri og lett luftvernartilleri i Hæren.

feltmessig – Anpasset for strid, ikke permanent.

festning – Større stridsanlegg anlagt for å sinke eller stanse fiendtlig fremrykning. Kan også betegne en gruppe stridsanlegg som inngår i et samvirkende system, f. eks. Oscarsborg festning .

festningsmessig – Betegner en tyngre fortifikatorisk utbygging.

flanke – Sidene i en bastion nærmest kurtinen (hvorfra kurtinen kan bestrykes med flankerende ild).

flybunker – Hangar for et enkelt fly. Bygget for å bedre den passive sikkerheten på flyplassen, ved å ikke «legge alle eggene i en kurv».

fort – Taktisk enhet i en gruppe og/eller i et sjøforsvarsavsnitt, men det kan også være et selvstendig sperreelement på landfronten (sperrefort). I Norge er fort hovedsakelig bygget for Kystartilleriet. Som regel bygget i fjell og gir god dekning mot alle typer våpenvirkninger.

fredskrutthus – Bygning til oppbevaring av ammunisjon i fredstid. Ligger gjerne adskilt fra annen bebyggelse.

fremskutte verker – Verker som ligger foran hovedstillingen, og som skal tvinge angriperen til tidlig utvikling og sinke hans fremrykning.

garnison – Den troppestyrke som utgjør den faste besetning i en festning, by eller område.

geværgalleri – Dekket skytestilling med infanteriskyteskår, til nærforsvar av et større stridsanlegg.

glacis – Jevn skråning på utsiden av festningsgraven for å gi fritt skuddfelt.

haubits/morter – Krumbaneskyts; skjøt granater/bomber fylt med krutt.

granat – Artilleriprosjektil, som regel hult og fylt med sprengladning, og som ved hjelp av et brannrør bringes til å springe i mindre stykker enten ved anslaget eller over målet.

(grav)tambur – Flankeringsverk med infanteriskyteskår i festningsgraven til forsvar av denne.

grense(be)festning – Brukt om befestningene langs grensen mellom Sverige og Norge, anlagt i perioden frem mot unionsoppløsningen. Anleggene ble med få unntak nedlagt og demolert i henhold til Karlstadforliket.

hangar – Hallbygning til oppbevaring og vedlikehold av fly.

Heimevernet (HV) – Del av det organiserte Forsvaret, opprettet 1946, ledes av en generalinspektør med stab. Inndelt i Landheimevernet, Sjøheimevernet og Luftheimevernet.

hornverk – Utenverk bestående av to halvbastioner forbundet med mellomliggende mur.

hovedkvarter – Det sted der de høyeste sjefer og deres staber holder til.

Hæren – Landforsvaret, oppbygget som en kadrehær med et antall stående avdelinger. Ledes av en generalinspektør med stab.

ildledelse – Dirigering av ilden mot målet med etterfølgende ledelse av skytingen for at virkningen skal bli mest mulig effektiv.

infanteri – Hærens hovedvåpen, som kan settes inn i all slags terreng. Den taktiske enhet er bataljonen.

intendantur – Den fagmyndighet innen Forsvaret som bl. a. ordner med forpleining, bekledning, visse former for utrustning, drivstoff samt kvarter- og kontormateriell.

italiensk system – Bastionsfestningssystem med høye mur- eller steinkledte jordbastioner.

kaliber – Indre diameter for skytevåpen.

kanon – Komplett sammensetning av rør og affutasje.

kanonbrønn/-stand – Oppstøpt eller nedsprengt fordypning (grube) der kanonen står el. har vært montert.

kaponnier – Flankeringsstilling for forsvar av festningsgraven, ofte i kasematt.

kardesker – Kanonprosjektil som bestod av en sylinder fylt med blykuler, beregnet på levende mål. Brukt til nærforsvar, spesielt mot kavaleri.

kasematt – Hvelvet, bombesikkert rom for skyts, ammunisjon og mannskap. Tjener som beskyttet stridsstilling for infanteri og artilleri.

kaserne – Mannskapsforlegning

kavaleri – Den våpenart i Hæren som skal oppklare mot fienden og støtte infanteriet med stridsvogner og panservern. Mens det tidligere kavaleriet bestod av dragoner til hest, består det idag av fullt motoriserte stridsenheter.

kommandant – Øverste befalingsmann ved en festning

kommandoplass – Plass i tilknytning til et batteri hvorfra det gis instrukser til kanonbetjeningen. Fra ca. 1914 er kommandoplassene gjerne overdekket.

kompani – Avdeling på ca. 150 mann under ledelse av en kaptein eller major.

kontreeskarpe – Ytre skråning i vollgraven, mot glaciet, ofte med dekket vei.

kontregard – Utenverk foran bastion (f. eks. Hornverket på Akershus festning).

krenelering – Skyteskår (hakk) i brystvern som omgir vektergangen på toppen av en befestet bygning.

krutthus – I eldre tid betegnelse på magasin til oppbevaring av krutt, med svært solid (bombesikker) konstruksjon.

kurtine – Forbindelsesmur mellom to bastioner.

kystbatteri – Kanonbatteri ved kysten, til forsvar av sjøtilganger til en krigsviktig havn el. l.

kystfestning – Større kystbatteri, festningsmessig utbygget, gjerne med flere våpentyper representert, f. eks. luftvern og nærforsvarsstillinger.

Kystartilleriet – Våpengren opprettet 1899, idag en del av Sjøforsvaret (sammen med Marinen og Kystvakten). Opererer kystbatterier, torpedobatterier og minefelt.

laboratorium – Betegner i mil. sammenheng en bygning der det foregår behandling og vedlikehold av ammunisjon.

landtilgang – Veier og andre for Hæren fremkommelige traseer inn mot et militært mål.

lasarett – Militærhospital, gjerne feltmessig.

lavett – To-hjulet understell for kanonløp (rør), (jfr. affutasje).

leir – Område med brakker, hytter eller telt der militære avdelinger forlegges under tjeneste

Luftforsvaret – Våpengren opprettet 1944. Ledes av en generalinspektør. Har forløpere i de eldre våpengrenenes flyveavdelinger.

luftvernstilling – Kanon- eller mitraljøsestilling til bekjempelse av luftmål.

løpegrav – I eldre beleiringskrig graver som angriperne gravet for å trenge dekket inn på kort hold av målet for så å gå til stormangrep.

magasin – Bygning til oppbevaring, spesielt av intendanturmateriell. Formålet kan være spesifisert med prefiks, f. eks. mine-, furasje- m. fl.

magistrallinje – Ytre, øvre begrensningslinje langs bastioner og kurtiner.

Marinen – En av Sjøforsvarets avdelinger.

marinebase – Støttepunkt for Marinens fartøyer.

marketenteri – I eldre tid utsalgssted for varer som ikke hørte inn under den militære forpleining, til soldater i leir eller garnison, og som fulgte hæravdelingene under øvelse og i felt.

mine – Sprengladning plassert i en spesielt utformet beholder forsynt med tennanordning. Det sondres mellom land- og sjøminer. Sjøminer kan igjen inndeles i kontrollerbare miner og uavhengige miner. Førstnevnte kan avfyres fra en kontrollstasjon på land idet et sjømål passerer over.

minefelt – Minelagt område hvis hensikt er å forhindre gjennomfart av fiendtlige sjøstridskrefter.

missil – Prosjektil, rakettvåpen

mo – Hærens øvingssteder, f. eks. Setermoen, Helgelandsmoen. Populært, spesielt i eldre tid, også brukt generelt om et sted der den militære verneplikten avtjenes.

montalembertske system – Befestningssystem utviklet av den franske general Marquis de Montalembert (1714–1800), spesielt karakterisert ved en utstrakt bruk av integrerte kasematter for oppstilling av både infanteri og artilleri. Oscarsborgs hovedfort er det fremste norske eksempel på anvendelsen av det m. system.

musketer – Egentlig infanterist bevæpnet med muskett; brukt synonymt med infanterist (fotsoldat).

orillon – Fremspring på bastionsflanke for å dekke innenforliggende skyts.

oppklaring – Observasjoner og rekognosering bak fiendens linjer.

optisk signaltelegraf – System til forsendelse av meldinger, bygd ut i årene 1809 og –10. Systemet bestod av en serie bemannede stasjoner som stod i visuell kontakt med de nærmeste nabostasjonene. Hver stasjon oppsatt med en telegraf som bestod av en mast med to tverrstenger (rær) og seks klaffer. Klaffene kunne stå i to posisjoner, og slik danne ulike konfigurasjoner som mottageren kunne tolke etter en kjent tabell.

orlogsstasjon – Sjøforsvarets havneanlegg med tilhørende administrasjon, verksteder og lagre.

orograf – Avstandsmåler med vertikal basis, brukt i Kystartilleriet til posisjonsbestemmelse av sjømål. Oberst Stangs tre typer av orografer og senere oberst Eriksens var lenge enerådende innenfor det norske Kystartilleriet.

orografstasjon – Fremskutt stasjon for oppstilling av orograf med tilbehør; strålekart m. v. Posisjonsdata ble overført pr. telefon til ildledelsen.

palisade – Forskansning av spisse pæler, vanlig i forbindelse med vollgraven.

parapet – Brystvern på festningsvoll.

place d'armes – Samlingsplass for soldater for utfall (angrep) fra befestning.

rappert – Firehjulet understell for kanonløp (rør), (jfr. affutasje).

ravelin – Trekantformet utenverk foran kurtinen.

redang – Utadgående vinkel i en befestningslinje. Betegnelse for mindre trekantformet utenverk eller utadgående vinkel på en vollmur.

regiment – Høyere taktisk enhet innen de stridende våpen.

remonte – Unghest anskaffet til militær bruk før den er innridd. Innridningen foregår i en remonteskole el. –etablissement.

retransjement – Befestet område i eller utenfor hovedfestningen som rommer forlegninger, magasiner, staller etc. (eks. Hovedtangens retransjement).

revetementsmur – Beklednings-/støttemur for innenforliggende jordvoll.

rustkammer – Tidligere brukt om rom for oppbevaring og reparasjon av rustninger, håndvåpen o. l. Idag mest brukt om militærhistoriske samlinger av våpen o. a. militære effekter.

saliant – Bastionsspiss

samband – Forbindelse for overføring av tekst, lyd, bilder m. v. mellom to eller flere punkter.

Sivilforsvaret – Organisasjon under Justisdepartementet som skal planlegge og iverksette tiltak av ikke-militær art som skal forebygge eller råde bot på skade på sivilbefolkningen ved krig.

sjeté – Undersjøisk mur som skal forhindre inntrengning av fiendtlige sjøstridskrefter.

Sjøforsvaret – Våpengren bestående av Marinen, Kystvakten og Kystartilleriet.

skanse – Mindre festningsanlegg, oftest med jordvoller.

skansekurv – Flettet kurv fylt med jord e. l. til provisorisk forsterkning av dekning.

soldaterhjem – Velferdsbygning for soldater i de større leirene, drevet av frivillige organisasjoner. Vanlig i perioden ca. 1895 til første verdenskrig.

sortieport – Port i kurtinemuren.

sperrefort – Sterke befestninger lagt ved landtilganger for å forsinke eller hindre fiendens fremmarsj. Blant annet brukt som betegnelse på de fremtrukne anleggene bygget i perioden før og etter unionsoppløsningen.

splinthangar – Murkonstruksjon uten tak som skulle beskytte parkerte fly mot splinter fra evt. bombenedslag

standkvarter – Fast tilholdssted for militær avdeling

stilling – Område eller posisjon hvor en militær avdeling grupperer eller oppstiller sine våpen til forsvar. En stilling etableres gjerne slik at terrengfordelene utnyttes.

stridsanlegg – Militært anlegg til bekjempelse av fiendtlige mål.

stridsmidler – Våpen

stridsvogn – Helpansret beltekjøretøy med lukket tårn som vanligvis kan dreies 360 grader.

strålekart – Karttype utviklet av senere oberst B. Eriksen i tidsrommet 1906–12, til bruk i samvirke med orograf. Orografen hadde en stift som avsatte utmålt posisjon på kartet. Ut fra dette kunne operatøren lese av peilingen til målet og avstanden fra retningskanonen. (etter Fjeld 1999)

tambur – se gravtambur

telthus – Militært depot til lagring av materiell for en bestemt avdeling. Omfatter de tidligste militære lagerbyggene, gjerne oppstilt på kirkebakken.

tenalje – Innadgående vinkel i en befestningslinje. Betegnelse for mindre utenverk foran kurtinen med innadgående vinkel (-ler).

tenaljert linje – Sagtakket festningslinje med tenaljer, redanger m. m.

terreplein – Oppfylt nivå i en bastion.

tanksperring – Sperring som stridsvogner ikke kan passere.

torpedo – Selvdrevet, sylinderformet undervannsvåpen, propelldrevet. Maskinen, som regel en dieselmotor, forsynes med luft fra en medbragt trykktank.

Torpedovesenet – Tidligere våpen underlagt Marinen, opprettet 1870. I 1887 ble det opprettet to avdelinger; det aktive minevesen som omfattet det egentlige torpedomateriellet, og det passive minevesen som omfattet mine- og lysmateriell.

tropp – Underavdeling av kompani eller tilsvarende avdeling. I flertall: generelt om militære avdelinger.

tårnkanon – Kanon der assosierte funksjoner er lagt under bakkenivå, ofte fordelt på flere etasjer.

vollgang – Beskyttet vei på innsiden av vollen/ oppstillingsplass for skyts.

vollgrav – Tørr eller våt grav som ligger som et hinder rundt festningsmurer.

våpengren – Hæren, Sjøforsvaret, Luftforsvaret og Heimevernet er de norske våpengrener.

øvingsplass – Synonymt med ekserserplass.

øvingsanlegg – Stridsanlegg som ikke primært er innrettet på krigføring, men opplæring av personell.