De egentlige festninger har i regelen liten romkapasitet i form av kasematter og tårnrom i de enkelte forsvarsverker. Magasiner og husvære for mennesker og dyr ble derfor oppført i et omfang som var tilpasset festningens størrelse og strategisk/ taktiske oppgaver. Ofte ble også avdelinger av feltarmeen innlosjert i festninger for kortere eller lengre tid. I en viss grad er denne bebyggelsen preget av hensynet til ildsikkerhet og skuddsikkerhet, men skiller seg ellers ikke meget fra samtidens sivile bebyggelse i tre, sten og tegl. Unntak gjelder for bruk av utmurt bindingsverk og fagtømring, som ofte ble foretrukket. Det var en byggeskikk som offiserene kjente fra hjemsteder på kontinentet og som ble videre utbredt i Norge gjennom den militære virksomhet.
Etter vanlige behov i perioden var det i første rekke nødvendig med følgende enheter:
- vakthus (corps de garde)
- magasin (etterhvert differensiert etter formål)
- mannskapsforlegning
- offisersbolig
- staller
- brønn
- bakeri og bryggerhus
- smie
- krutthus
Listen kan kompletteres med en variert mengde bygninger, ofte med direkte paralleller i sivil bebyggelse. Det gjelder særlig familieboliger for fast tilsatt personale
