Attribueringsproblemet

Foruten bygningene selv er vår viktigste kilde til 1600- og 1700-tallets forsvarsbyggeri å finne i form av tegninger og dokumenter i det såkalte Ingeniørrbrigadens arkiv. En del av dette materialet er deponert hos Riksantikvaren og systematisert. Om man går gjennom en fortegnelse over de 1622 tegningene (Haugfos 1995), finner man sjelden tegnerens navn på forslags- og utkastmaterialet fra disse århundrene. Hvis en tegning er signert, er det som regel av den som godkjente prosjektet for oppførelse.¹ Lite synes å være gjort i ettertid for å knytte tegner og tegning sammen, og dette gjør det vanskelig for oss å vurdere den enkelte tegners fortjenester og hvordan den samlede innsats fordeler seg på de aktuelle gruppene. I mange tilfeller har tegningene imidlertid kvaliteter som vitner om skolering og inngående kunnskaper om tidens tekniske og stilistiske muligheter. Det sannsynliggjør at de er laget av ingeniøroffiserer, i og med at denne gruppen forvaltet de største ferdighetene innen tegnefaget inntil de akademisk utdannede arkitektene overtok på midten av 1800-tallet. Om arkitektene bragte en ny selvbevissthet inn i faget skal være uvisst, men tegningene synes ihvertfall å være hyppigere signert av opphavsmannen.