Under festningens aktive periode fikk man små tildelinger av midler til drift og vedlikehold, så det meste gikk til vedlikehold. Når det skulle bygges nytt ble dog de nødvendige penger bevilget, som for eksempel ved oppføringen av de to kasernebygninger. Forskjellige forhold, som det at Kongsvinger festning fra 1823 og gjennom det meste av 1800-tallet lå i en slags dvaletilstand med små midler til vedlikehold, gjorde at det heller ikke var råd til forandringer. Derfor ble alle overflødige bygninger revet, vedlikeholdspengene skulle brukes til dem man hadde behov for. I forhold til den bygningsmassen driften av en aktiv festning hadde behov for, er det derfor få tilbake. Omkring år 1900, da «Konsulatskonflikten» med Sverige tilspisset seg, ble det igjen investert i festningen, og fortene på Vardeåsen ble etablert. Kongsvinger festning og Vardefortet fremstår i dag som relativt intakte anlegg, selv om mange bygninger er forsvunnet. Bygningene som står på festningen og anleggene på Vardeåsen er lite forandret.
