Bindingsverk: Betegnelse på veggkonstruksjon hvor stolper satt med enn viss avstand utgjør den bærende konstruksjon. Stolpene holdes på plass med en bunnsvill (den de står på) og en toppsvill (som ligger hen over dem), som også er underlag for taksperrer. Imellom stolpene settes horisontale losholter og ved hjørnene skråbånd for avstivning. Mellomrommet mellom stolper og losholter/svill utfylles med vinduer, flettverk og lerklining, mursten i kalkmørtel (utmurt bindingsverk), eller annet. Ut- og innvendig kan bindingsverksveggen i tillegg være kledd med panel, eller kun ha panel innvendig. En moderne variant av bindingsverk er stenderverk.
Blank mur: Mur av mursten som ikke har fått noen heldekkende overflatebehandling.
Bjelkeanker: Beslag som brukes til å feste etasjeskillere av tre (f.eks. gulvbjelker) i murverket. Kan ved fukttilgang ruste og sprenge murverket.
Brannhud: En betegnelse for overflaten på en hardtbrent mursten. Ved brenning av mursten ved høy temperatur sintrer overflaten (overflaten så å si smelter) og danner en hinne som er motstandsdyktig mott vannintrengning og vind og vær. Denne brannhud blir ofte ødelagt ved fasaderensing med syrer og høytrykksspyling.
Farvet kalk: Hvittekalk tilsatt kalkekte farvepigmenter. Pigmentene utbløtes i vann før de tilsettes hvittekalken.
Farvet puss: Kalkmørtel til pussing innfarvet med maksimum 6 % kalkekte farvepigmenter.
Frescofarver: Kalkfarver eller farvepigmenter utbløtt i vann som males direkte på en frisk og våt kalkpuss.
Fullbrent mursten: Mursten som er brent slik at overflaten fremdeles er åpen og porøs. Suger lett vann og brukes til skilleromsvegger eller innervegger i en yttermur.
Gesims: Horisontalt dekorativt ledd mellom øverste del av en mur og takutspring.
Hardbrent mursten: Mursten som er brent ved så høy temperatur at overflaten lukker seg (den får en brannhud) og blir sterkere enn en fullbrent mursten. Brukes som fasademursten da den suger lite vann, er frostsikker og tåler stort trykk.
Halvstensmur: Massiv murstensmur hvor tykkelsen er lik murstenens bredde.
Helstensmur: Massiv murstensmur hvor tykkelsen er lik murstenens lengde.
Hvittekalk: Lagret kalk (kulekalk) som tilsettes så mye vann at den får en melkeaktig konsistens. Foretrukket kalk til hvitting.
Hydratkalk: Se melkalk.
Hydraulisk kalkmørtel: Vanlig kalkmørtel hvis egenskaper gjøres hydrauliske gjennom tilsetting av forskjellige stoffer som jurakalk, knust marmor, knust teglsten eller andre stoffer som gir kalken hydrauliske egenskaper. Hydraulisk kalk finnes også naturlig i naturen. Hydraulisk kalk kan herdne med vann og uten tilgang av luftens karbondioksyd samtidig som den er sterkere og tettere en vanlig kalkmørtel. Den er derfor velegnet til oppmuring eller pussing på utsatte steder som sokler, gesimser, vindusomramninger, piper og lignende.
Kalk: Kalsiumkarbonat (CaCO3). Grunnmateriale i kalkmørtler. Finnes i naturen, dog ikke i fullstendig ren form, brytes i blokker og knuses til knyttnæve store sten som brennes (sterk oppvarmning) i en kalkovn. I brenningsprosessen forsvinner vannet og karbondioksyden (CO2). Tilbake blir det kalsiumoksyd (CaO), som ved tilsetting av vann og sand blandes til mørtel for muring og pussing. Vanligvis leskes kalken, dvs den tilsettes kun vann hvorved de brente kalksten smuldrer og får en vellingaktig konsistens (våtlesket). Så lenge den leskete kalk står med vannet over seg, uten tilgang av luftens karbondioksyd, kan den oppbevares nærmest i uendelighet. Lesket kalk som står lenge og lagrer i dertil innrettede beholdere (gravet i jord eller lign) kaldes lagret kalk eller kulekalk. Ved lagringen synker ubrente kalkpartikler og andre urenheter til bunns, samtidig som kalkpartiklene konglomerer ned til 6.
Kalk-sement: Kalk-sementmørtler er vanlig kalkmørtel som blir forsterket med sement (det skal tilsettes min 30% sement for å ha noen effekt) og betegnes som KC-mørtler. Denne mørteltype er sterkere, mindre fleksibel og tettere enn en hydraulisk mørtel og anbefales ikke brukt i restaureringsmessig sammeheng. Kalking hefter ikke på denne type mørtler.
Kalkvann: Kalkvann er det vann som tilsettes den brente kalk og som kalken lesker med. Når den leskete kalk bunnfeller seg, legger vannet seg ovenpå kalken og lukker lufttett. Dette vann, kalkvannet, brukes til efterbehandling av blanke murer og pussete og kalkete overflater.
Kistemur: Betegnelse på en tykk, massiv murvegg murt med to vanger og utfylt mellomrom. Vangernes frie sider danner henholdsvis utvendig og innvendig side av muren. Det blir derfor gjerne gjort mer ut av utseendet på de synlige flater gjennom valg av sten og muringen med dem. Festningsmurer er vanligvis kistemurer.
Komposisjonsmaling: Komposisjons og oljeemulsjonsfarver er malinger, hvor bindmiddelet er sammensat av tørrende oljer emulgert i limoppløsninger av forskjellig slag. Opptørking skjer av to ganger, først fordamper vannet, derefter tørrer oljen. Disse farver har vært billigere å fremstille enn rene oljemalinger. De har god holdbarhet og krever lite forarbeide ved nymaling og gjenmaling.
Kulekalk: Våtlesket kalk som har lagret lenge (se kalk).
Limfarve: Består av kritt eller farvepigmenter, organisk lim og vann. Benyttes innendørs. En vanlig limfarve har selluloselim som binnemiddel. Den kan forsterkes med bruk av litt animalsk lim. Vanlig malingstype til vegger og tak frem til ca 1945 da den ble utkonkurrert av de moderne vannbaserte lateksmalinger.
Melkalk: Kalles også for hydratkalk. Brente kalksten som så snart de kommer ut av kalkovnen tilsettes akkurat så mye vann at de oppløser seg til et pulver (tørrlesket kalk). Melkalk forsendes pakket lufttett i sekker, tidligere i tønner. Melkalken skal leske ferdig før den kan benyttes til mørtler.
Mineralfarver: Består av mineralske bindemidler og pigment, f.eks. KEIM mineralfarver.
Oljefarver: Består av organisk olje og farvepigment. Oljefarver fremstilles fortrinnsvis av linolje og alkydolje, men tidligere brukte man også fiskeoljer og tretjære. For restaureringsformål skal det fortrinnsvis anvendes linoljemaling.
Sementmørtel: Portlandsement tilsatt vann og sand/grus. En meget hard og sterk mørtel eller puss som kan anvendes til gulv, trapper, støping av fasadedekorasjoner m.m. Bør ikke benyttes ved restaureringsarbeider. Kalking fester ikke på sementbunn.
Silikatmaling: Vannglass med farvepigment. Brukes til maling av murverk og puss. Fås som både en-komponent og to-komponent maling. Kalkfarver eller komposisjonsmaling bør velges før silikatmaling.
Temperafarver: Er også komposisjonsfarver idet basis er olje, vann og bindemiddel. Man forbinder vanligvis temperafarver med egg som bindemiddel, men det kan også være dyre- eller plantelim.
«Kongsvinger Festning», ca 1790. Utsnitt. Kaponieren fra ca 1772–1773 ses øverst i billedet. Den ble brukt som lager for kalk og andre materialer. Omkring 1811 ble taket tatt av da det stakk opp over festningsmuren. I stedet ble det lagt et flatt tak av tømmer og jord. Gjennom 1800-tallet forfalt kaponieren mer og mer, og falt til slutt sammen av seg selv. De siste rester ble fjernet av tyskere under okkupasjonen. Riksantikvaren: IB, portefølje 2, løpenummer 27
«Tab. A, Grund Facade og Profil Rids over en projecteres Caponiere udi Kongswingers Fæstning. Tab. B, Et stykke af Kongswingers Fæstning». 1794. Størrelse 36,5 x 54, 0 cm. Tegning til ikke oppført kaponiere. Som det fremgår av kartet skulle den plasseres der hvor Krutthuset står i dag. Det ble søkt om å oppføre flere, men kun en ble faktisk oppført, den som sto mellom Prins Carls og prins Wilhelms batterier. Den ses øverst på kartet. Riksarkivet: IB 27.