Forord
Festningsverkene i Kongsvinger representerer en fortifikatorisk tradisjon på stedet som strekker seg fra begynnelsen av 1600-årene frem til annen verdenskrig: først Tråstad skanse, siden Vinger skanse, så Kongsvinger festning og til slutt fortene på Vardåsen. Artilleriutviklingen speiles i at fortifikasjonene for hver ny fase plasseres lengre vekk fra Glomma-kneet, fordi man stadig kunne beherske et større område.
Forsvarsbygg har på vegne av Forsvarsdepartementet det helhetlige ansvar for Forsvarets kulturminneforvaltning og skal forvalte, bevare og utvikle festningsverk som Forsvaret ikke lenger skal benytte. Utfordringen er å gjøre festningene til levende og etterspurte arenaer for kultur, næring og opplevelser uten at det går på bekostning av deres kvaliteter som kulturminner. Verneplanene – som utarbeides for alle de 14 nasjonale festningsverkene – skal være til støtte i dette arbeidet, og danne premiss for øvrige planer som vedrører festningsverkene. Dette er i tråd med anbefalingene i Stortingsmelding nr. 54 (1992–93) – «Nasjonale festningsverk». Verneplanen er godkjent av Riksantikvaren i brev av 24. mars 2004 og ble lagt til grunn i fredningssaken.
Festningen ble fredet ved forskrift den 19. nov. 2009.
Merknad: Siden verneplanen var ferdig i 2001 har Forsvarsbygg gått gjennom omfattende omorganiseringer. Navn- og rolleendring etter omorganiseringene ikke ajourført i verneplanen.
Festningsplassen med hovedbrønnen. I bakgrunn Slaveriet. Foto: Kjetil Rolseth.