TØRRDOKKEN PÅ KARLJOHANSVERN. Daværende Horten Værft ble påbegynt i 1852 og sto fullført med maskinhus i 1861. Bunn og sidemurer ble oppført i huggen granitt, etter sigende tatt ut fra Bolærne. Sidene ble bygget opp i fem avsatser med trapper i hver av endene. Rundt øverste kant er det nedlagt 1,5 m bred bedekningssten, opprinnelig med 24 pullerter og ringbolter for innfesting. Dokken var lukket med en jernport, ponton, som var tilknyttet en damppumpe for utlensning av vann i dette området. Selve dokken var tilknyttet et maskinhus med dampdrevne pumper. Dampmaskinen drev i tillegg et mindre sagbruk samt en maskin til boring av kanoner. Bygningen var forbundet med verkstedskvartal (bombet 1945) gjennom høye murgjerder, tilsvarende Verftsmuren. Et materialhus, også oppført i utfuget teglstein, hørte også til anlegget.
TEKNISK KULTURMINNE. Tørrdokken på Verftsområdet gjorde den gamle kjølhalingsanretningen (0836) fra 1840 på Østøya overflødig. Dokken har vært i intensiv bruk helt til idag og maskineriet og port er flere ganger blitt fornyet. I 1951 ble tørrdokken utvidet i bakkant med ca. 35 meter. Denne delen er oppført i betong.
Dokken-anlegget fra midten av 1800-tallet var svært moderne for sin tid og er et sjeldent og meget interessant teknisk kulturminne. Deler av den tilhørende bygningsmassen er fortsatt bevart. Til tross for utvidelse i lengden og utskiftning av teknisk utstyr, er det opprinnelige anlegget i hovedsak intakt og fortsatt i bruk til sitt formål. Den antikvariske verdien må karakteriseres som høy. Tørrdokken er i dag ute av Forsvarets eie.
Havnekranen fra 1936 er i seg selv sjelden og hører med til miljøet rundt Dokken.
Innløpet til Dokken med dokkskur og Magasin B i bakgrunnen.
Overgang mellom den eldre, stensatte Dokken og den utvidete delen i betong.
Tegninger av Dokken med pumpehus fra FMU arkiv (Dokkfund m.fl.).
Kaart over det for Marine-etablissementet meest passende sted ved Horten: Udatert kart, antagelig tegnet rundt 1818–1819, viser Hortenshalvøya før etableringen av marinestasjonen, sannsynligvis før eiendommene ble ervervet. Kartet gir klart uttrykk for at sjødybdene i Stjertebukta og på vestsiden av Kyllinghodet, det senere Verftsområdet, var svært viktige når Marinens nye verft skulle planlegges. På kartet ses også to generasjoner gjestgivergård på Horten, nederst Det Røde Hus (tidl. 0042), over dette den yngste av hovedbygningene, det som senere skulle bli «Værftssjefens bolig» med uthus (tidl. 0047, 0048 og 0050). Ut mot Møringa ses Sjøbodene og fergemannsbebyggelsen samt to landingsplasser for fergen over til Jeløya, en lehavn på innsiden og på utsiden mot fjorden.
Opplysninger om de historiske hendelsene er for en stor del hentet fra oppslagsverk og fra lokalhistorisk litteratur. De fleste av disse mangler kildehenvisninger. Kildene er derfor ikke oppgitt. Mange av opplysningene er generelle og gjengitt flere steder. Innenfor prosjektets rammer har det ikke vært mulig generelt å etterprøve data hentet fra tidligere publisert materiale, se litteraturliste kap. 8. Lesere og bidragsytere til fremtidige undersøkelser omkring Karljohansvern Orlogsstasjons historie oppfordres derfor til kildekritisk vurdering.