Tørrdokken på Karljohansvern, daværende Horten Værft, ble påbegynt i 1852 og sto fullført med maskinhus i 1861. Grunnforholdene gjorde at byggeanleggene i området var svært kompliserte og en stor fangdam måtte bygges på utsiden. I selve dokken ble bunn og sidemurer oppført i huggen granitt, etter sigende tatt ut fra Bolærne. Sidene ble bygget opp i fem avsatser med trapper i hver av endene. Rundt øverste kant er det nedlagt 1,5 m brede bedekningssten, opprinnelig med 24 pullerter og ringbolter for innfesting. Dokken var lukket med en jernport, ponton, som var tilknyttet en damppumpe for utlensing av vann i dette området. Selve dokken var tilknyttet et maskinhus med dampdrevne pumper. Dampmaskinen drev i tillegg et mindre sagbruk samt en maskin til boring av kanoner. Bygningen var forbundet med verkstedskvartal (bombet 1945) gjennom høye murgjerder, tilsvarende Verftsmuren. Et materialhus, også oppført i utfuget teglstein, hørte også til anlegget.
Arkitekten bak anlegget er ikke identifisert, men anlegget ble påbegynt i 1850-årene da kaptein Theodor Broch (død 1863) var i virksomhet. Broch som er ansvarlig for Oscarsborg samt Fortet Norske Løve og kalkovnene på Karljohansvern (antatt) hadde bl.a. ledet store havnearbeider i Trondheim og har detaljerte beskrivelser av vannbygningsarbeider i sin «Lærebok i Bygningskunsten for Den Militære Höiskole» (Broch 1848). Flere tegninger er funnet på Forsvarsmuseets bibliotek. Noen av disse har en signatur som kan tolkes som JB eller TB.
Tørrdokken på Verftsområdet gjorde den gamle kjølhalingsanretningen (0836) fra 1840 på Østøya overflødig. Anlegget var svært moderne for sin tid og er et sjeldent og meget interessant teknisk kulturminne. Dokken har vært i intensiv bruk helt opp til idag og maskineriet og port er flere ganger blitt fornyet. I 1951 ble anlegget utvidet i bakkant med ca. 35 meter for å kunne ta imot større båter for reparasjon. Denne delen er oppført i betong. Til tross for utvidelse i lengden og utskifting av teknisk utstyr, er det opprinnelig anlegget i hovedsak intakt og fortsatt i bruk til sitt opprinnelige formål. I tillegg er deler av den tilhørende bygningsmassen fortsatt bevart. Den antikvariske verdien må derfor karakteriseres som meget høy i tillegg til at anlegget har stor fortellerverdi. Tørrdokken er i dag ute av Forsvarets eie.
Historiske tegninger: FMU Dokken, Dokken2, Dokkfun, Fangdam, Fangdamu