Sjødybder i sundene mellom Løvøya, Mellomøya, Østøya og Vealøs ble kartlagt i den første fasene av anlegget. Kartet er datert 1823 (FMU Kart 9).
Utstrekning. Terreng
Verneområdet omfatter begge øyene som helhet. Mellomøya og Østøya ligger på østsiden av Indre Havn og danner sammen med Løvøya en naturlig sperre ut mot Oslofjorden, bare avdelt av smale sund. På øyene er det småkupert terreng bevokst med fortrinnsvis løvskog som blir holdt nede av en stor stamme med rådyr. Østøya som er den største, er nesten delt i to av en trang vik på nordsiden og Mastedammen midt på øya. Dette var opprinnelig en trang bukt som ble demmet opp i syd og anvendt til å trutne tømmer som ble brukt ved skipsverftet.
Utvikling av delområdet
Mellomøya og Østøya ble ervervet av Forsvaret allerede i 1819 samtidig med innkjøpet av gårdene Horten og Apenes. Av strategiske grunner var det viktig for Forsvaret å få kontroll over øyene og sundet imellom. Den eldre bruken av øyene er lite kjent ut over at de har vært i bruk som beiteområder for gården Falkensten som de tilhørte. Eldre kart viser at det var oppført en lade på Mellomøya og en på Østøya da Forsvaret kjøpte øyene. De første årene skal man ha forsøkt å bryte kalkstein på øyene til planlagte byggearbeider på marinestasjonen. Kvaliteten og forekomstene var imidlertid dårligere enn forventet. Forsvaret gikk i stedet til innkjøp av Langøya kalkverk utenfor Holmestrand og fraktet råmaterialet til marinestasjonen derfra. Aktiviteten på øyene ser ut til å ha vært liten før planene for verfts- og samfunnsområdet var avklart og byggevirksomheten kom i gang for alvor.
I 1840 ble det bygget et fredskrutthus med et indre, murt kruttmagasin på østsiden av Mellomøya med kruttfyllingshus og tilhørende kai på vestsiden av Strømsundet. På Østøya, på motsatt side av sundet ble det oppført en oppsynsmannsbolig med bryggerhus og brygge. En låve som hørte til anlegget har same plassering som den eldre laden i sundet (se over) og kan ha vært identisk. Samme år ble Mastedammen på Østøya demmet opp og anlagt for preparering av tømmer til rundholter nedsenket i kasser i vannet. Det smule farvannet i Strømsundet ble brukt som krigshavn og til virksomhet knyttet til reparasjon og bygging av skip. En kjølhalingskai med oppmurte kaifronter og forsenkinger for spilltau ble anlagt nedenfor oppsynsmannsboligen i 1841. Lenger nord i sundet på motsatt side ble et høyt, stupbratte berg brukt som rampe reising av master. Mastene ble slept fra Mastedammen, dratt fra kaien på Mellomøya og opp til toppen av Masteberget øst for krutthuset. Derfra ble de heist med taljer og tau på plass på skipene som lå tett innunder fjellveggen, sansynligvis fra en utbygd utrigger. En større mastekran ble planlagt bygget, men det er usikkert om byggeprosjektet ble påbegynt/realisert.
Gammel høylåve: «Laden» på Mellomøya ble ombygd til ammunisjonsmagasin i 1905, men var oppført i «ladebugten» alt mens Falkensten eide øyene og brukte dem til beite (0376).
Lokomotivstall: I tilknytning til arbeidshusene som ble oppført rundt 1. verdenskrig ble det også anlagt en smalsporet jernbane (0407).
I 1878–1879 ble det bygget et nytt, murt fredskrutthus og et kruttfyllingsskur øst for oppsynsmannsboligen på Østøya. Kruttmagasinet var utvendig identisk med det første, men det innvendige magasinrommet ble her bygd i bindingsverk som ble utvendig og innvendig panelt for dermed å bli tett. To år tidligere, i 1875-77, ble det oppført et Fyldingshus og et Magasin til oppbevaring av ildsfarlige stoffer for Torpedovesenet ved Mastedammen. Marinens Torpedovesen (etter 1896 Minevesenet) ble etablert i 1870 med hovedbase på Bromsjordet der torpedoene ble oppbevart, mens sprengstoff og behandlingshus ble plassert på Østøya. Etter dette ble virksomheten på de to øyene knyttet til to separate militære enheter. På Mellomøya ble det lagret og produsert ulike typer militær ammunisjon, mens det på Østøya ble laget og magasinert miner og torpedoer, bl.a de velkjente stangtorpedoene.
I årene før unionsoppløsningen i 1905 var det stor aktivitet på øyene. I 1898 ble torpedo-magasinet på Østøya påbygd. Bryggen ble forlenget slik at torpedobåter kunne legge inntil. Det ble lagt skinnegang fra bryggen til magasinet og et lite magasin til «oplagning af krigsskibenes tennladninger», et (brann)sprøytehus, skur og brønn ble oppført samtidig.
På sørsiden av Mellomøya ble det i 1884 bygget et brandfrit magasin i murstein for oppbevaring av patroner og fyrverkerisaker for artilleriet. I 1892-93 ble to ammunisjonshus i stender/bindingsverk med skinneganger og tilhørende brygge oppført like ved. I 1898 krevde virksomheten at man førte opp en spisestue for arbeiderne. Samme år ble det også lagt skinnegang fra bryggen i Strømsundet til kruttmagasinet.
I 1905 ble et nytt ammunisjonsmagasin innredet i en eldre lade på vestsiden av Mellomøya hvor det også ble bygget brygge. I årene rundt første verdenskrig ble det bygget opp et helt miljø med arbeidshus for produksjon, behandling og lagring av ammunisjon på denne delen av Mellomøya. På grunn av den store brannog eksplosjonsfaren ble arbeidsstokken delt opp i små enheter på 1-5 mann som satt i hver sine hus. De ulike bygningsmiljøene på øya ble knyttet sammen av en smalsporet jernbane. En oppsynsmannsolig med uthus ble oppført på odden mellom arbeidshusene og ammunisjonsmagasinene på sørsiden.
På Østøya ble det bl.a. oppført et nytt tennflaskehus i 1911. I 1920 ble to det bygd to nye minemagasiner, et på hver side av Mastedammen. I 1938 ble disse supplert med ytterligere et minemagasin med bølgeblikk-kledning.
Under 2. verdenskrig førte den tyske okkupasjonsmakten opp en rekke bygninger og bunkeranlegg på øyene. På Mellomøya ble det bygget et større ladeverksted og et laboratorium. Bygningsmassen ble også supplert med ammunisjonsmagasiner og mindre skur. På Østøya ble det også bygd en rekke hus og bunkere, spesielt innover på øya der vei- og jernbanenettet ble bygget ut. To større torpedolagere ble oppført, det ene ved Mastedammen der man også satte opp en brannstasjon inntil et av de eldre minemagasinene. Øst for oppsynsmannsboligen ble det reist en større båthall med slipp. En annen markant bygning var den store kontorbygning i mur med valmet tak på odden på sør for minemagasinene.
Etter 1945 overtok Forsvaret den tyske bygningsmassen og fortsatte virksomheten på øyene. På Mellomøya skjedde det få bygningsmessige tilføyelser. I de senere år er virksomheten blitt sterkt redusert og en rekke bygninger er revet, de fleste oppført mellom 1940-45. På Østøya ble torpedolagrene og den øvrige bygningsmassen, blant annet flere store lagerbygg, tatt i bruk i tillegg til de eldre magasinene. Forsvaret konsoliderte virksomheten og supplerte med endel nye bygninger og anlegg på 1950-tallet, herunder også med boliger. I en årrekke var driften på Østøya en viktig del av Sjøforsvaret virksomhet, men etter at tyngdepunktet i sjøforsvaret ble overført til Bergen i 1953 ble driften redusert. I de senere år er en rekke bygninger revet, herunder også det yngste krutthuset fra 1870-årene. Fortsatt er noen av bygningene i bruk til lager i tillegg til at det foregår en del verksteddrift.
Hovedelementer innen kulturmiljøet på Mellomøya og Østøya
0423 Krutthuset fra 1840 på Mellomøya som er administrativt fredet fra tidligere, står i en særstilling. Det tidligere Fredskrutthuset er svært godt bevart med indre, murt kruttmagasin og en rekke autentiske detaljer. Herunder kobberbelagte dører, sinkbelagte skodder som åpnes fra innsiden med bueformede kraftige jernstenger, en vektanordning for krutt, trapper og trestillaser, dobbelt tak og utvendige lynavleder. Veien opp fra Strømsundet og rester av 0824 kai i tørrmur er fortsatt synlig. Krutthuset må ses i sammenheng med 0281 Oppsynsmannsbolig, 0936 Kjølhalingskai og 0837 Mastedammen på Østøya som alle er militærhistorisk og antikvarisk svært interessante. Oppsynsmannsboligen som står midt mellom de to kruttmagasinene er svært forfalt, bl.a. som følge av øvingsvirksomhet, men har høy alder i tillegg til å være sjelden.
Artilleriarsenal: Den tyske utbyggingen på Mellomøya (bygg med mørk farge).
Gruppen av minemagasiner ved Mastedammen på Østøya utgjør et eget miljø. Det eldste (0299) fra 1877 i pusset teglteinsmur har forhøyede gavler med utkragende, karakteristisk avtrapping, delvis bygd inn mot bakken som utgjør et beskyttende skjold. Bygningen representerer en type ammunisjonsmagasiner som Forsvaret fortsatte å bygge helt frem til 1920-årene, bl.a. i Wallemsviken ved Bergen, og kan være det eldste av sitt slag som fortsatt eksisterer. I 1877 ble det også oppført et magasin på Bergholmen på Oscarsborg, men dette brant i 1934. De små tennladningshusene som sto like ved ble fjernet i 1998. De to minemagasinene fra 1920 (0294, 0296), bygd i to etasjer i bindingsverk med innvendige stolperekker, er panelt både innvendig og utvendig for at de skulle være mest mulig tette. I tillegg ble de kledt utvendig med bølgeblikk for å oppnå tilfredsstillende brannsikkerhet. Bygningene, med godt bevarte autentiske detaljer som vinduer med jernsprosser og beslag, er både antikvarisk og militærhistorisk interessante.
Sperrwaffen kommando: Den tyske utbygningen på Østøya 1940–1945.
Karakteristisk: Arbeidshus for banelys, oppført 1916 (0379) Mellomøya.
De to øyene har utgjort separate og fysisk helt avdelte enheter med ammunisjonsvirksomhet på Mellomøya og mineog torpedovirksomhet på Østøya. Sistnevnte hadde nasjonal betydning og var en viktig del av aktiviteten ved Karljohansvern Orlogsstasjon. Den resterende delen av virksomheten er i dag solgt (Bromsjordet) eller ødelagt av bombing slik som anleggene på «Krim», området nord på verftet.
Tre ammunisjonsmagasin på sørsiden av Mellomøya ligger i strandsonen og er godt synlig fra Indre havnebasseng. De er oppført få år etter hverandre, men representerer to ulike typer ammunisjonsmagasiner, det ene i mur (0409/1884), de to andre i bindingsverk (0403, 0405; begge 1892). De to sistnevnte er i likhet med ammunisjonsmagasinene på vestsiden av Mellomøya (0376, 0393:1914) kledd utvendig med bølgeblikk. Den brannhemmende blikkledningen er ikke nevnt i de tidlige inventarbeskrivelsene og kan derfor ha blitt satt på senere. 0376 kalt «Laden» ble ombygd til ammunisjonsmagasin i 1905 og ser ut til å være identisk med den opprinnelige høylåven som lå på stedet i 1820.
Gruppen av små arbeidshus fra 1912–16 på vestsiden av Mellomøya (0377-0384, 407) utgjør sammen med sprengstoffmagasinene fra samme tidsperiode (0394, 0430, 0431) et unikt og meget godt bevart miljø selv om bygningene i dag er tømt for utstyr. 0385 Oppsynsmannsboligen er sterkt preget av moderniseringer. Den er imidlertid også tilknyttet utbyggingsperioden under 1. verdenskrig, og utgjør sammen med uthuset et miljø som i dag er sjeldent.
Størstedelen av den ekstyske bebyggelsen er revet både på Mellomøya og på Østøya. De fleste bygningstypene er bevart i andre og mer helhetlige miljøer og var her av mindre antikvarisk interesse. 0391 Laboratorium, 0399 Ladestasjon, 0398 sprengstofflager og 0401 Ammunisjonsmagasin bør imidlertid bevares som en del av miljøet (verneklasse 2).
Verneverdige elementer (alle i Forsvarets eie)
Før 1820
- Mulige spor av eldre skanser iflg. lokale informanter (ikke undersøkt)
- Laden, senere ombygd til ammunisjonsmagasin (0376)
1820–1850
- Fredskrutthus Mellomøya oppført 1840 (0423)
- Kai til krutthus på Mellomøya, oppført 1840 (0824)
- Oppsynsmannsbolig, Østøya, oppført 1840 (0281)
- Kjølhalingskai, Østøya, oppført 1841 (0836)
- Mastedammen, Østøya (0837)
1850–1885
- Magasin for Torpedovesenet, Østøya, oppført 1877 (0299)
- Magasin for oppbevaring av patroner og fyrverkerisaker, Mellomøya, oppført 1884 (0409)
1880–1905
- Magasin for oppbevaring av patroner og fyrverkerisaker, Mellomøya, oppført 1884 (0409)
- Ammunisjonsmagasin, Mellomøya, oppført 1892 (0403)
- Ammunisjonsskur, Mellomøya, oppført 1893 (0405)
1905–1925
- Ammunisjonsmagasin, Mellomøya, innredet 1905, men av eldre dato (0376)
- Emballasjelager Mellomøya oppført 1913 (0377)
- Brannsprøyteskur, tidligere lokomotivstall Mellomøya, oppført 1912 (0378)
- Arbeidshus Mellomøya, oppført 1916 (0379)
- Trinolstøperi Mellomøya oppført 1915 (0381)
- Arbeidshus Mellomøya, oppført 1913 (0382)
- Trinolarbeidshus Mellomøya, oppført 1914 (0383)
- Arbeidshus II Mellomøya, oppført 1913 (0384)
- Oppsynsmannsbolig Mellomøya, oppført 1915 (0385) Verneklasse 2.
- Uthus til oppsynsmannsbolig Mellomøya, oppført 1919 (0386) Verneklasse 2.
- Kraftstasjon (trafo) Mellomøya, oppført 1919 (0392) Verneklasse 2.
- Ammunisjonsmagasin Mellomøya, oppført 1914 (0392)
- Arbeidshus, senere lokstall Mellomøya, oppført 1917 (0407)
- Sprengstoffmagasin Mellomøya, oppført 1918 (0430)
- Sprengstoffmagasin Mellomøya oppført 1912 (0431)
- Trinolarbeidshus Mellomøya, oppført 1916 (0432)
- Arbeidshus Mellomøya, oppført 1918 (0434)
- Minemagasin I, Østøya oppført 1920 (0318)
- Minemagasin II, Østøya oppført 1920 (0294)
1940–1945
- Laboratorium Mellomøya (0391 Verneklasse 2)
- Ammunisjonsmagasin Mellomøya (0394 Verneklasse 2)
- Ladeverksted Mellomøya (0399 Verneklasse 2)
- Sprengstofflager Mellomøya (0417 Verneklasse 2)
Rester av interiører: I 0328 Skur for brannsprøyte (brannstasjon!) som også har fungert som lok-stall står det fremdeles en liten jernbanevogn med skinnegang under.
Et av de eldste ammunisjonsmagasinene er oppført i mur og kledt med panel innvendig (0409).