Utstrekning. Terreng.
Vealøs ligger på nordsiden av Hortenstangen. På vestsiden av øya er der et smalt sund med innløp til Indre Havn og med Østøya på motsatt side. Sjøområdet på sørsiden er grunt med sandbanker som hindrer skipsfart inn til havnen på vestsiden. Terrenget på Vealøs er åpent med svakt skrånende sletter på sør- og østsiden ut mot Oslofjorden. På vestsiden av øya er der en forhøyning der fortet Norske Løve ligger. Strandlinjen er noe utfylt på sørsiden mot Møringa og øya er nå veimessig forbundet med Hortenstangen ved hjelp av utfyllinger og en trebro over det grunne sundet. Delområdet omfatter øya Vealøs som helhet.
Utvikling av delområdet
Navnet tyder på at Vealøs tidligere har vært en åpen øy med lite vegetasjon (til ved). Øya har sannsynligvis vært i bruk som beite, men her har også ligget et gårdsbruk før Forsvaret ble etablert på stedet. Folketellingen i 1845 viser at det da var en husstand med fem personer på øya. Vealøs danner en inngangsport til verftsområdet og på 1850-tallet ble øya befestet sammen med øvrige deler av marinestasjonen. Fortet Norske Løve er et ellipseformet mursteinsfort med kaserne og envelope. Det ble påbegynt i 1852, samme år som Citadellet på verftsområdet sto ferdig. En oppsynsmansbolig i utmurt bindingsverk som oppgis å være flyttet hit, ble oppført samtidig.
Fortets bestykning ble foreldet etter få år da man gikk over til riflet skyts og måtte senere kompletteres av batteriene på Møringa, Tivoli og i Hortensskogen. Anlegget ble tatt i bruk, men forfalt relativt raskt. Opptegnelser fra begynnelsen av 1900-tallet viser at man hadde store problemer med utrasing av murstein og taklekkasjer i kasernebygningen. I 1939 kom det ny aktivitet til Vealøs. En ny monteringshall for sjøfly samt en torpedoflyhangar ble da oppført på vestsiden av fortet mot Indre havn som ledd i utvidelsen ved flyfabrikken på Møringa.
Under 2. verdenskrig ble fortet tatt i bruk av den tyske okkupasjonsmakten og reparert. Kasernen ble nå bygd om til en to etasjers bygning. Over en kaponier i vollgraven ble det oppført et tilbygg for sanitæranlegg. Samtidig ble de åpne kanonbatteriene ombygd til lukkede forlegningsrom. Flere verksteder og skur ble oppført i tilknytning til torpedoflyhangaren. Vealøs ble nå forbundet med Møringa via en 720 m lang bro. Langs stranden mot Indre Havn ble det laget en vei med betongdekke og flere slipper der flyene som var inne til reparasjon kunne hales opp. En mindre fangeleir (russerleir) ble etablert med brakker nordøst for fortet.
Kart over Vealøs med planlagt plassering av et fort, Hortenskommisjonens innstilling fra 1823, signert bl.a. Aubert. Det lille gårdsbruket som lå midt på øya før Marinedepartementet overtok Horten gård, kan ha tilhørt en av husmennene under gården som også drev som fergemenn (FMU Kartveal).
Etter 2. verdenskrig ble flyhangaren ombygd til MTB-hall og verkstedsbygg for båter. I fortet Norske Løve ble det innredet en stor kantine for personellet. Mellom 1949 og 1960 ble bygningsmiljøet på denne delen av Vealøs supplert med flere større og mindre bygninger, en tyskerbrakke flyttet hit fra Apenes samt et toetasjes lagerbygg i betong som ble bygget delvis inn i berget nordvest for fortet. Det ble også bygget en mindre molo på nordvest-spissen av øya samt trebrygger med små skur på innsiden mot Indre Havn. Sør for fortet ble det også oppført en ny oppsynsmannsbolig.
Fortet Norske løve: På sørsiden, mot Indre Havn, er det en åpning gjennom vollen inn til enveloppen. Hovedinngangen til fortet ses oppe til høyre.
Deler av fortet Norske Løve og omgivelsene rundt har i de senere år vært igjennom en rehabilitering. Atkomstveien fra sør er blitt fornyet, store deler av vegetasjonen mot nord og øst er hugget. I tillegg er oppsynsmannsboligen og enkelte mindre bygninger fra tiden etter 1945 blitt revet. Vollen har også fått en avfasing på toppen for å tilpasse den til maskinslåing.
Vealøs 1961: Kartet viser utbyggingen etter annen verdenskrig. Flere nye bygninger er kommet til, men moloen ved innløpet til Indre Havn er ikke inntegnet.
Hovedelementer innen kulturmiljøet på Vealøs
0246 Fortet Norske Løve er tidligere administrativt fredet og har høy antikvarisk verdi. Militærhistorisk og fortifikatorisk må fortet ses i sammenheng med Oscarsborg festning i Drøbaksundet som ble oppført i samme tidsperiode og etter montalembertske prinsipper. Saneringen av en del av de yngre bygningene på Vealøs slik som oppsynsmannsboligen, har bidratt til å fremheve fortet og glaciet rundt vollgraven. Profilen på vollen ble for få år siden endret slik at den ga et feilaktige inntrykk, men dette skal rettes opp.
0247 MTB-hall har en interessant konstruksjon med store åpne betongspenn. Den tidligere torpedoflyhangaren har også en viss militærhistorisk interesse som en del av flyfabrikken. Hangaren ble imidlertid ombygd til MTB-hall etter 2. verdenskrig og er med flere mindre påbygg i dag preget av dette. 0249 tidligere tyskerbrakke som ble flyttet hit etter 2. verdenskrig har autentisk bevarte bygningsdetaljer og en viss miljøskapende funksjon i likhet med men en nylig kassert ekstysk garasje (0245). 0250 lager, oppført 1955, som er bygd inn til terrenget vest for fortet har liten antikvarisk interesse og virker til dels skjemmende. I dette området er der også enkelte mindre bygg av nyere dato, hovedsakelig i tilknytning til bryggene langs indre havn. Syd og øst på øya står det kun enkelte mindre tekniske installasjoner i mur.
Fra nordvest: I forgrunnen den tidligere torpedoflyhangaren fra 1939 som ble bygd ut til MTB-hall etter annen verdenskrig. Foto: Rollset.
Ut fra en samlet vurdering er det gjenværende bygningsmiljøet utenom Norske Løve å anse som lite helhetlig. Det ekstyske bygningsmiljøet er fragmentarisk bevart og tillagt mindre verneverdi. De fleste bygningstypene er bevart i andre og mer helhetlige miljøer. På Vealøs er derfor kun inv.nr. 0246 Fortet Norske Løve bli omfattet av vernebestemmelser. Det ekstyske toalettpåbygget er imidlertid skilt ut som en egen seksjon av mindre antikvarisk interesse som åpner for en eventuell tilbakeføring av den underliggende kaponnieren.
Verneverdige elementer (alle i Forsvarets eie):
1850–1860
- Fortet Norske Løve med omkringliggende voll, oppført 1852–1859 (0246)
Fra kaponnierene eller "tamburene" i vollgraven kunne soldatene beskyte eventuelle inntrengere som kom opp fra stranden og prøvde å trenge seg inn via veggene til enveloppen.