Delområde D: Møringa

Utsnitt av Møringa ca. 1819 og 1828: Det eldste kartet viser sjøbodene, fergemannsbebyggelsen og de to landingsplassene for fergen over til Jeløya på innsiden og på utsiden mot fjorden. Utkastet til ny bebyggelse ti år senere, etter at marinestasjonen var etablert, viser at det forelå planer om sjøboder innerst i Stjertebukta, et lasarett på grunnene ut mot Oslofjorden og en lang reperbane med drøye på innsiden. FMU kart 5, FMU kart 6.

 

 Delområde D: Møringa

Utstrekning. Terreng.

Delområdet omfatter hele tangen mellom Stjertebukta og Oslofjorden på nordsiden av Marinesamfunnsområdet inkludert området rundt det eldre batteriet nordøst på Møringa. Tidligere var det kun en smal landstripe mellom dette og søndre del av Møringa, men området vest og nord for batteriet (mot Vealøs) er utfylt med store jordmasser etter 2. verdenskrig. Terrenget er for en stor del flatt med unntak av forhøyningene rundt batteriet, kalkovnene og årsryggen som fortsetter videre mot Hortensskogen. Verneområdet omfatter Møringa som helhet.

Utvikling av delområdet

Møringa var opprinnelig landingsplass for det gamle fergestedet på Horten. Hovedbryggen lå på østsiden ut mot Oslofjorden men der var også brygge på vestsiden inne i Stjertebukta som ble brukt ved sterk vind og bølger. Her lå også sjøboder og bakeri i tillegg til boliger for fergemann og husmann. Øvrige deler av Møringa var i bruk som beiteområder.

Forsvaret tok i bruk boligene og bryggene inntil man hadde fått bygget opp nye, tilfredstillende anlegg¹¹. En folketelling i 1845 viser at det bodde 19 personer på Møringa fordelt på 17 små husstander. I en tidlig fase av utbyggingen forelå planer om å bygge et lasarett på Møringa, på utsiden av en større befestning. Foretaket ble imidlertid skrinlagt sammen med de omfattende garnisonsby-planene. Forsvaret fortsatte å bruke området til beite i tillegg til virksomheter knyttet til utbyggingen av marinestasjonen.

I 1852 og 1854 ble det oppført to ovner for brenning av bygningskalk på Møringa under den store anleggsperioden på Karljohansvern. Kalkovnene sto i forbindelse med dampdrevet kalkmølle, kalkslagerbenk og kalkkuler i verksted og skur inne på Verftsområdet. Ovnene erstattet et eldre kalkbrenningsanlegg inne på Verftsområdet (kap 7.3 Mur og steinbygninger).

Batteriet på Møringa ble bygd ut i 1870-årene samtidig med de to batteriene i Hortensskogen og på Hortenstangen i sør. I likhet med sistnevnte var dette et dobbelt batteri bygget etter Moncrieffs system med forsenkede brønner for Armstrong kanoner. Mellom kanonstandplassene på Møringa ble det bygget et overdekket geværgalleri med bakenforliggende kruttmagasin overdekket av jordvollen mot Oslofjorden. Batteriet ble avsteng med ståltrådgjerde.

Eldre planer viser at man hadde til hensikt å bygge en sammenhengende rekke med båtskur langs bukten på innsiden av Møringa og på Verftsområdet på motsatt side av Stjertebukta. Noen ble også bygget, men i mindre omfang. I 1862 og 1865 ble det anlagt beddinger med et 78 m langt skur for dampkanonbåter. I tillegg sto her et stort kullhus som var påbegynt alt i 1824. Langs høyden på østsiden var der inngjerdete hager, antagelig tilhørende offiserer ved verftet. Fra hagene til sjøen på begge sider var der et gjerde med grind som ble tatt ned hver høst. Utbyggingen av artilleriet satte også spor på Møringa. Et observasjonshus ble oppført nær batteriet i 1898, likeledes et kronografhus i 1901. Innslaget av ulike elementene på Møringa viser at området lenge fungerte som et slags «reserveområde » med et mer tilfeldig preg enn på øvrige deler av marinestasjonen.

Ny bruk: Batteriet på Møringa (i treklyngen øverst til høyre) er fortsatt i hovedsak intakt selv om området ble tatt i bruk til skytebane etter 2. verdenskrig. Tilgroing gjør imidlertid at utsynet mot innløpet og Oslofjorden som batteriet skulle dekke er nesten borte.

Fra 1913 ble Møringa hovedbase for Marinens Flyvevesen, formelt opprettet med egen flyskole på Karljohansvern i 1917. Opptakten skjedde 1. juni 1912. Da foretok marineløytnant Dons den første norske flyvningen overhodet over Karljohansvern, 43 dager etter at et ubåtmannskap hadde initiert foretaket. Flyet Start ble samme år forært til Forsvarsdepartementet og ombygd til sjøfly i et av båtskurene på Møringa. I 1913 begynte man å sette opp egne flyskur. 26.mai 1915, samme måned som det første norskbygde marinefly sto ferdig, ble Marinens Flyvebaatfabrik ved Karljohansvern innstiftet.

Frem til første verdenskrig besto flybåtbasens faste anlegg av to hangarer. I perioden frem til 1919 ble bygningsmassen kraftig utvidet. En rekke bygninger med forskjellige funksjoner ble oppført. En stor monteringshall sto ferdig i 1916, i 1917/18 et mekanisk verksted (0195). Flyverkstedene besto nå av: hangar for montering av flybåter, mekanisk verksted, (provisorisk) snekkerverksted, rom for trekning av bæreflater (vinger trukket med en form for seilduk), salmakerverksted og lakkeringsverksted, to mindre kontorrom, ekspedisjonslokale og spisebrakke for opp mot 55 verkstedsarbeidere. For flyene hadde man syv dobbelthangarer, for personellet tre flyttbare boligbrakker, et oppholdsrom for flyvere samt kontorer for flyskolen og flystasjonen.

Fortet paa Möringen. Allerede rundt 1850 laget Theodor Broch utkast til et fort på Møringa. Tegningen under er signert Georg Ræder 1853. (FMU Fortetp1.)

Marinens flyvesen trakk ved etableringen fordeler av verkstedskapasiteten og de tekniske kunnskapene som allerede var tilstede på Karljohansvern. Aktiviteten økte og i 1938 arbeidet 86 mann her. I slutten av 1930-årene var her stor byggevirksomhet med utvidelser, ny kontorbygning og ny monteringshall og torpedoflyhangar på Vealøs. Frem til 1939 ble det bygget en rekke fly¹², dels egne konstruksjonstyper MF 1-12 (Marinens Flyfabrikk), dels på lisens etter amerikanske og tyske tegninger.

Seks nylig mottatte torpedofly ble beslaglagt av tyskerne etter okkupasjonen. To store flyhangarer var planlagt og ble bygget ferdig av tyskerne, men det er usikkert om dette var etter egne eller norske tegninger.¹³ Aktivitetet på Møringa var omfattende med overhaling av tyske transportfly og motorer. Flere av de eldre bygningene ble sanert og nye ble bygget til. En mindre fangeleir (russerleir) ble også etablert sørvest for batteriet på Møringa.

I 1950-årene ble det oppført nye luftvernstillinger på fremsiden av Møringabatteriet. Innsiden av batteriet ble samtidig tatt i bruk som skytebane. Etter 2. verdenskrig ble det ikke bygget flere fly. Fabrikken som ble omdøpt til Horten Flyfabrikk – Luftforsvarets Forsyningskommando og innkorporert i Flyvåpenet, fortsatte med produksjon av utstyr, samt overhaling av fly, motorer og flyteknisk materiell, også for sivile. I 1958 arbeidet det 360 mann her og områdene mellom bygningene ble bygget opp med parkmessig beplanting. I 1965 ble Flyfabrikken overført til Marinens Hovedverft, senere Horten Verft. En del av verkstedene ble ombygd og modernisert, men industriparken som helhet forfalt som følge av nedgangen ved verftet.

I 1950-årene ble det bygget en ny kasernebygning for BSMA ved overgangen til Marinesamfunnsområdet. I 1989 ble det bygget ytterligere en elevkaserne like sør for den tidligere flyfabrikken. Nå har Forsvaret igjen overtatt flyfabrikkområdet. En av de store flyhangarene er ombygd til kontorer og lager og ble fra 1998 hovedkontor for Østlandets Sjøforsvarsdistrikt. I forbindelse med omleggingen ble store deler av den gjenværende skurbebyggelsen på Møringa revet.

Utkast til reperbane med tilhørende drøye og «pavillon» skulle plassere på Møringa, men ble ikke realisert. Se også Historiske kart.

Hovedelementer innen kulturmiljøet på Møringa

Der er i dag få spor etter eldre fergevirksomhet på Møringa med unntak av rester av murer i terrenget og i sjøkanten på østsiden.

De gamle kalkovnene på Møringa (0189, 0190) står fortsatt. I 2001 ble ovnskappen og den sammenraste treoverbygningen på den eldste ovnen rekonstruert og gjenoppført i forbindelse med et EU-prosjekt.¹⁴ Denne typen tekniske kulturminner er i dag sjeldne og betraktet som svært verdifulle ut fra den betydning de har hatt for murbyggeriet. Ovnene på Karljohansvern er direkte knyttet til oppføringen av festningsverk og bygninger på stedet og er de eneste som er bevart i Norge i tilknytning til en byggeplass. Typen som er en overgang mellom en bondeovn og en industriovn er også sjelden noe som også er med på å øke verneverdien. I militærhistoriske sammenheng er de interessante fordi de viser militær organisasjon og omfanget av de planlagte byggeprosjektene på denne tiden.

1001 Batteriet på Møringa er noe preget av forfall, men er likevel for en stor del intakt til tross for at deler av anlegget har blitt ombygd til dekningsvoll for funksjonsskyting av automatkanoner.

I det 20. århundre har har området vært knyttet til norsk militær luftfartshistorie der Møringa har en helt sentral posisjon. Området er i dag preget av endringer etter at en rekke mindre bygg ble fjernet. 0195 Montasjehall knyttet til den eldste delen av flyaktiviteten står imidlertid fortsatt i tillegg til bygninger som var oppført like før utbruddet av 2. verdenskrig (0188 Kontorbygg) eller monteringshaller og verksteder som ble fullført like etter (0193, 0194, 0203). Bygninger knyttet til flyaktivitet fra før 2. verdenskrig er i dag sjeldne. Gjenværende bygningene fra denne perioden har derfor antikvarisk verdi til tross for at de er sterkt ombygd innvendig. De store hangarene som ble oppført av tyskerne er i tillegg markante landemerker. På vestsiden av Møringa mot Stjertebukta er det fortsatt rester etter slipper for sjøfly. I tillegg er en opphalingsstripe for sjøfly som går tvers over Møringa fortsatt synlig og et viktig strukturelt element i landskapet. Opphalingsstripen som er synlig på eldre bilder kan ha vært anlagt i flyfabrikkens tidlige fase, og fikk betongdekke under 2. verdenskrig.

Flyfabrikken modernisert. Kontorbygningen ble oppført da utbyggingen av flyfabrikken startet før 2. verdenskrig (0188 øverst).

De store monteringshallene og hangarene ble imidlertid oppført av den tyske okkupasjonsmakten som videreførte den påbegynte utbyggingen (0203, 0194, 0193 nederst).

Verneverdige elementer (alle i Forsvarets eie):

Før 1820:

• Mulige rester av murer /spor etter fergested og boliger (ikke registrert)

1820–1860

• Kalkovnene, oppført 1852 og 1854 (0189, 0190)

1860–1900

• Batteriet på Møringa, oppført 1874 (1001)

1915–1925

• Montasjehall for sjøfly, senere maskinverksted, oppført 1918 (0195 Verneklasse 2)

1925–1939

• Opphalingsstripe for sjøfly, ikke inventarført
• Administrasjonsbygg for flyvebåtfabrikken, senere kontorbygg, oppført 1939 (0188 Verneklasse 2)

Luftfartshistorie: Flyfabrikken på Møringa før utbyggingen på slutten av 1930-årene kom i gang.

Tilbakeført: Den eldste av de to kalkovnene på Møringa ble i 2001 restaurert og delvis rekonstruert i et EU-prosjekt som fokuserte på forskning og utprøving av historiske kalkmørtler (0189, til venstre 0190).

1940–1945

• Montasjehall II Flyhangar for montering og reparasjon av fly (0193 Verneklasse 2).
• Flymotorverksted, senere helikopterverksted (0194 Vernklasse 2)
• Montasjehall II (0203 Verneklasse 2)
• Fyrhus og garasje (0210 Verneklasse 2)

Oversikt fra 1958 som viser den fullt utbygde flyfabrikken etter annen verdenskrig. Området mot nord er her fylt delvis ut. ØSD-arkiv Oversiktskart 1932, samt Horten flyfabrikk.