Utstrekning. Terreng.
Verftsområdet på Karljohansvern omfattet opprinnelig hele den vestlige delen av Hortenstangen med halvøya som opprinnelig ble kalt Kyllinghodet. Området som før 1820 var innmark og beite for Horten gård, er avgrenset av Indre Havn mot sørvest og Stjertebukta i nord. Opprinnelig var det en kolle med oppstikkende fjell nordøst på Kyllinghodet og skrånende terreng ut mot sjøen på begge sider.
Utplaneringen av området rundt sjøen startet allerede de første årene i forbindelse med bygging av beddinger og skur, spesielt på nordsiden mot Stjertebukta, og har fortsatt helt frem til nylig.
I dag er terrenget nesten totalt utplanert med unntak av rester av høyden der fortet Citadellet, revet i 1971, stod. På nordsiden av Kyllinghodet er terrenget preget av utfyllinger i sjøen, der masser fra Citadellet, kollen og den nye dokken er deponert.
I dag er det bare den sørlige delen av Verftet, Magasinområdet, samt den nordøstlige delen opp mot Stjertebukta som fortsatt er i Forsvarets eie.
Utvikling av delområdet
Verftsområdet var den sentrale driftsenheten på den tidligere marinebasen. I 1818 ble de første kaiene og beddingene påbegynt og i årene som fulgte ble det bygd ut som verfts- og driftsområde for Marinens Hovedetablissement. Dette innbefattet smier, verksteder og båtskur samt lagerskur for oppbevaring av byggevarer og trematerialer til verftet, herunder også en kalkovn1 der råmateriale fra Langøya ved Holmestrand ble brent til bygningsformål. En stor magasinbygning i mur, Magasin B, til utrusting av krigsskip sto ferdig i Indre Havn i 1839. Et år senere ble det første dampskipet ved Karljohansvern bygget. Få år senere ble et nybygd spanteloft ominnredet til støperi og kjeleverksted, og i 1847 sto et stort kvartal med mekaniske verksteder ferdig. Et laboratorium sto ferdig i 1839 og fra 1840-tallet ble området også utbyget med administrasjons- og servicebygg. Landets første tekniske skole fikk lokaler i Verftsporten i 1859.
Øvrige kart for delområdet, inventar- og eiendomskart samt byggeår, se Kart.
En indre befestning, Citadellet, også kalt Fortet på Kyllinghodet, ble oppført midt inne på Verftsområdet i årene 1849–52. Dette var det første forsvarsverk som ble fullført for å beskytte Marinens hovedverft. Samtidig ble det oppført to skanser, Strandbatteri I og II, det første plassert ytterst ute på Kyllinghodet mot nord, det andre øst for Citadellet ut mot Stjertebukta.
Anlegget med to magasinbygninger og mellomliggende kanal innerst i bukten som var påbegynt i 1839, ble først ferdigstilt i 1869. Inntil dette ble det oppført et storstilt tørrdokkanlegg i granitt som sto klart til bruk i 1860-årene. Driftsområdet var helt fra starten atskilt fra bolig- og samfunnsområdet på østsiden ved hjelp av planke- og steingjerder. I 1850 ble disse erstattet av en sammenhengende teglsteinsmur som strakte seg fra Magasinbygningen og Laboratoriet i sør til Stjertebukta mot nord. Langs med Verftsmuren og med denne som bakvegg, ble det satt opp en rekke halvtaksskur som inneholdt ulike enkle bruksfunksjoner.
Magasin A og Magasin B ble oppført 1863 og 1839 (0803, 0129, 0130). Det lave lagerbygget til høyre er oppført etter annen verdenskrig. Nordre del av Magasin B var da revet på grunn av skadene det ble påført da Verftet ble bombet i februar 1945. Frem mot århundreskiftet ble det oppført flere enkle bruksbygninger inne på Verftsområdet. Noen var knyttet til verftsdriften, andre til den omfattende byggeog ingeniørvirksomheten, slik som et skur med kalkmølle og kalkkuler. Disse sto i forbindelse med nye kalkovner oppført ute på Møringa i 1850-årene. Etter en brann i verkstedskvartalet i 1873 ble flere bygninger og eldre skur ombygd og brannsikret bl.a. med forhøyede branngavler. Nye konstruksjonsmetoder for krigsskip revolusjonerte skipsbyggingen. Samtidig ble det utviklet nye, effektive sjømilitære våpen. På Verftet ble det etablert mine- og torpedoverksted.
I perioden rundt 1. verdenskrig var driften ved verftet umoderne og flere nye krigsskip ble bestilt i utlandet. Verftet begynte nå en omorganisering. Tyngdepunktet ble lagt på reparasjoner og oppdrag fra det sivile og i 1917 ble det oppført et nytt, stort maskinverksted øst for magasinbygningene. I 1929 ble det anlagt en høybane for å lette transporten mellom produksjonslokalene.
I 1945 ble verftsområdet på Karljohansvern utsatt for alliert bombing. Den vestlige delen med de eldste båt- og lagerkurene ble så godt som fullstendig ødelagt. I tillegg ble verftets kontorbygning, verkstedskvartalet og nordre del av Magasin B fra 1839 ødelagt. I 1960-årene ble det oppført en ny stor tørrdokk på nordsiden av Kyllinghodet. Verftet var nå gått over i sivilt eie og ønsket å utvide arealet. I 1971 ble fortet Citadellet revet. I samme periode ble området på nordsiden utvidet gjennom utfylling av masser i sjøen, noe som førte til at Strandbatteri no I på pynten ble overdekket av masse. I 2001 ble et stort nybygg for Norautron oppført på verftsområdet inntil Verftsporten.
Det utbygde verftet: Xylografien fra Skillingsmagasinet viser verftet etter at Citadellet, verkstedskvartalet og Magasin A var fullført i 1869.
Hovedelementer innen kulturmiljøet på Verftsområdet
Til tross for store endringer kan den delen av Verftsområdet som fortsatt er i Forsvarets eie, fremvise et mangfold av kulturminner som illustrere ulike funksjoner og driftsfaser ved anlegget. Eksempler på det er Magasinområdet i sørenden av verftet som omfatter Magasin A og Magasin B med mellomliggende kanal, Det hvite hus og ulike verksteder på innsiden av verftsmuren. De store magasinbygningene i tegl fra hhv. 1861 og 1839 (0129, 0130) har bevart en rekke autentiske bygningsdetaljer og er antikvarisk svært verdifulle. På sørsiden ligger 0124 Det hvite hus (Laboratoriet) i pusset mur fra 1839. Det er oppført i empirestil og ligger sammen med et eldre skur for fabrikasjon av fyrverkeri (0126) i et eget, lukket gårdsrom på grunn av eksplosjonsfaren. Øst for Magasin A står et verksted- og redskapsskur for Ingeniørdetachementet fra 1876, oppført i bindingsverk med branngavler i mur (0120). Skuret er det eneste av denne kategorien som fortsatt eksisterer og som har vært knyttet både til tre- og jernskipsverftet2. I tillegg finnes små verksteder bygget inntil Verftsmuren med denne som bakvegg (0113, 0125, 0112, 0113, 0133, 0132, 0134). I dette området ligger også et Torpedoverksted med høy teglsteinspipe fra tidsrommet rundt 1. verdenskrig (0121).
På nordsiden, ut mot Marinesamfunnsområdet, ligger Verftsporten (0111) i romantisk teglsteinsarkitektur. På nordog sørsiden av denne er der nøkterne bruksbygninger i tegl og tre. De er deler av den tidligere sammenhengende bebyggelsen inntil Verftsmuren. Bygningsrekken løp opprinnelig fra Laboratoriet i sør og til Stjertebukta i nord. Selv om deler av bygningsmassen er revet, kan bevarte bygninger fortelle om ulike funksjoner ved den tidligere virksomheten ved verftet. Flere yngre bygninger, oppført etter 1940, er bygget i oppsluttende stil og materialbruk slik som teglstein.
Lengst mot nord i Stjertebukta står restene av et av de opprinnelig Rofartøyskurene (0164) fra 1840. Skuret for rokanonbåter var opprinnelig 117 m langt, men ble avkortet etter bombingen i 1945 og senere ved bygging av ny dokk i 1970-årene. Huset har imidlertid interessante konstruktive detaljer i tillegg til at det binder bånd til den tidligere operative epoken. Nordsiden av bygningen som hadde hengslede porter rett ut mot sjøen, markerer også den opprinnelige strandlinjen ytterst på Kyllinghodet. Der er det nå utfylt. Lenger inn i Stjertebukta står det et bølgeblikkledd båtskur (0151) fra 1899 med spesielt interessant stålkonstruksjon. Mellom bygningene 0164 og 0151 lå et 125 m langt Kanonschalupskur som ble ødelagt ved bombing i 1945. Bygningen dannet en stengsel mot sjøen og mellom bygningene fantes plankegjerder slik at verftsområdet var helt lukket.
Området nordøst for Verftsporten opp mot Stjertebukta, ble tidligere kalt Kulltomten etter lagerskurene for bl.a. Cardiffkull som lå her. Området er i dag preget av nyere bygninger, oppført fra 1939, i 1950-årene og senest Norautron-bygget fra 2001. Mellom tre av bygningene som p.t. disponeres av Forsvarets Forskingsinstitutt (FFI: 0138, 0140, 0145) ligger imidlertid restene av Strandbatteri no II fra 1851 (1011).
Fredet: 0111 Verftsporten og bygningene på nordsiden, bl.a. det gamle «sprøitehuset » (0133. 0132, 0134) ble fredet i 2000 – sammen med flere andre bygninger på Karljohansvern. Bakgrunnen var planer om eventuelt salg. I 2004 er imidlertid Verftsporten og de inntilliggende bygningene fortsatt i Forsvarets eie.
Verneplanen med katalogdel omfatter utelukkende Forsvarets eiendommer. Deler av det tidligere Verftsområdet med tørrdokken, kaianlegg og bygningene rundt denne har imidlertid klare verneinteresser og er presentert med eget temakart (Forslag til utvidet verneområde) samt i kap. 5.2 Hovedelementer innen kulturmiljøet.
Verneverdige og fredede (F) elementer (Kulturminner i Forsvarets eie, status mars 2004):
Før 1850:
- Magasin B, oppført 1839 (0130)
- Magasinkai med kanalen mellom Magasin A og B, oppført 1840 (0803)
- Det hvite hus / Laboratoriet, oppført 1839 (0124)
- Verksted/kontor; Skur til fabrikasjon av fyrverkeri og raketter, eldste deler oppført 1839 (0126 verneklasse 2)3
1850–1900:
- Magasin A, oppført 1861 (0129)
- Verftsmuren oppført ca. 1850–1860 (0954)
- Verftsporten, oppført 1859. (0111) F
- Tidl. Sprøytehus / brannstasjon, oppført 1858 (0132). F
- Tidl. Maleværksted og Patrontaskeværksted oppført 1861 (0133). F
- Halvtaksskurene sør for Verftsporten, (0113), (0112), (0125) bl.a. tidl. lagerskur forspiker, pokkenholz og prosjektiler.
- Halvtaksskur i treverk nord for Verftsporten, oppført 1850 (0134). F
- Tidl. Redskapsskur for Ingeniørdetachementet oppført 1876 (0120)
- Strandbatteri II oppført ca 1850 (1011)
1900–1950:
- Maskinverksted oppført 1917 (0121)
Bygninger som er revet under arbeidet med verneplanen:
Bygningene er presentert i Katalog med egne oppslag
- Trelastlager, tidligere Tømmerskur no 9, oppført 1859 (0142)
- Lager, tidligere Skur nr. 10, oppført 1856 (0143)
Forslag til utvidet verneområde på Verftsområdet:
Se temakart: Forslag til utvidet verneområde på det sentrale Karljohansvern.
En oversikt over tilgrensende områder (eiendommer som tidligere har vært i Forsvarets eie) med elementer som bør vurderes for vern er listet opp nedenfor (pkt 1-3). De enkelte elementene er ikke utredet eller vurdert i forbindelse med verneplanen. Flere av bygningene er oppført på liste over verneverdige elementer i Verne- og vedlikeholdsplan, (forslag / høringsutkast) ylkeskultursjefen i Vestfold 1992.
Horten Industripark: Sidebygning til tidligere Platehall på HIP-området.
Verftsområdet, søndre del med Dokken, se temakart: Forslag til utvidet verneområde.
- Dokken, fullført 1861
- Dokkskur og bygningsmiljøet inntil Dokken, herunder 017 Hovedlager, 018 Elektrisk verksted, 019 Kraftsentral, 020 Innredningsverksted, 024 Kontorbygning, 026 Garasje, 029 Varmesentral (eldre inventarnumre)4
- Kran, 1946
- Eldre kran (mindre) på østsiden av Dokken
- Tidligere Platehall med sidebygninger5
- Verftsområdet, nordre del (Kyllinghodet)
- Mulige rester etter Strandbatteri no I.6
- Eldre magasinbygg, tidlig 1900-tall.
To generasjoner gjestgivergård: Utsnitt av kartet over Hortenshalvøya før etableringen av marinestasjonen viser to generasjoner gjestgivergård på Horten, nederst Det Røde Hus (tidl. 0042), over dette senere Værftssjefens bolig med uthus (tidl. 0047, 0048 og 0050). Kaart over det for Marine- Etablissementet meest passende Sted ved Horten, udatert, antagelig tegnet rundt 1818-1819 (se også Historikk).
Ombygd til militært bruk: Etter at Marinen overtok bygningene på det tidligere gjestgiveriet Indre Horten (nederst), endret stedet karakter. Uthusbygningen (0050) er nå utvidet og antagelig ominnredet til kaserne. En midlertidig sjauerbrakke er oppført på sydsiden. Utsnitt av udatert kart, antagelig til Hortens-kommisjonens innstilling fra 1828.
1 Kalkovnen er vist på gamle kart og nevnt i Major Vetlesens dagbok fra 1829. Det er noe usikkert om det var to kalkovner eller to ovner under samme tak.
2 To skur som sto lenger nord (0142, 0143) ble revet i 2000. Se bygninger som er revet eller gått ut av Forsvarets eie.
3 Dateringen for denne bygningen er noe usikker.
4 Bygningene som står inntil Dokken bærer preg av en rekke endringer, men inneholder også elementer fra eldre utbyggingsperioder.
5 Bygningen var ifølge «Skipsbygging på Horten gjennom 150 år» utstillingshall på jubileumsutstillingen på Frogner i 1914. Ombygd til utstyrs- og rørleggeravdeling i 1966.
6 Nåværende strandlinje følger i grove trekk utsiden av tidligere Strandbatteri no I. Muligheten for at hele/deler av batteriet er intakt under den relativt løse fyllmassen er derfor tilstede.