Beskyttelse av flåten og garnisonen: Citadellet, slik det ble utført, avvek noe fra den opprinnelige tegningen, bl.a. i fasadebehandlingen. Hovedprinsippet var imidlertid det samme, en sirkelformet ytre mur med en diameter på ca. 43 meter (magistral-linjen). På landsiden mot syd var buen avskåret av et 28 meter bredt segment utformet som et tenaljert (brukket) flankeforsvar av vindebro og port. Fortet hadde en ytre ringbygning som utgjorde selve tårnvollen, med en åpen gårdsplass i midten. Ringbygningen var 15,5 meter bred og hadde to nedganger til underetasjen. Hovedetasjen inneholdt hvelvede, »bombesikre» rom som ble anvendt som mannskapsforlegning, ammunisjon etc. På utsiden var det anlagt 14 kanonkasematter. Over kanonetasjen var det et åpent takbatteri bak et syv meter bredt brystvern. Det ga dekning til standplasser for 12 stykker lettere skyts. Portsidens tenaljerte linje var her formet som et geværgalleri med 27 skyteskår mot syd. Tårnets underetasje besto av hvelvede rom under kanonetasjen og gårdsplassen, og den inneholdt befestningens brønn, kruttkamre og dekningsrom. Det ytre parti av sirkelbuen var et sammenhengende geværgalleri med 91 skyteskår mot sjøsiden. To av disse var senere omgjort til sortiporter med ståldører. Etasjene var forbundet med to runde trappetårn med diameter ca. 4,5 meter. Tårnene var symmetrisk plassert på gårdsplassen mot vollbygningens indre vegg på begge sider av festningsporten og raget høyt over brystvernet som observasjonstårn med små geværgallerier. Et av tårnene ble ødelagt av flybomber under annen verdenskrig. Omkring kanontårnet lå det en åtte meter bred, tørr vollgrav med vertikal contreescarpe. Over denne førte det en vindebro med innmurt, støpejerns heisespill. Opprinnelig var dette befestningens eneste inngang. Illustrasjon fra Ingeniørbrigadens arkiv, Riksantikvaren.
MOT ANGREP FRA LAND OG SJØ. Fortet på Kyllinghodet, oppført 1848–1852, lå på en høyde litt tilbaketrukket inne på Verftsområdet. Ved sjøen ut mot Indre Havn var det i tillegg dekket av Strandbatteri I og II.
Citadellet var utformet for å kunne motstå et plutselig angrep fra landsiden. I tillegg lå det så høyt at det bidro til å beskytte ankringsplassene for flåten på utsiden av Møringa og Vealøs – datidens seilfartøy ville bruke tid på å komme seg i beskyttelse i de trange sundene til Indre Havn, spesielt ved ugunstige værforhold. Fortet Norske Løve forsterket dette sjøforsvaret da det sto ferdig få år senere, men planene om ytterligere fortifikasjoner på land- og sjøsiden, herunder også på østsiden av Oslofjorden, ble aldri realisert.
Fortet på Kyllinghodet skulle også beskytte verftet og «byen» på østsiden. Planene for en større garnisonsby var allerede oppgitt og tidlig på 1850-tallet ble befestningsplanene rundt Marinesamfunnsområdet ytterligere redusert. En større «bymur» med batterier ut mot Oslofjorden og mot kanalen ble nå helt skrinlagt. Citadellets tiltenkte funksjon som siste skanse fikk derfor endret betydning. Mot landsiden fullførte man imidlertid Kanalen (1052) som skulle fungere som en første avskjæring før glaciet og Vollporten (0955) var beskyttet av Verftsporten (0111) og av Magasin A (0129) som sto ferdig på 1860-tallet. Sistnevnte ble oppført med overhvelvede, bombesikre kasematter i nedre etasje og en øvre etasje med overhvelvede rom som kunne omgjøres til et takbatteri i tilfelle krig.
Befestningen var sterkt bestykket og bygget etter det montalambertske system som var ansett som svært moderne på første halvdel av 1800-tallet. Det viktigste prinsippet var en festningsstruktur med kraftig artilleri i flere etasjer beskyttet av kasematter. I stedet for fremskutte bastioner (ytre fremspring), bygde man nå caponnierer, beskyttede passasjer som kunne beskyte tørrgraven ved inntrenging. På Norske Løve ligger disse ut i vollgraven, mens de på Citadellet var trukket inn i kjelleretasjen.
REVET I 1971. Citadellet var oppført av teglstein med fasadebånd og innramming i granitt. Tårngesimsene og portoverdekningen hadde utsmykning med marikuliser og portikuliser (over porten), små åpninger under en fremspringende krenellering for loddrett beskytning. Festningsporten var prydet med Oscar Is kronede monogram og årstallet 1851. Citadellet hadde store arkitektoniske kvaliteter. I 1971 ble fortet sprengt bort. En lang og opprivende strid der anleggets verneverdi ble satt opp mot behovet for nye arbeidsplasser og en modernisering av verftsdriften som nå var blitt privatisert, førte til et betydelig politisk press. Ved demoleringen var Citadellet vedlikeholdsmessig forsømt, men for øvrig i utmerket stand.
Kilder:
Høihilder 2000
Kjeld Magnussen, FB (manuskript)
Militære inventarbeskrivelser 1882
Riksantikvarens antikvariske arkiv
Historie: Bilder fra Citadellet før rivning i 1971. Foto: Riksantikvaren.