1059 Skoledammen

1750

Den første sommer festningsarbeidet pågikk var tørr og varm. Men da regnet satte inn utover høsten viste det seg at store mengder vann rant mot verftsområdet. Da verkene skulle utgraves i sandjord, ble det klart at disse ville skades dersom vannet fikk renne helt ut i den tørre graven. Derfor ble det besluttet at vannet måtte fanges opp i flere små dammer på utsiden av graven og så ledes ut i kanalen gjennom renner av tømmer og gråstein lagt i kalk. (Olafsen 1961 I: 24)

1753

Brestrup refererer til to ufullførte bassenger som nevnes i kildene dette året. (Brestrup 1976: 90) Muligens var et ytterligere basseng fullført.

1755

Fra det sydligste av bassengene var det nedlagt dobbelte renner av uthulte furustammer under vollene og inn til bassenget i forlengelsen av kanalen (Skoledammen, gjenfylt under 2. verdenskrig) (Olafsen 1961 I: 168). Av et kart fra samme år (NRA KBK XVIII 41) fremgår at det også var lagt renner mellom Skoledammen og en brønn(?) ved den vestre av kommandantboligens sidefløyer. Jfr. 1793

1793

I en inventarfortegnelse (hvor dammen omtales som basseng nr. 2) heter det at vannet herfra ledes gjennom renner under jorden til sjefens gård. (Sten Møller 1973: 36)

1925

Da Riksantikvarens konsulent besiktiget festningsanlegget i 1925, var flere av dammene tilnærmet gjengrodd: «Av det sydligste bassin no. 4 er det ikke andet tilbake end et delvis gjenfyldt og uttørret jordhul, som ikke sees undtagen man staar i nærheten.» Også Skoledammen var kraftig tilgrodd, men fremdeles med endel vann. Han konstaterte at det ennå fantes en opprinnelig, ubrutt ledning av uthulte trestammer fra Skoledammen og frem til kommandantboligens brønn. (Rapport fra 22.6.1925 i RAks arkiv) Antagelig har man etter dette aktivt opprettholdt Kirkedammen og Skoledammen, mens de to sydligste bassengene har grodd igjen.