0756 Kommandanthagen

1750

Hagen ble anlagt samtidig med kommandantboligen. Den var oppdelt i åtte kvadratiske, muligens rektangulære felter. Schnitler mener at formen gjør den typisk for hager anlagt for offiserer. (Schnitler 1916: 131–132) En fontene som Schnitler beskriver antas av Brestrup å ha vært et sekundært element. Hagen og gården var omgitt av et plankegjerde, men adskilt med et stakittgjerde. I stakittgjerdet var det en dobbelt port som førte inn til den sentrale hagegang, som stod i aksial forbindelse med hovedbygningens forstue. Den visuelle sammenheng ble knyttet ved at man så gjennom et vindu i trapperommet. I fonden av denne aksen ble det i 1755 oppført et lite lysthus med seildukstrukket tak og to glassdører. (Brestrup 1976: 196)

1756

Gården og hagen var adskilt av et «stabelverk» med porter. Hagen var omgitt av et «Plank Verk» av «Tømmer og Bræder», men med en åpning for enden av hagen med en dobbelt port. ¹ Olafsen skriver imidlertid at kommandantens have dette år var blitt omgitt av et stakittverk (Olafsen 1961 I:178)

1778

Dagens lysthus (0028) antas oppført.

1793

Hagen omtales som frukt- og urtehage, og var avgrenset med plankegjerde. Mot nord fantes en kjøkkenhage, også denne innhegnet med plankegjerde. Man fant stadig et lysthus i enden av hagen, men dette var nå av panelt bindingsverk og sannsynligvis identisk med dagens 0028. (Olafsen 1961 III: 428)

1800

Dagens 0029 antagelig oppført.

1925

Da Riksantikvarens konsulent besiktiget festningsanlegget i 1925, var det på tale å fornye stakittet omkring haven, ut mot plassen. Han nevner at det eksisterende er adskillig lavere enn det hvitmalte som vender mot gårdsrommet. Dessuten er det gulmalt, noe han anbefaler å videreføre siden det etablerer en forbindelse mellom Kommandantboligens rødmalte fløybygninger og den gulmalte Vinkelbrakka. Stakittet som vender mot gårdsrommet beskrives å være mer enn mannshøyt og bestå av tommetykke, 3½'' brede spiler som oventil er utsveifet i to avvikende former. (Rapport fra 22.6.1925 i RAks arkiv)