Som det framgår omhandler denne verneplanen primært de objektene som er medtatt i Forsvarets landsverneplan. Leiren ved Vaterholms bro er imidlertid en så stor del av De verdalske befestningers historie at det er nødvendig å gi en noe fyldigere presentasjon av leiren enn et lite avsnitt. Videre er det bevart et fyldig samling originaltegninger av leirbebyggelsen. Disse er utført av Martin Hanoa. Fire av tegningene er vist nedenfor.
Bakgrunn for etableringen
Byggingen av Vaterholmen leir representerer det største bygningsmessige tiltaket ved befestningene målt i volum og gulvflate. Det vesentligste av leiren ble reist i perioden 1917–20, men det ble altså også bygget både før og etter. Årsaken til etableringen av leiren var at forlegningsforholdene i stridsanleggene, spesielt da i fjellgalleriene, var i en slik grad elendige at mannskaper ble syke etter bare kort tids opphold; det ble rapportert at mennene pådro seg både lungebetennelse og andre sykdommer. Fjelltunnlene var kalde og altfor fuktige til å være beboelige over tid. Videre var det vinterstid vanskelig å holde kloakk- og vannledninger frostfrie og forsyningssituasjonen var vanskelig etter snøfall. Den verste tiden var imidlertid våren, da galleriene var ekstra rå og fuktige og det dessuten forekom hyppige steinras fra overliggende fjell. Det var derfor påkrevet å etablere en langt bedre innkvartering for dem som tjenestegjorde ved befestningene.
Byggearbeidene da leiren ble oppført sysselsatte mange personer med tilknytning til dalen, og har i motsetning til arbeidet med fjellgalleriene resultert i en rekke fotografier.
Leiren
De første bygningene som ble reist var befalsbarakke, instruksjonssal og kjøkken. Over tid ble følgende bygninger reist:
1. Løytnantbolig
2. Vedbu
3. Undervisnings- og sykebrakke
4. Gammelt depotbygg
5. Vaktmesterbolig
6. Verksted/kontor
7. Administrasjonsbygg/forlegning
8. Forlegning
9. Kjøkken/spisesal
10. Lager
11. Garasje/lager
12. Depot
13. Garasje/lager
14. Gammel kjøkkenbrakke (ikke på kartet)
15. Garasje