Kystlynghei
Kystlynghei er blant våre eldste kulturlandskap,og er forventet å bli en utvalgt naturtype. Med verdens nordligste utbredelse, og en hoveddel av de gjenværende heiene nettopp langs norskekysten, har Norge et spesielt ansvar for å ivareta disse. Den største utbredelsen av kystlynghei finnes i Rogaland, og når det gjelder Sikveland/Jolifjell skyte- og øvingsfelt, er mesteparten karakterisert som kystlynghei av høyeste verdi. Her er imidlertid ikke hovedpreget den eviggrønne lyngen, men større innslag av gressvegetasjon. Parallelt med Forsvarets aktivitet holdes heiene fortsatt i hevd gjennom beite både av sau og noe storfe. Området er for øvrig småkuppert, med mange små og store vann. Feltet grenser i vest til Urådalen landskapsvernområde med sitt karakteristiske kulturlandskap. I sør planlegges vindmøllepark.
Sjeldne planter
Kystlynghei kan ha innslag av flere sjeldne arter. I Sikveland/Jolifjell vokser blant annet solblom og klokkesøte flere steder i feltet. Klokkesøte er en planteart som trives på slike åpne heiområder, og som har vært en karakterplante for kystlyngheilandskapet i Europa. I dag er den karakterisert som sårbar på Norsk rødliste for arter, blant annet på grunn av endret landbruksdrift der for eksempel gjødsling er kroken på døren. Oppdyrking, nedbygging, gjengroing og skogplanting er andre årsaker.
Gjesdal er en av de nordligste kommunene der den fortsatt vokser, og klokkesøte er dermed blitt kommuneblomst for denne kommunen, noe Gjesdal førøvrig også deler med Halden kommune.
Andre skytefelt med spesielt godt utformet kystlynghei er Tarva skytefelt i Sør-Trøndelag og Marka skytefelt på Lista.
For å få vite mer om det biologiske mangfoldet i Sikveland/Jolifjell, kan du lese kartleggingsrapporten og se utfyllende registreringer i Naturbase.
