Hopp til hovedinnhold Hopp til bunnen av siden
logo: Forsvarsbygg.no

Drevjamoen

Drevjamoen består av flere nasjonalt viktige og utrydningstruede naturtyper. Skyte- og øvingsfeltet er et av de eldste skyte- og øvingsfeltene i Nord-Norge.

Drevjamoen ligger tre mil nord for Mosjøen, og er, ved siden av Setermoen og Elvegårdsmoen, militærhistorisk viktig som en av de første øvingsområdene som ble etablert i Nord-Norge etter innføringen av alminnelig verneplikt i 1897.

Øvingsfeltet grenser til Blåfjell i nordøst og Hellfjellet i sør. Den sentrale delen av området, ved ekserserplassen og øst og vest for denne, består av et lavtliggende slettelandskap med marine avsetninger, breelvavsetninger og større myrområder og bekker, som drenerer gjennom markerte ravinesystemer. I syd, mot Hellfjellet, og i nordøst er det mye bart fjell.

Ravinesystem med nasjonalt viktige naturtyper

Biologisk sett, er de viktigste naturtypene på Drevjamoen å finne i de fuktige områdene langs Komra og Kanesbekken rett sørvest for ekserserplassen. Begge områdene preges av et stort ravinesystem med mange små sideraviner på marin leire. Både elva Komra og Kanesbekken renner stilleflytende og meandrerer gjennom ravinelandskapet. Disse fuktige områdene langs elven favner flere naturtyper der de viktigste er kystgranskog og frodig ister-vierskog. Det er på enkelte steder store mengder død ved av gråor i ulike aldre og døde trær under nedbrytning, både stående og liggende.

Utrydningstruet natur

Både kystgranskogen og løvskogsområdene her er viktige områder for mange fuktighetskrevende lavarter. Fossenever, gubbeskjegg og langnål er tre rødlistede lavarter som vokser her. Flekkvis i hele området finner vi store områder med den flotte bregnen strutseving, og innimellom er skogbildet glissent med et økt bjørkeinnslag. I hver ende av biotopen langs Korma (i nordøst og sørvest) ligger det granskoglommer med eldre, rik og fuktig granskog. Det er ikke lang kontinuitet i granskog i noen av disse områdene, men det er stor sannsynlighet for at disse lokalitetene også rommer rødlistede lavarter. Potensialet for videreutvikling av kystgranskogen ansees å være stort i hele biotopen. En gruppe med velvoksne osper øker også naturverdiene i det vestre feltet. Store og gamle osper er viktige for flere arter sopp og som reirplass for flere hullrugende fuglearter.

Forsvarsbyggs rapport om biologisk mangfold ligger i sin helhet lenket opp under Publikasjoner og rapporter. Flere andre rapporter om biologisk mangfold i området er utarbeidet. Disse finnes ikke tilgjengelige digitalt:


- Direktoratet for naturforvaltning, 1997. Boreal regnskog i Midt-Norge. Registreringer. DN-rapport 1997-2: 1-326. ISBN 82-7072-796-6.

- Frilund, G.,  2004. Kartlegging av Biologisk mangfold i Vefsn kommune. Natur 2000-database. Finns i Vefsn kommune og hos Fylkesmannen.

- Heggeland, A. et al. 2004. Kartlegging av biologisk mangfold i utredningsområdet for vern i Lomsdal-Visten, Nordland. Miljøfaglig utredning rapport 2004-3: 1-104 + vedlegg.

Beliggenhet

Fakta

Etableringsår: 1913
Areal: 13 665 daa
Fylke: Nordland
Kommune: Vefsn
Eieforhold: Eid
Hovedaktivitet: Leiren blir disponert av Sør-Hålogaland Heimevernsdistrikt 14 og Forsvarets logistikkorganisasjon.

Nyhetsvarsling

Få e-post når det kommer nye saker.