Bygningsintegrert ventilasjon på Akershus festning

Rehabilitering av eksisterende bygninger på «bygningenes premisser» er bærekraftig forvaltning i praksis. Erfaringen er at det er mulig å lage både funksjonelle og fleksible bruksarealer for mange formål.

Bakgrunn
Artillerikasernen på Akershus festning ble oppført i 1908 etter en arkitektkonkurranse vunnet av arkitekt Olaf Nordhagen. Arkitekturen er inspirert av eldre borgarkitektur og renessanseformer fra Christian IVs tid. Etter 2. verdenskrig ble bygningen ominnredet til kontorbruk og blant annet tilbygget kontorer mellom de tre utstikkende fløyene mot nord. Etter mange års bruk var bygningen nedslitt innvendig og det var behov for rehabilitering.

Rehabilitering
Alle overflater og teknisk infrastruktur med VVS, el. og datanettverk, måtte fornyes. Etter en innledende drøfting rundt løsninger ble det valgt å søke å utnytte bygningens arkitektoniske og bygningsmessige potensial best mulig. Fordelen var høy kvalitet i den opprinnelige bygningen, med særpreget arkitektur, gode romvolumer og tunge bygningskonstruksjoner.

Overflater ble fargeundersøkt, og det åpenbarte seg markante og klare farger under senere overmalinger. Denne kunnskapen ble så brukt til å gjenskape rommenes originale arkitektoniske uttrykk i trapperom og korridorer. Så langt som mulig ble det brukt opprinnelige malingstyper, som linoljemaling og emulsjonsmaling. I avveining av materialvalg måtte det vurderes hva som var mulig å få tak i på markedet, slitestyrke, vaskbarhet og uttrykk. Noen kompromisser vil da alltid være nødvendig i en bygning som også skal være funksjonell i bruk.

For ny belysning ble det valgt tradisjonelle pendelarmaturer som fremhever de gode romhøydene. Det ble også lagt inn akustiske plater i himling, men slik at den rene himlingsflaten ble minst mulig forstyrret. For å gi mer lys ble det satt inn glass i speilene i dørene mot korridoren.

På gulvet ble det valgt en mørk linoleum som fin kontrast til de okergule pussede veggene - i tråd med den originale karakteren hvor det hadde vært en blanding av mørke tregulv og «asfalt-terrazzo».

Det ble lagt inn heis med forbindelse fra nytt inngangsparti og vestibyle i underetasjen, slik at bygningen nå fikk universell tilgjengelighet.

I stedet for vanlige elektro- og datakanaler på vegg, ble føringer innebygget i nye fotlister, utformet som de originale listene.

Utvendig ble bygningen malt med en matt, diffusjonsåpen murmaling. Det ideelle hadde vært en kallkmaling, men det hadde krevet en fullstendig fjerning av tidligere malingslag, som hadde vært både vanskelig og kostbart.

Taksteinen fra 1908 lå fortsatt godt og trengte ikke å legges om. Men alle beslag, renner og nedløp ble fornyet med bruk av tradisjonelle blikkenslagerutførelser i sink.

Vinduer ble malt med linoljemaling i sin opprinnelige rødfarge. Arkitektoniske detaljer ble varsomt reparert hvor nødvendig og tatt godt vare på.

Varme- og ventilasjonssystem

Opprinnelig hadde bygningen et enkelt system med tilluftventiler i yttervegg og avtrekk via murte avtrekkspiper som ble samlet i større avtrekkspiper over tak. Varmesystemet var basert på ovnsfyring. Før rehabiliteringen var det nærmest ikke-eksisterende ventilasjon siden ventiler og kanaler i stor grad var tettet. Varmesystemet var basert på elektriske ovner. Denne kombinasjonen ga et dårlig inneklima, med misfornøyde brukere.

Som nytt varmesystem ble det valg vannbårent anlegg med radiatorer og gulvvarme i underetasje. Det gir et støvfritt og miljøvennlig varmesystem, som i ettertid er koblet til Oslos fjernvarmenett.

I stedet for et konvensjonelt ventilasjonssystem som « er seg selv nok», med tillufts- og avtrekkskanaler, ble det besluttet å se om bygningens store volumer og tunge bygningskonstruksjoner kunne utnyttes på en aktiv måte i en «bygningsintegrert» løsning.

Det ble innledet et samarbeid med Norges Byggforskningsinstitutt (NBI) som hadde spesialkompetanse om «naturlig» ventilasjon og «hybrid» ventilasjon. Slike løsninger er utprøvet i noen tid, særlig ellers i Europa, i skoler, barnehager og kontorbygg. Formålet er å kombiner moderne teknologi og komfortkrav med tradisjonelle, miljøvennlige og energibesparende løsninger.

Evaluering

Rehabilitering av eksisterende bygninger på «bygningenes premisser» er bærekraftig forvaltning i praksis. Erfaringen er at det er mulig å lage både funksjonelle og fleksible bruksarealer for mange formål. Tilleggsgevinsten er vakre og særpregede omgivelser, som er verdifullt i et arbeidsmiljø.

Bygningsintegrert ventilasjon er et potensial som bør utnyttes, særlig i bygninger med store volumer og høyder, og i tunge bygningskropper. Men det kreves gode rutiner slik at de bygningsmessige premissene for luftsirkulasjon opprettholdes. Tetting av åpninger, innføring av lukkede soner etc. kan redusere effekten slik at systemet ikke fungerer etter hensikten. For tett utnyttelse av rom, innføring av rominndelinger med høye skap etc., reduserer også de naturlige luftstrømmene.

For den tekniske driften kreves også kompetanse slik at den termiske kapasiteten kan utnyttes best mulig. Dette er ikke utnyttet til fulle så langt.

Prosjektet for Bygning 64 var et pilotprosjekt som bør utnyttes til å lære av for fremtidige prosjekter. Løsningene har fungert bra på flere områder, mens det på noen områder har vært mindre vellykket. Det skyldes også endret bruk, med flere lukkede soner, nye kraftige datainstallasjoner med stort kjølebehov, og høyere persontall enn forutsatt ved rehabiliteringen. Derfor er det blitt supplert med mer konvensjonelle ventilasjonsløsninger i tillegg.

Tekst: Christian Borhaven 09.07.2015