Forsvarsbygg skal etablere, opprettholde og gjenopprette forsvarssektorens
eiendom, bygg og anlegg i fred, krise og krig. Russlands invasjon av Ukraina har gitt varige endringer i situasjonsbildet for norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk. Vi har i 2024 prioritert oppgavene som bidrar til et styrket forsvar og økt vilje til beredskap. Sammen med Forsvaret har vi prioritert ressursene inn mot eiendom, bygg, og anlegg som gir styrket operativ evne, og økt innsatsen for å gjøre Forsvarsbygg beredskapsklar.
Økte bevilgninger, planrammer, overføring av midler fra 2023, tildeling av nye oppdrag og fullmakter i sammenheng med en historisk satsning på forsvarssektoren i ny langtidsplan, har dannet grunnlaget for en stor omsetningsøkning i 2024. Tiltakene har ført til økt gjennomføringsevne og økt kapasitet på forlegninger, boliger og kvarter i prioriterte områder i hele landet. Investeringsvirksomheten har fortsatt høy gjennomføringsevne, og vi ser frem til å ytterligere bidra til satsningen som fremgår av langtidsplanen for forsvarssektoren.
Det pågår et arbeid for å effektivisere samhandlingen innad og mellom etater i forsvarssektoren. Målet er en tydeligere fordeling av roller og ansvar. I 2024 har dette særskilt berørt Forsvarsbyggs investeringsvirksomhet, og vi har aktivt bidratt til faglig og styringsmessig innsikt i dette arbeidet.
Et beredskapsklart Forsvarsbygg
I 2024 har Forsvarsbygg prioritert aktiviteter som øker virksomhetens beredskap, evne til alliert mottak, og bidrag inn i totalforsvarsperspektivet. Vi har fortsatt å styrke organisasjonsberedskapen gjennom graderte situasjonsoppdateringer, interne beredskapsøvelser og nasjonale beredskapsøvelser med Forsvaret. Vi har jobbet videre med etablering av styrkestruktur og operativ organisasjonsplan. Understøttelse av Forsvarets operative evne og beredskap inngår som en integrert del av Forsvarsbyggs virksomhetsstyring.
Det norske totalforsvarskonseptet omfatter gjensidig støtte og samarbeid mellom forsvars-sektoren og det sivile samfunnet i fred, krise og krig. Et viktig bidrag er å samhandle med Rådet for bygg- og anleggsberedskap for å utvikle beredskaps- og totalforsvarsevnen.
Vi har økt satsningen på mottakskapasitet og understøttelse av kostnadseffektiv og bærekraftig eiendom, bygg og anlegg for alliert øving og trening. Anskaffelse av plasthaller og modulbygg på etablerte operative flater har gitt økt forutsigbarhet og redusert ressursbruk. Allierte har uttrykt tilfredshet med kapasitetene og at
kostnadene er redusert.
Vi har forberedt oss godt til øvelsen Joint Viking 2025. Øvelsen skal vise Norge og NATOs vilje, evne og styrke til å forsvare sitt territorium. Samtidig har vi jobbet med forberedelsene til en intern utviklingsøvelse, Bold Viking 25. Der er hensikten å kunne sammenstille og rapportere øyeblikksdata om våre ulike lokasjoner til
beslutningstakere.
Samarbeid med nordiske og baltiske land
Etater med ansvar for infrastruktur, eiendom- bygg og anlegg i nordiske og baltiske land, har lenge hatt et faglig og prosjektbasert samarbeid på en rekke fagområder. Samarbeidet har blitt ytterligere intensivert med inkluderingen av Finland og Sverige i NATO. Vi vil i 2025 signere en trilateral intensjonsavtale med Sverige og Finland for
å ytterligere styrke samarbeidet.
I 2024 har vi inngått en separat samarbeidsavtale med den finske tilsvarende etaten Försvarsfastigheter. Hensikten med avtalen er å styrke samarbeidet innen beskyttelse og sikring av bygg, anlegg og infrastruktur. Forsvarsbygg har Norges fremste fagmiljø på dette området. Vi ser frem til å samarbeide enda tettere, for å utvikle ny kunnskap og nye løsninger.
Utvikling og verdibevaring av eiendomsporteføljen
Med nesten 13 000 bygg og anlegg spredt over hele landet, forvalter vi Norges største offentlige eiendomsportefølje. Forsvarsbygg gjennomførte husleiefinansiert drift og vedlikehold for 1,15 milliarder kroner. I 2024 har sektoren iverksatt økt satsning på fornyelse og vedlikehold av eiendomsmassen. Vi prioriterer vedlikeholdstiltak som støtter Forsvarets fremtidige basestruktur, og som har stor betydning for forsvarssektorens operative evne og beredskap.
Forsvarsektoren har over tid hatt en underfinansiert husleiemodell, som har ført til et betydelig vedlikeholdsetterslep. Forsvarsbygg har i 2024 fått tildelt økte midler for å starte arbeidet for å bremse vedlikeholdsetterslepet, og ny langtidsplan for forsvarssektoren legger til grunn at denne satsningen skal fortsette i årene fremover.
Forsvarsbygg har ansvaret for forsvarssektorens kulturhistoriske eiendommer, festninger og fort. Noen av disse er kun delvis i operativ bruk, men bidrar betydelig til den historiske forståelsen av samfunnsbetydningen av et godt forsvar. I 2024 hadde festningene 4,1 millioner besøkende, en økning på 800 000 fra 2023. Det er svært gledelig at vi nå ser at populariteten til festningene som reise- og besøksmål er tilbake til de rekordhøye nivåene som før pandemien.
En bærekraftig forsvarssektor
Vi har jobbet systematisk for å ivareta Forsvarets behov og finne klima- og kostnadseffektive løsninger i byggeprosjektene. Vi har også bidratt inn i nasjonale strategier og tiltaksplaner for å ivareta naturmangfold. Vi jobber kontinuerlig med å innrette anskaffelsespraksisen vår slik at den i størst mulig grad fremmer klimavennlige
løsninger, redusere skadelig miljøpåvirkning og bidrar til grønn innovasjon. Å ivareta menneske- og arbeidstakerrettigheter i verdikjeden er ett av satsningsområdene i forsvarssektorens anskaffelsesstrategi. For å forebygge arbeidslivskriminalitet utfører Forsvarsbygg rutinemessig inntakskontroll av alle bygge- og anleggsentreprenører.
Vi deltar aktivt i gruppen i nordisk-baltisk Forsvarsbygg som tar for seg forsvarsspesifikke miljøtemaer og representerer også forsvarssektoren innenfor energi og miljø i European Defence Agency i EU. Forsvarsbygg har i 2024 vært vertskap for European Conference for Defence and the Environment (ECDE).
Vi bidrar til en mer moderne og effektiv forsvarssektor
Forsvarssektoren skulle innen utgangen av 2024 ha identifisert og hentet ut 2,3 milliarder i varige gevinster gjennom modernisering og effektivisering. Dette har vist seg vanskelig å gjennomføre, og Forsvarsbygg har ikke nådd sitt effektiviseringskrav for 2024. Vi må hente igjen det resterende de neste to årene samtidig med nye krav for perioden 2025-2028. Innføring av kategoristyring i anskaffelsene våre er sentralt i dette arbeidet, samtidig som vi støtter resten av forsvarssektoren ved å stille viktige ressurser til disposisjon for sektorens felles satsning.
I ny langtidsplan for forsvarssektoren pekes det på utfordringene med klimaendringer, og behovet for å styrke arbeidet med utslippsreduksjon og klimaomstilling. Vi arbeider systematisk med dette gjennom handlingsplanen tilknyttet forsvarssektorens felles klima og miljøstrategi.
Tilbakeføringen av renhold til Forsvarsbygg ble i hovedsak gjennomført i løpet av 2024. Totalt har vi nå om lag
500 renholdsansatte. Renholdstjenesten blir del av førstelinjevedlikeholdet og skal tilfredsstille brukernes forventning til kvalitet og være bærekraftig over tid.
Helhetlig styring av Forsvarsbygg
Forsvarsbygg har levert et meget tilfredsstillende økonomisk resultat innenfor rammene av forsvarlig forvaltning og sektorens krav til holdninger, etikk og ledelse. Internrevisjonen vurderer at Forsvarsbygg har god styring og kontroll
Forsvarsbygg har fått revisjonsberetning med forbehold for regnskapsåret 2023. Forbeholdene knytter seg til at Riksrevisjonen ikke kunne bekrefte leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld. Forsvarsbygg har innført tiltak for å sikre tilstrekkelig sporbarhet og dokumentasjon av omtvistede fakturaer.
Svein Thorbjørn Thoresen,
direktør Forsvarsbygg