Forsvarsbygg skal etablere, opprettholde og gjenopprette forsvarssektorens eiendom, bygg og anlegg i fred, krise og krig. Russlands invasjon av Ukraina har gitt varige endringer i situasjonsbildet for norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk. Vi har evnet å snu oss rundt og prioritere de riktige oppgavene for å bidra til styrket forsvar og vilje til beredskap. Sammen med Forsvaret har vi prioritert ressursene inn mot eiendom, bygg, og anlegg som gir styrket operativ evne, og økt innsatsenfor å gjøre Forsvarsbygg beredskapsklar.
Vi har synliggjort at eiendom, bygg og anlegg må ressurssettes på lik linje med de tre øvrige innsatsfaktorene personell, materiell og IKT, og at innsatsfaktorene må sees i sammenheng. Vi har bidratt i arbeidet med ny langtidsplan for Forsvaret og fagmilitært råd med innspill til hvordan eiendom, bygg og anlegg kan bidra til forsvaret av Norge.
Forsvarsektoren har over tid hatt en underfinansiert husleiemodell, som har medført et betydelig vedlikeholdsetterslep. Finansdepartementet har sammen med Forsvarsdepartementet iverksatt en områdegjennomgang, hvor formålet er å identifisere tiltak for å bedre ressursbruk og en mer effektiv forvaltning av forsvarssektorens eiendomsmasse. Forsvarsbygg har gjennom 2023 bidratt med faglig og styringsmessiginnsikt i dette arbeidet. Vi ser frem til resultatet av dette arbeidet som grunnlag for en bedret forvaltning og støtte til operativ evne.
Et beredskapsklart Forsvarsbygg
I 2023 har Forsvarsbygg prioritert aktiviteter som øker Forsvarsbyggs beredskap og evne til alliert mottak. Vi har styrket organisasjonsberedskapen gjennom graderte situasjonsoppdateringer, interne beredskapsøvelser og nasjonale beredskapsøvelser med Forsvaret. Vi har jobbet videre med etablering av styrkestruktur og operativ organisasjonsplan. Understøttelse av Forsvarets operative evne og beredskap inngår som en integrert del av Forsvarsbyggs virksomhetsstyring. Videre samhandling med Rådet for bygg- og anleggsberedskap og totalforsvaret er også viktig for utvikling av beredskaps- og totalforsvarsevnen.
Eiendom, bygg og anlegg for nasjonale og allierte operasjoner
I 2023 har Forsvarsbygg levert funksjonelle eiendommer, bygg og anlegg til forsvarssektoren. Vi har lykkes med å drive planmessig og effektivt vedlikehold av forsvarssektorens eiendom, bygg og anlegg med tildelte midler. Det har vært utfordringer med å holde fremdriften i enkelte viktige utbyggingsprosjekter, og vi har ikke lyktes med å utnytte investeringsrammen fullt ut.
Vi har prioritert oppussing av kaserner. Satsingen på personellrelatert eiendom, bygg og anlegg de siste to årene har ført til at flere tusen soldater nå har bedre boforhold. I 2024 øker investeringer til bolig og kvarter med 285 millioner kroner. I tillegg har vi fått ytterligere 200 millioner kroner til investeringer i bygg og anlegg for å legge til rette for Forsvarets mål om økt rekruttering. Vi har også lagt bedre til rette for allmenn verneplikt.
Vi har støttet implementeringen av Supplementary Defence Coorperation Agreement (SDCA), som legger til rette for USAs militære tilstedeværelse i Norge. Forsvarsbygg har deltatt på Nordisk-baltisk konferanse, hvor beredskap ble vektlagt som et av de sterkeste virkemidlene for å møte en uforutsigbar sikkerhetspolitisk situasjon. Samtlige land opplever behovet for betydelige investeringer i eiendom, bygg og anlegg, og har en økt målsetting om å bidra til NATO-samarbeid. Erfaringsutveksling på tvers av forsvarsbyggsetatene gir verdifull innsikt i å etablere, opprettholde og gjenopprette forsvarssektorens eiendom, bygg og anlegg i fred, krise og krig. Vi har forberedt oss godt til øvelsen Nordic Respons 2024, som skal vise Norge og NATOs vilje, evne og styrke til å forsvare sitt territorium.
Utvikling og verdibevaringav eiendomsporteføljen
Med nesten 13 000 bygg og anlegg spredt over hele landet, forvalter vi Norges største offentlige eiendomsportefølje. Forsvarsbygg gjennomførte husleiefinansiert vedlikehold for 641 millioner kroner. Det er en utfordring å opprettholde tilstandsgrad og bruksverdi på forsvarssektorens samlede bygningsmasse på grunn av et økende vedlikeholdsetterslep. Vi prioriterer vedlikeholdstiltak som støtter Forsvarets fremtidige basestruktur, og som har stor betydning for forsvarssektorens operative evne og beredskap. I 2023 solgte vi forsvarseiendommer for 744 millioner kroner som Forsvaret ikke lenger har behov for. Salgsinntektene består i all hovedsak av første del av avhendingen av Bodø lufthavn. Avhending av eiendom bidrar til å redusere forsvarssektorens samlede driftskostnader til eiendom, bygg og anlegg over tid.
Forsvarsbygg har ansvaret for forsvarssektorens kulturhistoriske eiendommer, festninger og fort. Noen av disse er kun delvis i operativ bruk, men bidrar betydelig til den historiske forståelsen av samfunnsbetydningen av et godt forsvar. Arbeidet med fremtidig forvaltning av forsvarssektorens kulturhistoriske eiendommer ble i 2023 videreført som del av områdegjennomgangen av forvaltning av eiendom, bygg og anlegg i Forsvarssektoren. Arbeidet fortsetter i 2024. I 2023 hadde festningene 3,3 millioner besøkende, en økning på 14 prosent fra 2022.
En bærekraftig forsvarssektor
Vi har jobbet systematisk for å ivareta Forsvarets behov og finne klima- og kostnadseffektive løsninger i byggeprosjektene. Vi har også bidratt inn i nasjonale strategier og tiltaksplaner for å ivareta naturmangfold. Anskaffelsespraksisen er innrettet slik at den bidrar til å fremme klimavennlige løsninger, redusere skadelig miljøpåvirkning og bidra til grønn innovasjon.
I 2023 ble det tatt et initiativ fra Forsvarsmateriell om å se på miljøstyring i samarbeid mellom etatene i forsvarssektoren. Forsvarsbygg har tro på dette samarbeidet og vil delta videre i 2024. Vi deltar aktivt i gruppen i nordisk-baltisk Forsvarsbygg som tar for seg forsvarsspesifikke miljøtemaer og representerer også forsvarssektoren innenfor energi og miljø i European Defence Agency i EU.
Forsvarsbygg er i 2024 vertskap for den europeiske miljø- og forsvarskonferansen (ECDE). Programmet planlegges i samarbeid mellom alle etatene i sektoren. Det forventes at den kan gi god innsikt i de parallelle utfordringene innen sikkerhet, klima og miljø.
Vi bidrar til en mer moderne og effektiv forsvarssektor
Forsvarssektoren skal innen utgangen av 2024 ha identifisert og hentet ut 2,3 milliarder i varige gevinster gjennom modernisering og effektivisering. Vi har satt oss høye ambisjoner for virksomhetsutvikling, modernisering og effektivisering av egen virksomhet for å bidra til at forsvarssektoren når målet. Forsvarsbygg har ikke nådd effektiviseringskravet for 2023, men har fortsatt som mål å innfri vår andel av sektorens effektiviseringskrav. Innføring av kategoristyring av anskaffelsene våre vil fortsatt være sentralt i det videre
arbeidet, samtidig som vi støtter resten av forsvarssektoren ved å stille viktige ressurser til disposisjon for sektorens felles satsning.
Forsvarsbygg har utarbeidet et sentralt styringsdokument for et prosjekt som skal sørge for at forsvarssektorens bruk av lyskilder med kvikksølv opphører og erstattes med miljøvennlige LED-lys innen 2032. I tillegg er vi i gang med en pilot der vi oppgraderer til LED for 60 millioner kroner, for å se hvordan ovennevnte prosjekt kan gjennomføres. En overgang til miljøvennlige LED-lys vil bidra til å redusere forsvarssektorens energibruk til belysning og bidra til et giftfritt miljø.
Innfasing av renhold går etter planen, hvor målet er at alt daglig renhold er tilbakeført til Forsvarsbygg i løpet av 2024. Med dette får vi en helhetlig og effektiv eiendomsforvaltning, hvor renhold utgjør en viktig del
av førstelinjevedlikeholdet.
Helhetlig styring
Forsvarsbygg har levert et akseptabelt økonomisk resultat innenfor rammene av forsvarlig forvaltning og sektorens krav til holdninger, etikk og ledelse. Internrevisjonen har vurdert at Forsvarsbyggs modenhet i styring og kontroll er formalisert med flere elementer på nivå mot etterlevd. Vurderingen er uendret fra 2022. Internrevisjonen bekrefter at Forsvarsbygg har god styring og kontroll, og at vi har et styringssystem som ivaretar operativ og strategisk virksomhetsstyring. Riksrevisjonen hadde ingen merknader til Forsvarsbyggs
regnskap for 2022.
Svein Thorbjørn Thoresen, direktør i Forsvarsbygg