Det arkeologiske arbeidet som har blitt gjort på Ørland flystasjon er en del av en grundig utredningsprosess i planleggingsarbeidet til kampflybasen. Utgravinger og dokumentasjon av de automatisk fredede kulturminnene har blitt gjort i henhold til kulturminneloven for å ta vare på og sikre kulturminnenes kildeverdi for fremtidig forskning.
110 dekar på planområdet
Forsvarsbyggs avtale med Vitenskapsmuseet har vært på 45 mill.kroner. Totalt har 110 dekar innenfor planområdet blitt gravd ut og det er NTNU Vitenskapsmuseet som har utført arbeidet med omkring 20 arkeologer ute på feltet. Arbeidet har pågått over tre somre mellom 2014-2016, først i 2014 på et begrenset område hvor det var planlagt anleggsvei og deretter i et større område inne på planområdet på flystasjonen.
Over 1000 gjenstandsfunn
Utgravingene har resultert i ca. 10 000 spor i form av kokegroper, ildsteder, stolpehull, nedgravinger, dyrkingslag og avfallslag og det har blitt gjort opp mot 1500 gjenstandsfunn, deriblant keramikk, beltestein, perler, fiskekroker, bryner, kniver, sølvring med mere.
Funnene kan dateres tilbake til jernalderen, yngre romertid/folkevandringstid og middelalderen. Totalt har 30 hus blitt avdekt og undersøkt. Husene fordeler seg på sju gårdstun hvor det eldste er fra 500 år før Kristus og det yngste 1100 år etter Kristus.
Et godt helhetsbilde av bosetningen
I følge prosjektlederen ved NTNU Vitenskapsmuseet, Ingrid Ystgaard, er det arkeologiske arbeidet et av de største arkeologiske prosjektene i Norge de siste 10 årene. Det som gjør funnene ved Ørland så unike er fordi de gir et så godt helhetsbilde av bosetningen som har vært ved Vik på Ørland flystasjon. Innenfor et begrenset område er det nemlig avdekket gårdstun/bosetningsspor fra flere tidsperioder og det er dermed er mulig å sammenligne sporene fra de ulike periodene på ett sted.
- De arkeologiske funnene vil gi mye ny kunnskap om forhistorien på Ørland og vil bli viktig for forskning av norsk arkeologi i årene fremover, forteller feltlederen.
Velkjent prosjekt
Prosjektet på Ørland har blitt godt kjent i arkeologiske miljøer over hele landet for sine resultater. Utgravningene har også fått mye medieoppmerksomhet lokalt og nasjonalt, men også internasjonalt, da spesielt for spennende funn av smykker og pynt fra jernalderen. Flere av gjenstandsfunnene er allerede tilgjengeliggjort for publikum på Vitenskapsmuseet i Trondheim gjennom utstillingen «Vika som forsvant».
Fornøyd prosjektleder
Prosjektlederen synes det er litt vemodig at de nå forlater Ørland etter tre år ute på flystasjonen. Hun er veldig godt fornøyd med både resultatene og med å arbeide ute på planområdet for den nye kampflybasen.
- Det har vært veldig dyktige feltarbeidere og det er litt vemodig at de fleste nå går over til andre prosjekter. Vi har hatt et godt samarbeid med Forsvarsbygg og det har vært flott å arbeide her på flystasjonen, selv om det har vært noen begrensninger med tanke på å kunne ta med utenforstående inn på feltet, forteller hun.
Fortsatt analysering og rapportering
Selv om arkeologene nå har pakket sakene og forlatt feltet, er ikke arbeidene med kulturminnene på Ørland helt ferdig. Frem til høsten 2017 vil nemlig 3-4 arkeologer fortsette arbeidet med å analysere og rapportere funnene som har blitt gjort.
For Forsvarsbygg sin del starter nå arbeidene med å føre massene med matjord tilbake til de utgravde områdene som er leid ut som dyrka mark.
Les mer om funnene på NTNU Vitenskapsmuseets blogg: http://norark.no/sted/orland-kampflybase
Fiskekrok. Foto: Åge Hojem, NTNU Vitenskapsmuseet.
Glassbeger. Foto: Åge Hojem, NTNU Vitenskapsmuseet.
Ildslagingsstein. Foto: Åge Hojem, NTNU Vitenskapsmuseet.
Kniv. Foto: Åge Hojem, NTNU Vitenskapsmuseet.
Perle i glass. Foto: Åge Hojem, NTNU Vitenskapsmuseet.
Ring i sølv og bronsje. Foto: Åge Hojem, NTNU Vitenskapsmuseet.
Skje i bein. Foto: Åge Hojem, NTNU Vitenskapsmuseet.
Bildekarusell:
- Annette Marie Strandli og Magnar Mojaren Gran undersøker et grophus fra middelalderen.
- Soveig Lyby graver ut og dokumenterer en kokegrop fra tida rundt Kristi fødsel.
- Philip Wood undersøker en brønn fra middelalderen. Steinen ligger i kanten av brønnen slik at man skal kunne hente vann fra den, og kan brukes den dag i dag.
Foto: Åge Hojem, NTNU Vitenskapsmuseet.