PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder artikkelserien «Kampen om Gaustatoppen», publisert i Telemarksavisa (TA) første uke i november 2015. Serien omtalte hvordan etterkommere av de fire grunneierne som solgte øverste del av Gaustatoppen til Forsvarsdepartementet i 1955, nå har stevnet Forsvarsbygg og Tinn kommune for retten. Dette skjer etter at Forsvarsbygg solgte fjellanlegget til Tinn kommune i 2014. Årsaken er at etterkommerne mener å ha forkjøpsrett-/tilbakekjøpsrett for grunneiendommen som ble solgt til staten i 1955.
Klager er Forsvarsbygg som reagerer på TAs kildebruk og -kontroll. Slik klager ser det, har TA basert hele artikkelserien på etterkommernes synspunkter. Forsvarsbygg mener seg utsatt for beskyldninger om blant annet lobbyvirksomhet, korrupsjon, løgn og svindel. Dette anser klager som grovt, og det anføres at påstandene ikke er dokumentert eller kritisk behandlet. Videre opplyser klager at Forsvarsbygg kun fikk anledning til å gi en generell kommentar før publisering, basert på 125 sider med diverse dokumentasjon. Klager skal ikke ha fått vite hvilke påstander som ville bli publisert. Klager opplyser også at Forsvarsbygg først fikk komme til orde siste dag i serien. Da hadde allerede et ubalansert bilde blitt skapt, skriver klager. For øvrig reagerer klager på at TA fremstiller det som om Forsvarsbygg ikke ønsker å svare, og klager finner det dessuten særdeles grovt at en navngitt prosjektleder blir beskyldt for å fare med usannheter og opptre uhederlig.
Telemarksavisa (TA) anfører at Forsvarsbygg fikk oversendt saksdokumentene – rundt 125 sider – lenge før saken ble omtalt. TA mener derfor at Forsvarsbygg var godt orientert om hva artikkelserien bygde på. Videre opplyser TA at den navngitte prosjektlederen og hans sjef skal ha fått full anledning til å svare på påstandene, og TA siterer i denne sammenheng fra eposten som skal være sendt Forsvarsbygg. TA anfører at det var pressesjefen i Forsvarsbygg som svarte, og at svaret hans også ble publisert. Etter TAs mening er klagers påstand om utilstrekkelig kildearbeid og manglende dokumentasjon uriktig, og basert på antakelser. Slik TA ser det, er artikkelserien i tråd med Vær Varsom-plakatens punkt 1.5.
Pressens Faglige Utvalg konstaterer at Telemarksavisas dekning av den omtalte saken har tatt utgangspunkt i etterkommernes (saksøkernes) synspunkter og forståelse av saken. Utvalget vil minne om at det i seg selv ikke innebærer et presseetisk brudd å velge ståsted, en side å se en sak ut ifra, så lenge motpartens synspunkter også blir synliggjort og de presseetiske prinsippene overholdes.
Utvalget merker seg at første del av artikkelserien bygger på en rekke dokumenter i tillegg til etterkommernes synspunkter og uttalelser, samt at det vises til hva motparten – klager – har uttalt tidligere, blant annet til TA. Slik utvalget ser det, er det ingen tvil om at artiklene får frem den eksisterende uenigheten mellom partene når det gjelder selve saken – hvorvidt etterkommerne har forkjøpsrett til grunneiendommen (en sak som Oslo tingrett for øvrig vurderte i januar 2016). Utvalget noterer seg også at klager har fått komme til orde med en uttalelse siste dag i artikkelserien. Spørsmålet er imidlertid om klager skulle fått komme til orde med en samtidig kommentar – eller imøtegåelse – før siste publisering.
Utvalget konstaterer at etterkommerne retter en rekke kritiske uttalelser mot Forsvarsbygg. Klager beskyldes for å lyve, for å opptre uetisk, uredelig og uærlig, for å forsøke å lure, svindle og bedra motparten, for å snakke usant – også bevisst – i et forsøk på å omgå avtaler og hindre etterkommerne i forkjøpsretten de påberoper seg, for å benytte uakseptable fremgangsmåter og en forkastelig saksbehandling, for å basere vedtak og argumenter på grove faktafeil, og for å mangle kunnskaper og misbruke makt. I tillegg sammenligner motparten klagers håndtering og opptreden i saken med korrupsjon. Dessuten blir en navngitt prosjektleder i Forsvarsbygg (som har samtykket til klagen) også personlig beskyldt for å ha opptrådt uredelig i arbeidet med saken, for å snakke usant og bryte en lovnad om dialog.
Slik utvalget ser det, fremstår kritikken og anklagene mot klager som så massiv, ensidig og rammende, at retten til samtidig imøtegåelse (jf. VVp-punkt 4.14) er utløst. Utvalget finner det underlig, også sett i lys av VVp-punkt 3.2, der det manes til kildebredde og -kontroll, at TA ikke forsøkte å innhente en samtidig imøtegåelse fra klager allerede til de første publiseringene. Utvalget registrerer at TA sendte klager en epost der det ble bedt om et skriftlig tilsvar innen kl. 12 dagen før siste publisering. Utvalget kan imidlertid ikke se at TA har synliggjort noe forsøk på å innhente klagers samtidige imøtegåelse i forkant av de første publiseringene. Å sende et 125-siders dokument uten å påpeke hvilke konkrete påstander og beskyldninger som vil bli publisert, innebærer ingen reell mulighet for imøtegåelse. Utvalget viser til VVp-punkt 4.14, der det heter: «De som utsettes for sterke beskyldninger skal så vidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger.»
Telemarksavisa har brutt god presseskikk.
Oslo, 18. februar 2016
Alf Bjarne Johnsen, Tone Angell-Jensen, Alexander Øystå, Liv Ekeberg, Eva Sannum, Henrik Syse, Reidun Førde