Energieffektivisering i bygg har en indirekte virkning på Norges klimaregnskap fordi det gir oss mer energi til å bruke på andre områder, var ett av budskapene til statsminister Erna Solberg da hun nylig åpnet Enovakonferansen i Trondheim.
Forsvarsbygg er enig, og har over flere år fokusert på energieffektivisering som en lavthengende frukt på veien mot en grønn og økonomisk bærekraftig fremtid.
Og når Norges største offentlige eiendomsforvalter sparer strøm, så gjøres det i monn. Med økt fokus på energiledelse, har Forsvarsbygg siden 2012 redusert det totale strømforbruket med 90 GWh. Det er det samme som 90 millioner kilowattimer, eller det gjennomsnittlige årsforbruket til ca. 4 650 norske husstander.
– Målet vårt er å spare 93 GWh innen utgangen av 2016, og alt peker mot at vi klarer dette med god margin, sier prosjektleder Emma Otervik i Forsvarsbyggs energiledelsesprogram.
Bjellesau
Som offentlig eiendomsaktør har Forsvarsbygg et særlig ansvar for å være en bjellesau i jakten på kilowattimer. Derfor er også målet på 93 GWh innen 2016 blant de mest hårete i bransjen. Samtidig er tiltakene forholdsvis enkle.
– Over nitti prosent av reduksjonen har vi fått til ved å finjustere sentraldriftanlegg, installere varmegjenvinnere med høy virkningsgrad, jobbe med riktig mengderegulering av vannbåren varme og installere LED-lys der det er økonomisk forsvarlig, sier Otervik.
De resterende ti prosentene er oppnådd ved å endre holdningene til brukerne av byggene.
– Det er snakk om enkle grep som å skru av lyset, lukke dører og ikke fyre for kråka. Dette har vi terpet våre militære leietakere på, og det gir resultater, forteller Otervik.
Bygger forsvarsevne
Forsvarsbyggs energiledelsesprogram har hatt to faser. Den første gikk fra 2007-2011 og reduserte forbruket med 100 GWh.
– Når fase to avsluttes ved utgangen av 2016, vil vi ha redusert energiforbruket med nærmere 30 prosent siden starten, sier Otervik.
Engasjementet rundt energiledelsesprogrammet har vært stort både i Forsvarsbygg og blant de militære leietakerne i Forsvaret.
– I kombinasjon med nødvendige rammer fra Forsvarsdepartementet og betydelig støtte fra Enova har det vært mulig å få dette til, sier Otervik.
– Enova er imponert over den jobben Forsvarsbygg har gjort. Resultatet viser hva det er mulig å oppnå i en organisasjon som har energi fremst i pannebrasken. Når en så stor aktør går foran viser de også vei for andre byggeiere. Skal vi nå lavutslippssamfunnet er vi avhengig av flere som Forsvarsbygg, sier fungerende markedssjef for yrkesbygg i Enova, Magni Fossbakken.
Rundt regnet kan man si at 1 GWh spart er det samme som en million kroner.
– Siden 2007 har vi dermed sørget for at ca. 190 millioner har blitt frigjort til bruk i den spisse enden av Forsvaret, sier Otervik.