Påstandene i artikkelen baserer seg på en rapport utarbeidet av FKL FAS, til Forsvarsbygg, fra 2008.
Rapporten det vises til er en vurdering av hvordan stridsvognanlegget på Haukberget best kunne fjernes med tanke på sikkerhet og hvordan håndtere eksplosivene man antok kunne finnes i massene. Haukberget er senere fjernet, og da i tråd med rapportens anbefalinger, nemlig ved bruk av fjernstyrte maskiner, nettopp fordi manngard ikke var en god nok løsning alene for dette anlegget.
Kritikken i GD blir derfor noe underlig og historieløs, når den tydelig ikke har tatt opp i seg det omfattende arbeidet, begrunnet av Forsvarets egen ekspertise, som faktisk har blitt gjennomført etter at den nevnte rapport ble skrevet.
I tillegg til bruk av fjernstyrte maskiner for å fjerne stridsvogntraseer, målarrangement, blenderinger og så videre, har det blitt benyttet spesialtrente skytefelthunder i andre områder av feltet hvor det er vanskelig eller for risikabelt å benytte manngard, eller hvor manngard alene ikke er nok.
På feltet ellers er manngard av Forsvarets eksplosiveksperter vurdert å være den beste løsningen, sett prosjektets omfang og kompleksitet. Også dette bygger på grundige faglige vurderinger fra Forsvaret, samt i tråd med intensjonen å tilbakeføre det gamle skytefeltet til verneområde.
Vedrørende oppfrost: Cowi har i egen rapport konkludert med at dette er uproblematisk. I tillegg har egne forsøk i cryolab og prøver i felt, blant annet av Dr. Scient. Tore Østerås, bygget videre på dette og også konkludert med at oppfrost ikke er et problem med tanke på blindgjengere i bakken. Det er altså gjort vitenskapelig, grundige vurderinger også på dette feltet, noe som heller ikke kommer frem i kritikken.
Totalt sett vil Forsvarsbygg skifte eiendom tilbakevise kritikken i artikkelen. Den gir et feilaktig bilde av det historiske tilbakeføringsprosjekt på Dovre.