- Forsvarsbygg har en ambisiøs miljøstrategi frem mot 2016 og vi satser tungt både når det gjelder nybygg og opprydding. Et av våre aller største miljøtiltak er byggingen av det nye administrasjonsbygget på Haakonsvern. Dette skal bli et såkalt nullenergibygg og er en banebrytende satsing, sier administrerende direktør Frode Sjursen i Forsvarsbygg.
Han viser til at Forsvarsbyggs strategi er i tråd med regjeringens satsing på klimavennlige bygg frem mot 2020 (prop. 136 2012-2013)
Her heter det om bygget at «..det vert bygd som eit «nullenergibygg» for å skaffe røynsle med tanke på å nå regjeringa si målsetjing i Meld. St. 21 (2011-2012) Norsk Klimapolitikk - om nesten nullenerginivå på nybygg frå 2020»
Les mer om nullenergibygget og andre miljøtiltak i Forsvarsbygg i miljøredegjøreslen for 2014
Nullenergi
- Bygget vil få et meget lavt energiforbruk, og kan også lage mye av energien selv ved hjelp av solceller på taket. Det beregnede strømforbruket er på 16 kWh pr. kvadratmeter pr. år. Dette gjør at bygget får 96 prosent lavere strømregning enn det som var tilfelle for det gamle bygget, sier Frode Sjursen.
Bygget er forventet ferdig ved årsskiftet og vil være på 2200 kvadratmeter. Det vil totalt ha 97 kontorarbeidsplasser.
Prosjektet med nytt administrasjonsbygg på Haakonsvern er foreslått gjennomført innenfor en kostnadsramme på 112 millioner kroner.
Forsvarsbygg satser også på å redusere utslippene i flere andre etablissement.
- Totalt skal Forsvarsbygg redusere energibruken i bygg med 30 prosent frem til 2016, sier Sjursen.
Energivennlige varmekilder
Foruten bygging av nye energivennlige hus, har Forsvarsbygg kraftig redusert bruken av fossilt brensel (fyringsolje) som gir utslipp av CO2.
- Flere av våre militære enheter bruker nå varmepumper og biobrensel, sier Frode Sjursen og nevner Luftkrigsskolen i Trondheim, Haakonsvern og Jørstadmoen som gode eksempler på steder der man nå har byttet ut fossile energikilder med miljøvennlige kilder.
Det ble på slutten av 2000-tallet igangsatt prosjekter for å konvertere oljefyringsanlegg til mer miljøvennlige alternativer. Formålet er å redusere utslipp av CO2-ekvivalenter, samt øke andelen bruk av fornybar energi.
-Det ble i første omgang skiftet ut og bygget om energisentraler med stort potensiale for utslippsreduksjon. Oljekjeler er skiftet ut med biobrenselanlegg, varmepumper, samt lagt opp til kjøp av fjernvarme. Prosjektet har vært gjennomført i flere faser og skal fortsette frem til 2019, sier Sjursen.
Rydder skyte-og øvingsfelt
Det er mye aktivitet i Forsvarets skyte- og øvingsfelt. For å ivareta miljø- og kulturminner innenfor disse aktivitetene har Forsvarsbygg som målsetting å utarbeide forvaltningsplaner for alle Forsvarets skyte- og øvingsfelt.
- I 2014 ble det ferdigstilt forvaltningsplaner for feltene Setnesmoen, Hengsvann, Leksdal/Frigård og Setermoen, opplyser Sjursen.
Tilbakeføringen av Hjerkinn skytefelt er et av Forsvarsbyggs største miljøsatsinger og er nå inne i sin siste fase.
- I 2014 ble de siste arbeidene med de store stridsanleggene gjennomført og det ble plantet ut 25000 vierstiklinger. Totalt er nå 92 prosent av det 165 kvm store skytefeltet gjennomsøkt. Eksplosivrydding skal gjennomføres hver sommer frem til 2020, sier Sjursen.
Forsvarsbygg har ryddet og miljøsanert på en rekke skyte-og øvingsfelt.
- Vi har ryddet eksplosiver og forurensede masser i tidligere skytefelt for 64 millioner kroner. I tillegg har vi revet, sikret og miljøsanert eiendom for nær 58 millioner kroner i 2014, sier Sjursen.
Det er ofte store mengder forurenset avfall som blir fjernet fra områdene som bli ryddet.
- I ryddeprosjektene blir det ofte fjernet flere tusen kubikk med forurenset masse. Som et eksempel på det kan vi nevne oppryddingen av Nesje fort der vi fjernet 6600 tonn med forurenset masse. Dette er en viktig del av miljøarbeidet vårt, sier Sjursen.
Forsvarsbygg har også en ambisiøs målsetting når det gjelder gjenbruk og hadde i fjor 96 prosent gjenvinningsgrad på avfallsmasser.