Det gamle depotbygget på Haakonsvern er kanskje et av de dårligste og mest ukomfortable kontorbyggene i Forsvarsbyggs portefølje. Nå snus situasjonen på hodet. Til vinteren starter byggingen av et nytt og moderne bygg som trolig blir det mest energieffektive kontorbygget i Norge noensinne.
Vi er på vei opp terrassotrappene til 4. etasje i det gamle heisløse depotbygget på Haakonsvern. En flue svirrer trøtt i de solvarme vinduene. I de dunkle korridorene treffer vi på flittige FLO-ansatte som svetter seg gjennom arbeidsdagen i den tunge lufta.
Folkene her i Forsvarets logistikkorganisasjons administrasjon, spiller en nøkkelrolle i Forsvaret. Hver dag sørger de for at Sjøforsvaret har fartøy som fungerer, og at de har det som er nødvendig av klær, utstyr og forsyninger. Men dessverre kan ikke alle kollegene deres arbeide her. Flere har blitt syke av de avleggse arbeidsforholdene, mens andre ikke kommer seg på jobb på grunn av manglende universell utforming i bygget.
Gått ut på dato
– Dette bygget har gått alvorlig ut på dato. Som arbeidsgiver har vi ikke kunnet etterleve våre HMS-forpliktelser. Vi ser nå først og fremst frem til å få et nytt bygg slik at folk ikke blir syke av å jobbe her. Men når det er sagt, er det veldig hyggelig at vi nå får et nullenergibygg som gir oss lavere driftskostnader og økt komfort, sier sjef FLO forskyningsseksjonen Bergen, Thorleif Thorsen som er brukerkoordinator i byggeprosjektet. Rett utenfor, på tomta der det nye administrasjonsbygget skal oppføres, møter vi prosjektleder i Forsvarsbygg, Lars C. Pedersen.
– Her skal bygget ligge. Det vil bli på 2 200 kvadratmeter fordelt på tre etasjer, og ha 97 kontor arbeidsplasser. Det blir et moderne og brukervennlig bygg å være i. Det blir fleksibelt i bruk, samtidig som det ivaretar de spesialiserte behovene som FLO har, sier Pedersen.
– Det gamle depotbyggets elendige forfatning var utgangspunktet for at Forsvarsdepartementet ba oss om å sette i gang planleggingen av det nye byggeprosjektet. Men snart ble det klart at vi også skulle utrede muligheten for å bygge energiklasse A eller den enda strengere energiklasse ZEB (ikke offisielt energimerke ennå, red. anm.).
Klimamål i EU
ZEB står for zero emission building, og er et internasjonalt begrep for bygg som har et svært lavt energiforbruk og er uten klimabelastninger. ZEB er også navnet på forskningssenteret ZEB som ledes av NTNU og SINTEF i Trondheim. ZEB ble startet opp av den norske regjeringen i tråd med EUs forpliktelse om å redusere energiforbruket med 20 prosent innen 2020. Her ble bygningssektoren utpekt som den største bidragsyteren. ZEB har blant annet som oppdrag å finne ut hvordan man kan bygge bygninger med svært lavt energibehov.
– Gjennom Forsvarsbyggs medlemskap i ZEB, fikk vi satt i gang en prosess med systematisk fokus på lavt energiforbruk samtidig som bygget skulle ha fornuftige, enkle løsninger. Til slutt lyktes vi med å komme frem til et lønnsomt og levedyktig nullenergibygg. Dette blir et komfortabelt bygg med en veldig lav strømregning, sier energirådgiver i Link Arkitektur og professor ved NTNU, Inger Andresen. Etter alt å dømme betyr dette at strømregningen vil bli redusert med 96 prosent i forhold til det gamle depotbygget.
Solceller i Bergen
– Det er mange relativt enkle tekniske løsninger som til sammen gjør at vi oppnår nullenergimålet, deriblant sjøvarmepumpen på Haakonsvern og solcellepanelene på taket. Vi gjorde noen beregninger på været, og det viser seg at det er mye mer sol i Bergen enn man skulle tro. Det betyr at det nye bygget kan produsere og lagre ganske mye energi av seg selv, sier Andresen.
16 kWh per år
I sum utgjør alt dette at FLOs nye administrasjonsbygg vil få et beregnet energiforbruk på 16 kWh per kvadratmeter per år i stedet for 165 kWh per kvadratmeter som er dagens byggestandard. Totalt vil det 2 200 kvadratmeter store kontorbygget bruke like mye energi som 1,5 gjennomsnitts eneboliger, noe som er meget lavt.
Etter at Forsvarsbygg fikk lagt frem beregningene i forprosjektet, bestemte regjeringen seg for å sette i gang byggingen av nullenergialternativet.
– Bygget vil bli Forsvarets første nullenergibygg og vil gi Forsvaret gode erfaringer med tanke på å bidra til regjeringas målsetting om nesten nullenerginivå på nye bygg fra 2020, sa forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen i en pressemelding i april i år.
– Dette gjør meg meget stolt. Med denne oppskriften, blir dette prosjektet blir svært spennende å følge utover i byggefasen, sier prosjektsjef i Forsvarsbygg, Bjørn Tore Rognstad.
Bildetekster:
Nytt administrasjonsbygg for FLO: Med et beregnet energiforbruk på 16 kWh per kvadratmeter, vil FLOs nye administrasjonsbygg på Haakonsvern trolig være det første nybygde kontor bygget i Norge som oppnår kravet for nullenergibygg. Illustrasjon: Link arkitektur.
Pedersen på tomta: – Det nye depotbygget er egentlig et helt vanlig fleksibelt og moderne kontorbygg. Men med enkel, kjent teknologi satt i system, oppnår vi også nullenergimålet. Dette gir overføringsverdi til andre prosjekter, sier
prosjektleder i Forsvarsbygg, Lars C. Pedersen. Foto: Åsmund V. Sjursen/ Forsvarsbygg.
Gammelt depotbygg: Det gamle depotbygget på marienbasen rives når det nye er på plass. Foto: Magne Åhjem/ Haakonsvern orlogsstasjon.
Fakta:
Det gamle depotbygget fra 1960-tallet huser FLOs administrasjon på Haakonsvern. Nå erstattes dette bygget med et moderne og svært energieffektivt bygg.
- Oppdragsgiver: Forsvarsdepartementet
- Tiltakshaver: Forsvarsbygg
- Bruker: Forsvarets logistikkorganisasjon
- Prosjektleder tidligfase: Lars C. Pedersen, Forsvarsbygg
- Prosjektleder byggefase: Arild Lunde, Forsvarsbygg
- Arkitekt: LINK ARKITEKTUR, Forsvarsbygg
- Prosjekteringsledelse: Stema rådgivning
- Prosjektering: Multiconsult
- Byggestart: Vinteren 2013/2014
- Estimert ferdigstillelse: 2015
- ZEB ved SINTEF/NTNU, og deres partnere har bidratt i idefasen for nullenergibygget
- Prosjektet har fått støtte fra ENOVA og Forsvarsbyggsforsknings- og utviklingsmidler