Nå skal Forsvarsbygg en gang for alle kartlegge hva tuftene stammer fra og hvorvidt de er verneverdige.
Tuftene ble i 2011 vernet gjennom Plan- og bygningsloven (PBL), i forbindelse med en reguleringsprosess i Bardu kommune om nyere tids kulturminner.
- Til tross for at området i flere omganger har vært undersøkt av arkeologer fra henholdsvis Tromsø Museum, Troms fylkeskommune og Sametinget, vet vi egentlig ikke så mye om hvilken historie tuftene representerer, forteller Cathrin Amundsen Strømseth, prosjektleder i Forsvarsbygg.
Militært anlegg?
Nå har Forsvarsbygg håp om å få svar og belyse tuftenes historie når arkeologene fra Tromsø Museum gjennomfører utgravninger i sommer. Interessen for tuftene er stor i lokalsamfunnet. I 1979 gjorde arkeologen Jens Storm Munch fra Tromsø Museum en begrenset undersøkelse av tufter på vestsiden av veien i skytefeltet. Han antok i sin rapport at tuftene sannsynligvis kan være noe militært fra 1800 tallet.
Ikke fredet
Etter at Sametinget avskrev tuftene som samiske, er Troms fylkeskommune ansvarlig kulturminnemyndighet. Tuftene er med andre ord ikke automatisk fredete. Rent formelt defineres tuftene som nyere tid (etter-reformatorisk).
Siden det hersker tvil om opprinnelsen til tuftene i Neslia har Troms fylkeskommune stilt krav om vern av området gjennom Plan– og bygningsloven. Området er i dag merket av på kartene som Forsvaret bruker i øvelsessammenheng som vernesone, og det er merket fysisk i terrenget med kulturminneskilt («Blue shield») med teksten: «Kulturminneområde, forbud mot graving og bivuakkering».
Forhåpentlig vil utgravningene i sommer av arkeologer gi Forsvarsbygg svar, slik at Forvaret kan få klarhet om bruken av dette området i Setermoen skyte– og øvingsfelt.
Bildetekst:
Arkeologer fra Tromsø Museum er godt i gang med kartleggingen av tuftene ved Neslia i Setermoen Skyte- og øvingsfelt
Foto: Cathrin Amundsen Strømseth, Forsvarsbygg