Husleiemodellen har vært en suksess for forsvarssektoren.
Husleiemodellen, som ble vedtatt av Stortinget i 2001, fastslår at alle brukere skal betale en kostnadsdekkende leie for alle bygg de bruker. I husleien inngår kostnader til forvaltning, løpende drift, vedlikehold og lovbestemt utvikling. I tillegg skal det betales et kapitalelement. Kapitalelementet er lik årlig avskriving på investeringen som normalt avskrives over 60 år. Dette elementet er å betrakte som fremtidig sparing. Denne sparingen får Forsvaret tilbake når de senere har behov for fornyelse av eksisterende bygninger og investering i nye eiendommer og anlegg. Uten denne sparingen må disse kostnadene dekkes inn på annen måte, for behovene for investeringer forsvinner ikke. Kapitalelementet i husleie synliggjør de faktiske kostnadene og bidrar til å nå målet om å stimulere til effektivisering av Forsvarets bygningsmasse.
Den kanskje viktigste effekten av husleiemodellen er synliggjøringen av faktiske kostnader og konsekvenser ved ulike valg knyttet til eiendommer. Husleiemodellen bidrar til at Forsvaret lettere ser konsekvensene ved ulike eiendomsprioriteringer. De kan dermed ha dette aspektet med i sine vurderinger av fremtidige behov for eiendom og se dette opp mot andre viktige prioriteringer for Forsvaret.
Enkelte offiserers reaksjon på husleien synliggjør dermed hensikten og den positive effekten av husleiemodellen. Forsvaret får oversikt over faktiske kostnader og konsekvenser ved ulike valg knyttet til eiendommer. Den bidrar dermed til kostnadsfokus og at kostnadene til eiendom, bygg og anlegg skal være så lave som mulig.
700 millioner kroner i årlig innsparing. Det kommer Forsvaret til gode.
Stortinget besluttet i 2001 at Forsvarsbygg skulle ha ansvaret for de eiendommer Forsvaret har behov for. Bakgrunnen for dette var først og fremst Forsvarets behov for å redusere kostnadene og tilpasse eiendomsmassen. Det var ønskelig med en profesjonell eiendomsforvalter som samtidig kunne bidra til Forsvarets investering gjennom salg av eiendom.
Forsvarsbyggs mål er derfor å bidra til et bedre forsvar gjennom å skape gode arenaer der menige, befal og sivilt ansatte kan øve, arbeide og lære best mulig. Vår oppgave er derfor å levere gode tjenester, samt utvikle og forvalte eiendommer for Forsvaret så effektivt som mulig.
Etter innføringen av husleiemodellen har man oppnådd en effektiviseringsgevinst på over 350 millioner kroner. Forsvarsbyggs salg av overflødig eiendom – drevet frem av synliggjøringen av hva eiendomsbesittelse faktisk koster – har spart sektoren for driftskostnader av et tilsvarende omfang. I sum har husleiemodellen spart forsvarssektoren for over 700 millioner kroner årlig. I tillegg kommer nærmere tre milliarder kroner i inntekter fra salg av eiendom. Disse midlene har gått til prioriterte investeringer i Forsvaret.
Eiendom, bygg og anlegg i Forsvaret har aldri vært gratis – kostnadene har bare vært lite synlige.
Før innføring av husleiemodellen i 2002 var drifts- og vedlikeholdsutgifter for bygg og anlegg “kamuflert” i Forsvarets budsjetter. Bevilgninger til dette ble gitt i forhold til lokale brukeres bygningsareal. Jo større areal, jo større bevilgning fikk man. Dette var i seg selv en motivasjon for å opprettholde en størst mulig eiendomsstruktur, uten hensyn til Forsvarets effektiviseringspotensial. I tillegg ble vedlikehold av bygningsmassen gjerne en salderingspost på driftsbudsjettet, som igjen er en medvirkende årsak til forfall på bygningsmassen.
Eiendommene eies av Staten ved Forsvarsdepartementet.
Forsvaret har aldri eid sine bygg. Kapteinløytnant Rolf Lund tar derfor direkte feil når han hevder at eiendommene tidligere har vært eiet av Forsvaret og at de nå må betale leie for noe de allerede har kjøpt og betalt. Det er og har alltid vært slik at det er Staten ved Forsvarsdepartementet som eier byggene og har bevilget penger til bygging av disse. Siden 2002 har Forsvarsbygg leid ut byggene til Forsvaret på vegne av eier.
Derfor øker prisene
Opprinnelig ble det ikke belastet et kapitalelement på EBA finansiert av NATO, såkalte fellesfinansierte anlegg. For å få en lik husleiemodell på all EBA i Forsvaret, besluttet Forsvarsdepartementet at også fellesfinansierte anlegg skulle ha et kapitalelement i leien fra og med 2009. Kapitalelementet går i sin helhet tilbake til Forsvarsdepartementet og benyttes til fornyelse av eksisterende bygninger og investering i nye eiendommer og anlegg som Forsvaret har behov for.
Dette er den direkte årsaken til at den totale leieprisen for shelterne og Forsvarsmuseet som det refereres til i nyhetssakene har hatt gått opp. Det er altså ikke Forsvarsbygg som har skrudd opp sine husleiepriser.
Husleie er ikke avdrag
Kapteinløytnant Lund hevder også at Forsvaret må betale leie for «anlegg som NATO har finansiert og som for lengst må være nedbetalt». Det er ikke slik at husleien er et avdrag på lån. I husleien inngår kostnader til forvaltning, løpende drift, vedlikehold og lovbestemt utvikling. I tillegg betales det et kapitalelement som i sin helhet tilbake til Forsvarsdepartementet og benyttes til fornyelse av eksisterende bygninger og investering i nye eiendommer og anlegg som Forsvaret har behov for. Husleien fortsetter å løpe så lenge Forsvaret velger å opprettholde leieforholdet.
Forsvaret betaler ikke leie for en bunker som ikke har vært i bruk de siste 25 år
I mandagens nyhetssending ble det hevdet at Forsvarsbygg forsetter å kreve inn leie for en bunker som ikke har vært i bruk de siste 25 år. Dette er ikke tilfelle.
Det er Forsvaret selv som må vurdere sine behov og eventuelt si opp eiendom de ikke har behov for. Dersom de leier eiendom, bygg og anlegg de ikke har behov for vil det kunne føre til en svekkelse av Forsvarets operative yteevne. Leieforholdet knyttet til bunkeren ble sagt opp av Forsvaret i 2003 og overført til Forsvarsbygg skifte eiendom fra 1.januar 2004 for avhending. Forsvaret har derfor ikke betalt leie for denne siden 2003.
Oppsigelsen av bunkeren er dermed et eksempel på at husleiemodellen fungerer. Husleiemodellen stimulerer til at Forsvaret sier opp bygg de ikke lenger ikke har behov for. Dermed kvitter Forsvaret seg med disse kostnadene og de får mer penger til å drive sin primærvirksomhet.
Like dyrt som Oslo
I torsdagens nettartikkel blir det også stilt spørsmålstegn ved hvordan Forsvarsbygg kan kreve en husleie på opp til 500.000 kroner i årlig leie for en gammel flyhangar, eller forsvare at leieprisen for et tidsmessig kontor midt i Oslo sentrum, er lik det Hæren må betale for en sliten kopi på bygda i Indre Troms?
Husleiemodellen legger opptil at det skal betales lik leie for samme type bygg uavhengig av hvor i landet bygget er. TV2 har fått oversendt utdrag av Forsvarsbyggs prisliste som blant annet inneholder informasjon om årlige leiepriser pr. kvadratmeter for kontorbygg. Av prislisten vil TV2 se at Forsvaret betaler 191,98 kroner eksklusiv kapital element pr. kvadratmeter årlig. Denne prisen gjelder for alle kontorbygg uansett geografisk plassering. Med tanke på hva markedsprisen er for tilsvarende bygg i det sivile markedet, kan ikke dette påstås å være urimelig høyt.
Økte kostnader for Hæren
I tirsdagens reportasje fremholdes det at Hærens kostnader knyttet til eiendom, bygg og anlegg (EBA)har økt fra 7,2 % i 2009 til 17 % i 2012 av hærens driftsbudsjett. Det er både riktig og viktig at Forsvaret har sterkt fokus på å redusere sine driftsutgifter knyttet til EBA. Det er derfor et godt tegn at Forsvaret reagerer dersom de opplever at kostnadsnivået er høyt. Forsvarsbygg ønsker å være en god rådgiver for Forsvaret for å oppnå en mest mulig kosteffektiv EBA -struktur. Husleiemodellen med synliggjøring av kostnader er et viktig verktøy i denne sammenhengen.
Det faktum at Hærens kostnader til eiendom, bygg og anlegg har økt betydelig skyldes imidlertid ikke at Forsvarsbyggs tjenester har blitt dyrere. Fremstillingen gir dermed et galt bilde.
Hovedforklaringen på økningen av hærens driftsbudsjett skyldes organisasjonsendringer i Forsvaret. I 2010 ble 396 650 m2 bygningsmasse, samt brukeransvaret for skyte- og øvingsfelt overført fra Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) til Hæren. Overføringen fra FLO til Hæren medførte ingen endring av husleien. Hæren ble kompensert ved at driftsmidler ble overført fra FLO. FLO sine kostnader ble dermed redusert tilsvarende.
De senere år har Forsvarsbygg bygget nye og tekniske avanserte bygg til Hæren, mens gamle, nedslitte og uhensiktsmessige bygg er avhendet. Kostnadsdekkende husleie for de nye byggene er beregnet ut fra et livssyklusperspektiv (LCC) iht oppdrag fra Stortinget og Forsvarsdepartementet.
I tillegg har Forsvaret manglet nødvendige lokaler enkelte steder. Dette har derfor blitt leid inn på det sivile markedet. Innleie av disse eiendommene har en betydelig høyere kostnad enn Forsvarsbyggs husleie og har bidratt til å øke hærens driftsbudsjett.
I 2011 økte riktignok hærens husleie med 5,3 millioner kroner. Forsvarsdepartementet (FD), Forsvaret og Forsvarsbygg ble i den sammenheng enige om å prioritere og styrke vedlikeholdsinnsatsen. Forsvaret ble kompensert for endringen.
For øvrig kan økningen i hærens EBA-utgifter forklares med følgende forhold:
I tråd med justeringer av husleiemodellen som FD, Forsvaret og Forsvarsbygg er enige om ble det innført et kapitalelement (årlig avskrivning) på NATO finansiert EBA (2009) og infrastruktur (2010). Dette er besluttet av Stortinget og Forsvaret (og Hæren) har fått kompensert dette gjennom økte tildelinger på sitt driftsbudsjett.
I tillegg er oppdrag som tidligere var direkte finansiert fra FD nå blitt innarbeidet i husleien. Dette fordi det ble vurdert som en riktigere finansieringsform. Forsvaret (og Hæren) ble kompensert for denne endringen. Denne endringen har blitt gjennomført i samråd mellom Forsvarsdepartementet og Forsvaret.
Dessuten kjøper Forsvaret i dag flere tjenester fra Forsvarsbygg enn tidligere. Dette er tjenester som Forsvaret har ønsket at Forsvarsbygg skal overta fordi dette er mer kosteffektivt for Forsvaret.