Leiren som ble bygget opp perioden 1953 - 57 hadde den samme grad av kompakte løsninger som etterstrebes i dag f. eks ved oppbyggingen av nye Setermoen leir. Alle funksjonene var samlet innefor et område på 250 dekar og Kløvkompaniet var viktig, med stall, ridehus og sykestall. Korridorer, peisestuer, fasader, tak og vinduer skal tilbakeføres til 50-tallstil, mens kravene til mannskaps- og våtrom ikke er fullt så strenge.
- Leiren ble tegnet av arkitektene Blakstad & Munthe Kaas, løsningene er preget av det var knapphet på penger og materialer. Det meste er av betong, sand og trevirke kunne skaffes rimelig lokalt, sementen var det eneste som måtte ”importeres”, forteller byggeleder Stein Hugo Ingebrigtsen i Forsvarsbygg.
Kaserne Evje skal renovere og framstå som et godt eksempel på at det er mulig å kombinere bruk og vern. Prosjektleder Hans Magnus Stensrud (t.v) og byggeleder Stein Hugo Ingebrigtsen lover funksjonell løsninger, som samtidig viser hvordan Maukstadmoen leir ble bygget opp i 1950-åra.
Tilfeldig vedlikehold
Mannskapsforlegningene fikk navn etter eksersersplasser rundt om i landet og bærer likhet med befalsmessa preg av hard bruk og tilfeldig vedlikehold de siste tiårene, bla. fordi det har vært tvil om den framtidige bruken. Men fredningsvedtaket i 2004 ga en avklaring og ”gamle synder” skal nå rettes opp. Vindushull som er murt igjen skal åpnes, mens uoriginale vinduer, dører, takhatter, takrenner skal skiftes. Det elektriske anlegget som etter tidligere renoveringer har blitt skjult under et ekstra tak i korridorene, skal fram i lyset og legges åpent. Det gjør at de røstede himlingene i korridorene får tilbake sin opprinnelige form.
Vertikale løsninger
Men hvordan løser man f. eks ventilasjonsproblematikken når arbeidsmiljøet skal tilfredsstille 2010 - krav, mens bygningsmassen ikke tillater dagens løsninger?
- Vi vil bruke vertikale føringsveger, fra topp til bunn i byggene, kanalene plasseres inne på mannskaps- og befalsrom hvor kravene om” 50-tallslook” ikke er så absolutte som i korridorene, trappeganger og peisestuene og andre fellesarealer, forteller Hans Magnus Stensrud, som leder renoveringsprosjektet.
Dusjarealene og våtrom skal oppfylle dagens krav til dagens komfort, men plastrør skal erstattes av metall og alt monteres åpent og ikke kamufleres inne i veggene.
- Vi tar også hensyn til at jentene har gjort sitt inntog i Forsvaret, det blir derfor to rom med dusj og WC i hver etasje, opplyser prosjektlederen.
Uoriginale byggverk, som denne moderne takhatten skal fjernes og erstattes.
Gulfargen vender tilbake
Den opprinnelige gulfargen på mannskapsforlegningene skal tilbake på kaserne Evje som i dag har en gråaktig kulør. Deler av Befalsmessa og Velferdsbygget inngår også i renoveringsprosjektet. De to første byggene blir igangsatt ved årsskiftet, mens Velferdsbygget blir påbegynt i løpet av 2011.
- Oppdateringen skal sikre gode, tidsmessige og funksjonelle bygg som kan brukes i mange år framover. Vi vil i samarbeid med Riksantikvaren og Nasjonale festningsverk gjennomføre tidsriktige løsninger i forhold til tida da bygningene ble oppført, sier Ingebrigtsen. Ytterlige to kaserner står på renoveringslista i, men disse prosjektene er ennå ikke godkjent.
En mer tidsriktig installasjon på taket av befalsmessa, som også skal tilbakeføres til 50-tallsstil.
Både bruk og vern
Seksjonsleder Christian Borhaven i rådgivningsseksjonen i Nasjonale festningsverk mener prosjektet er et godt eksempel på at det er mulig å forene verneverdier med alminnelig bruk til daglige forsvarsformål.
- Verneverdien oppleves ikke som en belastning, tvert i mot, og renoveringen bidrar til å løfte fram kvaliteter i bygninger fra tidlig på 1950-tallet som har vært røft behandlet oppgjennom årene, sier Borhaven.
Han påpeker at helheten i dette tilfellet er en viktig del av verneverdien, bygningene har en særpreget arkitektur, de er godt bevarte og kompakte, der de ligger rund stortunet på Maukstadmoen.
Det finnes fortsatt eksempler på originale tak og dører. Slik skal alle korridorene se ut etter renoveringa, men lysstoffrørene passer ikke inn.
