”High tech” anleggsplass

Undertegnede kikker ut av det skuddsikre vinduet inne i styringssentralen. Den er plassert strategisk høyt med utsikt over kavalerianleggene på Haukberget i Hjerkinn skytefelt. Fra toppen kan man se stridsvogntraseene som bukter seg gjennom det majestetiske fjellandskapet. Vi er i hjertet av Hjerkinn skytefelt. Området som etter over 85 års militær drift nå tilbakeføres til naturen av Forsvarsbygg. Et prosjekt som har blitt fremhevet av Forsvarsministeren selv fra Stortingets talerstol som et unikt miljøprosjekt. Man har allerede over lengre tid ryddet eksplosiver i terrenget. Denne høsten begynte arbeidet med å fjerne de tunge anleggene, det vil si blant annet målområder, standplasser og traseer i skytefeltet. Og de inneholder eksplosiver, noe som stiller store krav til Forsvarsbygg som prosjekteier.

Ikke en helt vanlig ryddejobb
Vi ser blinklyset på en anleggemaskin en drøy kilometer unna. På langt hold ser det ut som en rutinemessig gravejobb og en helt vanlig gravemaskin, noe det absolutt ikke er. Rett bak meg sitter nemlig sjåføren av gravemaskinen. Via en høyoppløselig widescreen skjerm og to spaker styrer han gravemaskina med kyndig og stø hånd. Seks kameraer på bommen til kjøretøyet, ett på antennestanga, ett som viser instrumentene og et høyteknologisk styringssystem av motoren, gjør at maskinoperatør Anders Gjermundshaug fra entreprenøren Gjermundshaug Anlegg AS har full kontroll. Ved siden av ham følger en eksplosivekspert fra Forsvaret nøye med i tilfelle funn av uidentifiserte objekter. Det er hans jobb å avgjøre hvorvidt objektene som måtte dukke opp i massene er harmløst metallskrap eller livsfarlige skarpe granater som må håndteres i henhold til en egen sikkerhetsinstruks.

- Dette er et unikt prosjekt, og jeg er glad for at vi ser ut til å ha funnet en effektiv løsning som tilfredsstiller vårt krav om nullrisiko for personellet som skal utføre ryddejobben, uttaler prosjektleder Odd Erik Martinsen i Forsvarsbygg.

– Det er nybrottsarbeid. Vi kjenner ikke til at fjernstyring av maskiner i en slik skala og på så stor avstand har blitt gjort før, sier han. Han understreker at man fortsatt er i en innkjøringsfase med justering av utstyret, men at det så langt ser bra ut.

– Fullt operativt vil det være fire operatører som styrer to gravemaskiner og to dumpere samtidig her fra sentralen, utdyper han. Alternativet kunne ha vært pansra kjøretøy. Det ville antageligvis vært dyrere. Men først og fremst er stridsvognsgranatene så kraftige at man ved pansring aldri kunne garantere personellets sikkerhet 100 prosent ved en eventuell detonasjon.

- Det var derfor ikke bra nok, påpeker Martinsen. En ødelagt maskin kan alltids erstattes. Et menneskeliv kan ikke det, og det har vært vårt utgangspunkt hele vegen.

Styrker Forsvarsbygg
Martinsen roser samarbeidspartner Brødrene Gjermundshaug Anlegg AS og entreprenørbransjen som helhet.

- De har virkelig brettet opp ermene og tatt utfordringen. At et lokalt firma fra Hedmark har satt sammen og tilpasset høyteknologisk fjernstyringsteknologi fra ulike deler av verden på denne måten, er imponerende, understreker han.

- I tillegg vil dette prosjektet styrke Forsvarsbyggs kompetanse og leverandørkraft hva angår rydding av skyte- og øvingsfelt og andre spesialoppdrag, understreker han.

Men avslutningsvis tilbake til operatøren: Hvordan føles det å styre en anleggsmaskin fra så lang avstand? For en ukyndig observatør ser det jo ut som en litt mer alvorlig form for Playstation 3? Det spraker i sambandet og operatør Gjermundshaug smiler lett.

– Bare at her kan vi ikke uten videre starte på nytt dersom det går galt, sier han. I tillegg blir man noe retningsvill ettersom man naturligvis ikke har følelsen av å sitte i den konkrete maskina. Men ellers er det som å kjøre en vanlig maskin ettersom både instrumenter og styringssystem er helt likt. Det er spennende og artig, sier han. Martinsen smiler fornøyd: - Dette kan utvilsomt bli fremtidens byggeplass ved slike prosjekter.

Tekst: Trond Enemo