Av i alt 18 innsendte forslag har juryen for prisen valgt å nominere tre.
- Disse tre representerer på en god måte bredden i Forsvarsbyggs oppgaver og kompetanse, og tilfredsstiller de kravene vi setter til god arkitektur, sier Frode Sjursen.
- Forsvarsbygg overleverer hvert år et betydelig antall bygg og anlegg til Forsvarets bruk. Ansvaret for driften beholder vi. Det betyr at vi er opptatte av alle fasene av byggets levetid, fra det skapes og i det daglige virke i mange år fremover. Gode og fleksible bygg med lang levetid, er for oss viktig i arkitekturen, understreker han.
JURYEN
Juryen har vært ledet av rektor ved Arkitekthøyskolen Karl Otto Ellefsen og har bestått av sivilarkitekt Michael Ramm Østgaard fra firmaet Momentum arkitekter AS og sivilarkitekt Tom Wassum fra firmaet Arkitektskap AS. Viseadmiral Jan Erik Finseth har representert brukerne av byggene og anleggende, mens ingeniør Inge Bertheusen i Forsvarsbygg har representert driftssiden. Juryen har også innhentet tekniske råd fra Thorgeir Harsem fra Norconsult.
Kontaktperson for arrangementet er kommunikasjonsdirektør Marit Jakobsen Leganger, tlf. 920 67 676.
Under kan du lese mer om vurderingskriteriene og juryens begrunnelser for nominasjonene.
KRITERIENE
Kandidatene har vært vurdert opp mot et sett av kriterier. Vurderingskriteriene gjenspeiler Forsvarsbyggs verdier og høye kompetanse når det gjelder utvikling av bygg og anlegg for Forsvaret. De reflekterer Forsvarsbyggs også vektlegging av arkitektonisk kvalitet og oppmerksomhet mot hele verdikjeden innen eiendomsutvikling og -forvaltning.
Arkitektonisk kvalitet
Bygget/anlegget skal ta utgangspunkt i tydelige og forståelige arkitektoniske ideer. Prosjektene skal dokumentere høy grad av profesjonalitet, være preget av godt bygningsmessig håndverk og vise materialbruk som er tilpasset klima og lokale forhold.
Kontekstualitet
Bygget/anlegget skal være prosjektert med et bevisst forhold til de omgivelsene det er en del av. Dette gjelder så vel i naturområder som i eksisterende bygningsmiljøer. Forholdet til kontekst kan uttrykkes gjennom tolking av stedlige forhold, tilpasning til omgivelsene eller gjennom at bygget/anlegget er en del av prosesser der omgivelsene transformeres og gis ny orden.
Brukskvalitet
Prosjektene skal være gode redskaper for den bruken eller de arbeidsprosessene de skal gi rammer for. Planløsningene skal understøtte og bedre funksjonaliteten i virksomheten. Bygg og anlegg skal være arealeffektive og driftsvennlige. Prosjektene skal være velfungerende sett i forhold til arbeidsmiljø i vid forstand.
Kapasitet for endring
Prosjektene skal være utviklet med innebygget kapasitet for endring over tid. Generelt skal bygg og anlegg ha god generalitet, fleksibilitet og elastisitet.
Energi og miljø
Prosjektene skal oppfylle Forsvarsbyggs miljømål og energikrav. Det skal benyttes miljøvennlige og klimaeffektive byggematerialer. Byggeprosessen skal dokumentere lavt avfallsnivå. Bygg og anlegg skal ha lavt energiforbruk i driftsfasen og bidra til å redusere de samlede klimagassutslippene.
Kostnadseffektivitet
Prosjektene skal være kostnadseffektive. De enkelte prosjektenes kostnader skal sees både i forhold til investeringskostnader (prosjektkostnad) og i forhold til drift- og levetidskostnader.
Nytenking
I kriteriene for arkitekturprisen prioriteres innovative løsninger som gir
KJØLLSÆTERBRUA
Kjøllsæterbrua er oppført i forbindelse med etablering av hovedveger til det nye skyte- og øvingsfeltet på Rena, Regionfelt Østlandet, og binder sammen dette feltet med Rødsmoen øvingsområde og Rena leir. Den er åpen for allmennheten og bedrer ferdselen for innbyggerne i nærområdet.
Brua har en spennende og avansert konstruksjon i tre. Materialbruken er tradisjonell, mens byggverkets dimensjoner og bæreevne gjør den innovativ. Løsningen peker framover og viser at det er mulig å benytte naturmaterialer som tre i slike avanserte konstruksjoner. Kjøllsæterbrua har på denne måten bidratt til nytenking og til økt kunnskap om bruk av tre i brukonstruksjoner. Den er dimensjonert for å tåle vekten av 715 tonn trafikklast, i tillegg til betongdekket på 970 tonn. Dette gir brua en imponerende bæreevne.
Uttrykksmessig knytter brua seg til formspråket fra Rena leir, her benyttes tre som utvendig kledning, og gir begge en moderne og tidsmessig form. Den er godt tilpasset terreng og landskapssituasjon lokalt, og skaper en vakker landskapsopplevelse.
Kjøllsæterbrua har gjennom de årene den har vært i drift vist at den tilfredsstiller Forsvarets krav til brukskvalitet, funksjonalitet og lave driftskostnader. Det er Østerdal garnison med norske og internasjonale gjestende avdelinger som gis mer effektive øvelser ved bruk av bruanlegget. Kjøllsæterbrua har en forventet levetid på 100 år. Byggematerialene betong og tre gir godt miljøregnskap med lav klimabelastning fra produksjon.
FORSVARETS LEDELSESBYGG PÅ AKERSHUS FESTNING
700 år etter at Håkon Magnussen fikk bygget borgen på det strategiske Akersneset til forsvar av Norge, vedtok Stortinget i 2002 at Forsvarets øverste strategiske ledelse skal huses på Akershus festningsområde i tre gamle bygninger sammenbundet av et nybygg.
Forsvarets tilstedeværelse på Akershus festning viderefører den arkitektoniske og historiske utviklingen av festningen ved rehabilitering og ny bruk av tre bygg fra 1800-tallet sammenbundet med ett nybygg. En nær dialog med Riksantikvaren og internasjonalt anerkjente arkitektureksperter har gitt verdifulle innspill til utfordringen med å utvikle effektive og moderne kontorarealer på totalt ca. 560 arbeidsplasser og 17.200 m2 BTA i et av Norges viktigste bevarte kulturmiljøer underlagt strenge vernerestriksjoner.
De gamle bygningene er vakkert og profesjonelt rehabilitert og rommer nå velfungerende kontorlokaler. Nybygget viser innovativ og utfordrende tilpassing til den gamle bygningsmassen med lette glasskledde mellombygg og massive teglkledde volumer som refererer til bygningsmassen på Akershus festning. Formspråket er svært bevisst i forhold til situasjonen på Akershus, byggene er funksjonelle og har høy arkitektonisk gjennomarbeidingsgrad og god detaljering.
Volumoppbygging er gjennomført med respekt for eksisterende bygningsmasse, samtidig som ledelsesbygget fremstår tydelig i bybildet sett fra Bjørvika og Operaen og den nye bydelen som bygges ut rundt havneområdet i Oslo.
FLERBRUKSHALLENE I SETERMOEN LEIR
Flerbrukshaller er flerfunksjonelle bygg for undervisning av soldater, vedlikehold av kjøretøy og materiell, kontorer for befal, depot etc.
Flerbrukshallene på Setermoen er sammen med den nye leirplanen et innovativt prosjekt som løser flere viktige utfordringer dagens forsvar står overfor:
- Bygninger som gir gode arbeidsforhold og styrker utdanningen i Forsvaret
- Bygninger med stor generalitet og fleksibilitet
- En leirstruktur som bidrar til samling og effektiv omstrukturering av Forsvarets leirer
- Et anlegg som bidrar til økt operativ evne
Disse utfordringene er løst med en god leirplan og et godt og konsekvent gjennomført arkitektonisk konsept for den enkelte hallen og for systemet av haller.
Flerbrukshallenes fremste styrke er generelle og enkle løsninger. Det legger til rette for multifunksjonelle bygninger som kan dekke svært mange av behovene i Forsvaret. Selve bygningen, og de tekniske løsningene, er generelle, fleksible og robuste med stor tilpasningsdyktighet.