Bellona fornøyd med miljørydding i Marvika

De benyttet anledningen til å besøk et av Forsvarsbyggs hittils mest omfattende

miljøprosjekt, miljøryddingen av havbunnen utenfor Marvika, for å høre mer om tiltak og metode. Bellonas Marius Dalen gav uttrykk for at han synes det er en spennende teknologi som brukes og at han gjerne ville ta med seg erfaringene fra prosjektet videre både i forhold til Bellona og i hans posisjon som medlem i SFTs kompetansegruppe for forurensede sedimenter.

Det var Thomas Getz, prosjektleder i Skifte Eiendom og entreprenør på prosjektet, SeaBed, som presenterte miljøryddingen i Marvika for to representanter fra Bellona. Da de seilte videre uttalte de at de trengte slike "solskinnshistorier" med seg videre på turen.
Bellona følger interessert med
på skjermene i operasjons-
sentralen
Thomas Getz opplever at det også er stor interesse blant fagmiljøene når det gjelder det pågående arbeidet i Marvika. "Jeg ble invitert av SFT til å holde et innlegg om prosjektet i forbindelse med fagdagen i Norsk Vannforening 29. april.

Her var både flere interesseorganisasjoner og forvaltningen representert. Jeg fikk flere tilbakemeldinger på at de syntes både Forsvarsbyggs miljøfokus og prosjektets metode for utførelse og kontroll var både spennende og et eksempel til etterfølgelse for andre", forteller han.
I Marvika og Torsvika ryddes totalt 70 000 kvm sjøbunn for PCB og tungmetaller i 2009. Metoden som benyttes er mudring med oppsuging av overflatesedimenter på havbunnen ned til ca 30 meters dybde. Slammet blir så pumpet i rør ca 1km og deponert i Kongsgårdsbukta strandkantdeponi som driftes av Kristiansand kommune. Utstyret som benyttes er ganske nyutviklet. Her "vaskes" stein og gjenstander med høytrykk i et lukket system før kun mudderet suges inn. Slik unngås oppvirvling av forurensede sedimenter under arbeidet og antall m3 masse i deponiet minimeres. Prosjektet er teknisk svært komplisert og krever tett samarbeid mellom Skifte Eiendom, Forsvarsbygg Utvikling og Futura samt de eksterne samarbeidspartnere. Kostnadsrammen for prosjektet er 23,4 millioner kroner. "Vi er nå litt over halvveis, og etterkontrollen viser gode resultater" forteller Thomas Getz.