Fredningen har som formål å ta vare på Herdla som et unikt eksempel på siste generasjons faste torpedoanlegg. Selv om anlegget i dag først og fremst vitner om Norges strategiske rolle under og rett etter den kalde krigen, trekker det også linjene tilbake til de aller første norske mineleggingene og minefelt/torpedobatterier fra forrige århundreskifte.
- Stridsanlegg fra de siste 20-30 år representerer viktig samtidshistorie og forteller om den internasjonalt spente situasjonen under den kalde krigen. Torpedobatteriet på Herdla formidler også interessant militærhistorisk og våpenteknologisk utvikling, sier riksantikvar Jørn Holme.
Forsvarsbygg har bistått
Historisk har anlegget røtter til minelegging rundt år 1900, i forbindelse med Bergen festning, via tysk torpedobatteri fra 1944 og frem til omleggingen til undervanns torpedobatteri i 1995.
I dag drives anlegget som museum. Anlegget forvaltes av Forsvarsbygg, mens Herdla museum/Museum vest står for formidlingen.
Siden 2008 har kulturminneavdelingen i Forsvarsbygg jobbet med dokumentasjon og vernevurdering av alle kystartillerianleggene som ble utfaset. Herdla ble valgt ut for å være representant for Norges strategiske rolle under den kalde krigen, og med sin norskutviklede teknologi som unikt eksempel på siste generasjons faste torpedoanlegg. Avdelingen har også bistått Riksantikvaren i utarbeidelse av bakgrunnsmaterialet til fredningssaken.
Fredningen omfatter torpedohall, kommandoplass, elektro-optisk sensor, varslingsradar, skyteradar og forterrenget med nærforsvarsstillinger for personell med enkeltmannsvåpen.
Foto: Roberta Havran fra kulturminneavdelingen i Forsvarsbygg nasjonale festningsverk mottok fredningsdokumentet fra riksantikvar Jørn Holme.