Miljø har vel av mange ofte vært sett på som en hemsko for utviklingen, sier markedsdirektør Terje Gilje, i Telenor, som også var prosjektleder for utbyggingen på Kokstad. Det motsatte er faktisk tilfellet, noe vårt nye anlegg er et utmerket eksemplel på, sier Gilje. Sparer 30 millioner pr år i driftskostnader Hittil har bygget hatt gjennomsnittlige energikostnader på kr 50,- per kvm., mens landsgjennomsnittet for næringsbygg ligger mellom 120,- og 130,- per kvm. I tillegg har Telenor redusert antallet kvm per ansatt fra 46 til 19.3, fellesområder inkludert. Dette gir dem en årlig besparelse i driftskostnader med 30 millioner kroner inkludert ombygninger, noe Gilje naturligvis er svært tilfreds med. Avansert teknologi Det er valgt lavenergi lyskilder, og lys og temperatur er styrt av bevegelsesdetektorer i de forskjellige kontorenheten. En viktig faktor for tilrettelegging av fleksibel arealbruk på Kokstad er bedriftens behov for stadig å kunne justere og tilpasse nye romløsninger og bruksbehov, uten større ombygginger. Klimaanlegget og ventilasjonsanlegget er utført slik at tilførsel av god ventilasjonsluft tilpasses automatisk det aktuelle behov. For et bygg med svært varierende bruk med ulik brukstid for store deler av bygget er det lagt stor vekt på at bare rom som er i bruk varmes og klimatiseres. De viktigste miljøtiltakene som er gjennomført: Arealeffektivitet (bruttoareal pr. arbeidsplass er 19,5 m2 mot 46m2/person i sitt tidligere bygg).
Telenor har lagt stor vekt på miljø ved bygging av sine nye regionsentre, blant annet Kokstadbygget i Bergen. Telenors ambisjoner var at Kokstadbygget skulle bli et forbilde for moderne miljø- og energistrategi. "Miljø har vel av mange ofte vært sett på som en hemsko for utviklingen", sier markedsdirektør Terje Gilje, i Telenor, som også var prosjektleder for utbyggingen på Kokstad. "Det motsatte er faktisk tilfellet, noe vårt nye anlegg er et utmerket eksemplel på", sier Gilje.
Bygget har tatt i bruk et avansert styringssystem for tekniske anlegg, kalt LON (Local Operating Network). Systemet gir deg mulighet til å styre energiforbruk, inneklima, belysning osv. for hvert enkelt område i bygget, slik at man oppnår optimale driftsforhold ved et lavest mulig energiforbruk. -Vi er blant annet sikret optimal energibruk, sier Gilje, og kan glede økonomidirektøren med at de i dag har et forbruk på mellom 100 og 120 kWh per kvm, noe som er 40 - 80 kWh mindre en gjennomsnittet for kontorbygg ellers. Målet er å komme ned mot 80 kWh per kvm.
Bygningsintegrert klimasystem (doble fasader, nedgravde kulverter og perforerte betongdekker fungerer som ventilasjonskanaler og distribusjonssystem for ny og brukt luft. Veggen virker temperaturutjevnende og gir mindre energibehov til kjøling og oppvarming.)
Bygningsintegrert solreguleringssystem (takutstikk skjermer for direkte sollys. Sol- og dagslys utnyttes gjennom reflekterende himlinger, takflater og persienner, samt egne metallreflektorer).
Høy fleksibilitet (tekniske installasjoner i bygningsskallet, søylefrie lokaler, flyttbare elementvegger, flyttbare lysarmaturer, strengt modulsystem)
Miljøkrav til materialer (dokumentasjonsplikt for produsenter/leverandører, livsløpsvurderinger som valggrunnlag)
Avanserte styringssystemer (LON (Local Operating Network) teknologi som ir mulighet til funksjonstilpasset styring av oppvarming, belysning og ventilasjon, BUS-kabel der all teknologi samles i en kabel)
Energibesparende teknisk utstyr (bl.a. nye dataskjermer)
Luft til luft varmepumpe som utnytter både inne- og uteluft til oppvarming vinterstid og kjøling om sommeren).