Strendene til folket!

Det aller meste skal selges, og det oppdraget Skifte Eiendom har fått, er å forsøke å selge eiendommene til markedspris. Men noe skal ikke selges. I første rekke gjelder det de nasjonale festningsverkene, som Staten fortsatt skal eie. Men Forsvaret skal også kvitte seg med mange eiendommer som det er knyttet, eller kan knyttes store friluftsinteresser til. De skal også avhendes, men høyst sannsynlig til en statlig forvalter og til en pris som gjenspeiler at områdene ikke skal utnyttes kommersielt.

Nå midt i fellesferien er det selvsagt stor interesse knyttet til de strandeiendommene Forsvaret skal kvitte seg med, og dette har avfødt overskrifter som Norskekysten selges til høystbydende og Strandperler til spottpriser. Det er med andre ord svært sprikende oppfatninger av hva som skal skje med disse eiendommene, og det kan være et behov for å rydde opp i dette.

For det første er strandeiendommene bare en liten del av den eiendomsmassen Forsvaret skal kvitte seg med. Det er på ingen måte avhendingen av disse eiendommene som vil avgjøre om vi når målene som er satt om inntjening. Vi har derfor intet skjult motiv for å selge strandeiendommer til høystbydende. Og det er ikke eiendommer av stor betydning for allmennheten som skal skaffe de store inntektene. Lederen i Friluftsrådenes Landsforbund, Morten Dåsnes, har antydet at Skifte Eiendom kommer til å gå aggressivt til verks når disse eiendommene skal avhendes. Det kan jeg forsikre Dåsnes og andre om at vi ikke skal gjøre.

Det aller viktigste i denne sammenhengen er at nye store friluftsområder nå er blitt frigjort for allmennheten. Tidligere var det slik at militære områder var stengt for publikum. Det er først nå de er blitt åpne og dermed til glede for allmennheten. Mange av landets flotteste strandeiendommer og utmarksområder er blitt overdratt til det sivile samfunn. Og Skifte Eiendom har slik sett blitt en storleverandør av strandlinjer og friluftsområder.

Men vi skal ikke sitte på disse eiendommene. De skal overdras til andre offentlige instanser. Statsskog er en slik instans. Statsskog har for eksempel fått tilbud om å kjøpe Bolærne utenfor Vestfold og Agdenes fyr i Trondheimsfjorden, i tillegg til tre kystfort og to skytefelt. Vi forhandler for tiden om hva som skal betales for disse eiendommene. Som nevnt tidligere vil utgangspunkt for verdsettelsen være verdi som utmark, eventuelt som skog.

At man også skal ta vare på økonomiske interesser når forhandlingspartene begge er offentlige, kan synes rart for mange. Men også Forsvaret, og dermed Staten, har økonomiske interesser å ivareta. Det er folkets penger vi forvalter, og vi plikter å gjøre det på en best mulig måte ut ifra det Stortinget har bestemt.

Kommunene vil uansett være en nøkkelinstans og en garantist for et sammfunnsøkonomisk godt resultat, for det er i kommunene reguleringsmyndigheten ligger. Gjennom sine reguleringsplaner bestemmer kommunene hva disse eiendommene skal brukes til i fremtiden. Dette dreier seg om eiendommer som til nå har vært regulert til militær bruk, og som nå må reguleres på nytt til andre formål. Når det gjelder mulige hyttetomter, ligger det en sperre i strandloven. Så det er ikke aktuelt med noe salg av hyttetomter i strandlinjen.

Vi har og vi skal ha en konstruktiv dialog med kommunene og friluftsrådene om hva som skal skje med disse eiendommene. For lokalsamfunnene blir det utvilsomt en berikelse at disse eiendommene nå fristilles for sivil bruk. At allennhetens behov for kunnskap om hva som skjer med eiendommene tilfredsstilles er en selvfølge.