Vedlikehold og skjøtsel
Hovedprinsippet for antikvarisk vedlikehold er å minimalisere endringene for slik å bevare mest mulig av bygningen eller anleggets opprinnelighet.
Hvis det må gjøres endringer, f.eks. for å ivareta funksjonskrav, er det bedre å føye til enn å fjerne originale bygningsdeler. Det beste bygningshistoriske «arkivet» er bygningen selv. Gamle ombygninger bør som hovedprinsipp bevares, fordi de forteller om skiftende bruk og stilretninger i bygningens historie.
Regelmessig ettersyn og vedlikehold er viktig for å unngå skadeutvikling og behov for større reparasjoner og utskiftninger.
Tradisjonelle materialer og metoder
Det skal benyttes tradisjonelle materialer og metoder som samsvarer med bygningens alder og konstruksjon. Dette er estetisk, historisk og ikke minst teknisk begrunnet. Moderne materialer har i mange tilfeller gitt utilsiktede skadevirkninger på eldre konstruksjoner. Ofte har produktene gitt for sterke og tette sjikt. Konsekvensene har vist seg i form av sprekkdannelser, avflakning, fuktopphopning m.v, med omfattende reparasjonsbehov til følge. De tradisjonelle vedlikeholdsprinsippene har fungert i mange hundre år, og deres aldringsegenskaper er veldokumentert. Generelt kan man si at de tradisjonelle produktene brytes ned gradvis, slik at aldringsprosessen er synlig og tydelig indikerer vedlikeholdsbehovet. Moderne produkter har ofte et annet aldringsforløp, hvor tilsynelatende hele overflater kan skjule bakenforliggende skader.
Revetementmuren. Vi vet ikke med sikkerhet om revetementmuren har vært rappet. Idag vil man prøve å gjøre et forsvarsverk så lite iøynefallende som mulig, men da festningen var ny kan man isteden ha hellet til avskrekningstanken. Isåfall ville det ikke vært urimelig å gjøre festningen tydelig i landskapet ved å hvitte murene – den ruver jo ellers ikke så mye. Foto: Kjartan P. Hauglid.
Hydraulisk kalk. På værutsatte flater – som her på 0006 Krutthusets sydvegg – brukte man kalk tilsatt knust teglsten som rapning for å øke styrken.
Bruk av nyere vedlikeholdsmetoder på en eldre bygning fører etter hvert til at den fremstår som en dårlig kopi av seg selv. Skal de antikvariske verdiene sikres, må vedlikeholdet utføres etter de metodene som ble brukt da bygningen var ny. Ved å bruke de gamle metodene gjenvinnes og utbres kunnskaper om gamle håndverksteknikker. Et ytterligere moment er at de tradisjonelle materialene ofte imøtekommer miljøkrav i en helt annen grad enn moderne materialer.
Noen produkter og metoder har i lang tid vært lite brukt, og kunnskaper må derfor gjenvinnes. Dette gjelder bl.a. bruk av kalk til puss og mørtel.
Arbeidene må beskrives og evt. tegnes nøye, og utføres av håndverkere som er fortrolige med tradisjonelle teknikker. Arbeidene må dokumenteres, dels for at de skal være etterprøvbare, dels for å vinne erfaringer for fremtidige arbeider.
Tekniske anvisninger og konsulentbistand
Kulturminneforvaltningen i Forsvarsbygg har utarbeidet Håndbok for kulturminneforvaltning. Den inneholder en samling av informasjonsblader om antikvarisk vedlikehold fra Riksantikvaren og Byggforsk. Generelt skal håndboken legges til grunn for forvaltningen og skal følgelig også benyttes som grunnlag for beskrivelse av vedlikeholdsog restaureringsarbeider.
For mange arbeider vil det være behov for særskilt konsulenthjelp utover hva generelle anvisninger kan gi. Nasjonale festningsverk har egen rådgivningskompetanse og vil i tillegg kunne formidle og koordinere annen bistand, både fra Forsvarsbygg og eksternt. Eksempler på ekstern fagkompetanse er Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU), Norges Byggforskningsinstitutt (NBI / Byggforsk), Mursenteret, samt flere arkitekt- og rådgivende ingeniørkontorer.