Kjernen i anlegget Vardøhus er den stjerneformede skansen som ligger på en gressbevokst slette ved Bussesundet. Den utgjør en regulær polygonfestning i stjerneform dannet av fire hjørnebastioner og fire kurtiner vinklet ut som redanger. Hovedvollen med naturstensmur i høyder fra ca. 2 til ca. 3,5 meter er dekket av et ca. 1,5 m høyt og ca. 3 m dypt brystvern. Videre inngår batterier og vollgang med innvendig forstøtningsmur, tørr vollgrav, kontreescarpe med glaci og rester av en dekket vei.
Stjerneskansen er omgitt av et forterreng som avgrenses av et plankegjerde med to porter; en enkel kjøreport mot Per Larsens gate, og kopi av en festport fra kong Haakons VIIs besøk i 1907 – 0954 Kongeporten. Den motsvarende 0955 Dronningporten avgrenser stjerneskansen og forterrenget. På forterrenget finner vi fem eldre bygninger hørende til garnisonen, og to nyere bolighus.
Anlegget innenfor vollene består idag av åtte bygninger. De er samlet i en tunform med unntak av portbygningen (inv.nr. 0001) som er integrert i vollmuren: Porthvelvingen er overbygget av denne lille bygningen med murstensmur og valmet tak. Vaktbygningen (inv.nr. 0002) og kommandantboligen (inv.nr. 0003) er begge laftede tømmerbygninger i 1½ etasje med utvendig liggende panel og skifertekket saltak. Kommandantboligen er noe så sjeldent som et asymmetrisk barokkhus, idet den vest for hovedinngangen har en vindusakse mer enn øst for samme. Magasinbygningen (inv.nr. 0008) i 2½ etasje er også laftet, men har stående panel og papptekket saltak. På mønet finnes et utkikkstårn som har vært brukt som observasjonspost. Krutthuset (inv.nr. 0006) er murt i gråsten i én etasje og har en takkonstruksjon som kombinerer styrken i det indre murte buehvelvet med det ytre saltakets evne til å motstå det værharde klimaet. I utpreget grad representerer denne bygningen kontinuiteten i Vardøs befestninger, ettersom varetaket rommer profilerte og dekorerte bjelker som med stor sannsynlighet er gjenbrukte deler fra hus på den tidligere festningen. Bombehuset (inv.nr. 0005) er også en énetasjes bruddstenskonstruksjon med torvtak, men her består det indre taket av flere lag kraftig rundtømmer overdekket med torv og sten. Den lange mannskapsbrakken som fortsatt kalles slaveriet (inv.nr. 0009) er dels en bruddstens-, dels en utmurt bindingsverkskonstruksjon i 1½ etasje med torvtekket saltak. På loftet finnes flere romavsnitt som har bevart spor fra dengang bygningen fungerte som forlegning. Brakken, som i likhet med de andre murte, hvitkalkede bygningene assosierer klarere til dansk enn til nordnorsk byggeskikk, tilhører en militær bygningstype med lange tradisjoner. Brønnhuset (inv.nr. 0010) er også bygget i bruddstensmur, men dette har pyramidetak med papptekking.
Utenfor murene, men innenfor festningsområdets avgrensninger finner vi restene av garnisonen som tidligere omfattet en god del bygninger. Denne teller idag fem bygninger fra perioden 1811–1906 med ulike funksjoner knyttet til festningens drift. Nærmest Kongeporten (inv.nr. 0954) ligger den karakteristiske kystvernbrakka (0020), oppført i 1½ etasje i revettert bindingsverk. Nesten støtende opp mot denne følger den såkalte sersjantboligen (0019) i panelt stenderverk, som opprinnelig ble bygget som lavetthus i 1897, men etter få år ble ombygget og innredet til bolig for to sersjanter. Innenfor dette ligger vognskuret (0017) fra 1860 hvor festningens gamle kanontransportvogn er stasjonert, også dette i panelt stenderverk. Dette støter opp til nok en bygning i panelt stenderverk, nemlig materialhuset (0018), også dette i panelt stenderverk og oppført 1860. Den siste bygningen som hører til garnisonen er ekserserhuset (0015) fra 1906, en panelt tømmerbygning bygget som forlegning for den nasjonale styrken på Vardøhus som var forlagt på Vardøhus i forbindelse med unionsoppløsningen. Den øvrige bebyggelsen på forterrenget består av to nyere bolighus til venste innenfor Kongeporten.
Et stykke nord for festningen, på Skagen, finnes festningens ytre krutthus, også dette oppført i bruddstensmur og med torvtak.
Til festningen hører også et viktig naturmiljø, den 1044 mål store Reinøya ca. ti minutters båtreise nord for Vardø havn. Øya har et rikt fugleliv, og som en direkte følge av gjødslingen fuglene står for også en meget frodig, om enn relativt artsfattig flora. Her finnes bl.a. en av landets fineste multeforekomster. Tidligere var inntekten fra multe-, egg- og dunsanking en betydelig ekstrainntekt for festningens offiserer og mannskap, og ennå idag har festningen eksklusive bruksrettigheter til øya. I Gamvikbukta sør på øya finnes to torvgammer med panelt interiør, begge oppført på slutten av 1800-tallet for hhv. mannskap (0024 «Trygga») og befal (0025 «Hygga»).
Ladetøyhuset. Til venstre 0010 Brønnhuset (bak dette skimtes 0008 Magasinet), så 0007 Ladetøyhuset, så 0006 Krutthuset og til sist 0005 Bombehuset. Foto: Kjartan P. Hauglid.
