Innledning

Katalogen inneholder opplysninger om alle eksisterende bygninger og fortifikatoriske anlegg innenfor denne planens avgrensing av Vardøhus festning.

Hvert katalogoppslag rommer en tekstdel med nøkkelopplysninger, historikk, beskrivelse og vernevurdering, samt en illustrasjonsdel med kartfestning, tegninger og fotografier.

Katalogen er i det vesentlige resultatet av en gjennomgang av arkivalia i Riksarkivet i Oslo og Statsarkivet i Tromsø. Materialet i Tromsø går frem til ca. 1940 og omfatter ca. 17 hyllemeter, og en ekstensiv gjennomgang har ikke vært mulig innenfor prosjektets ramme. Det har vært lagt vekt på å fremskaffe bygningshistoriske opplysninger, til fortrengsel for opplysninger om de sammenhenger bygningene har inngått i. Av materialet som er gjennomgått skal særlig nevnes inventarfortegnelsene for årene 1739–53 (Statsarkivet i Tromsø), som inneholder detaljerte beskrivelser av bygningsmassen for denne tidlige perioden. Dette utfylles av materiale fra Kommanderende generals og Ingeniørbrigadens arkiv, begge i Riksarkivet, hvorfra også endel av bygningstegningene i katalogene er hentet.

Perioden mellom ca. 1760 og ca. 1850 er dessverre svakt representert i det materialet vi har hatt anledning til å gå igjennom. Bygningsbeskrivelser, -prosjekter m.v. for «Norges Fæstninger» er riktignok representert i Ingeniørbrigadens arkiv i Riksarkivet (omfatter perioden 1763–1888), men Vardøhus synes å falle utenfor denne kategorien. Oberst G.I. Willoch har tydelig hatt kjennskap til et annet materiale, idet han kan beskrive i detalj byggevirksomheten på festningen under syvårskrigen (Willoch 1960b). Problemet er imidlertid at han ikke angir kildene for sine opplysninger. Muligens har han vært i Landetatens arkiv i Rigsarkivet i København, som etter ca. 1760 overtok revisjonen av de militære regnskapene fra Rentekammeret. Det har imidlertid ligget utenfor prosjektets muligheter å gå ham etter i disse undersøkelsene.

For perioden etter ca. 1850 er det igjen trukket veksler på de ovennevnte kilder.

Bygningsbeskrivelsene er i stor grad basert på arkivalia sammenholdt med egne observasjoner.

Bygninger som er fjernet er i et visst omfang omtalt i Historikk. Lokaliseringen av disse fremgår i stor grad av gjengitte historiske kart. Kulturmiljøet er omtalt i Kulturmiljøet – beskrivelse og vurdering. I katalogen er det ikke medtatt kanoner og andre løse gjenstander, flaggstenger og andre mindre installasjoner og objekter.

Fortegnelsene over Statens bygninger, utgitt i perioden 1825–1930, har vært en verdifull kilde til informasjon. Oppdaterte bygningstegninger er hentet fra FBTs arkiv, mens det eldre tegningsmaterialet er hentet fra Riksarkivet og FMUs tegningsarkiv.

Katalogbidrag:

Katalogisering og tekst: Hans Egede-Nissen.

Revisjon og ajourføring: Roberta Luciani Havran.

Foto: Kjartan Prøven Hauglid, Kjetil Rolseth og Jiri Havran.