Bakgrunn

Møvik, Austrått og Trondenes fort er i St.meld. nr. 54 (1992–1993) Nasjonale festningsverk omtalt som etablissement av stor nasjonal betydning. De tre fortene er videre inkludert i Landsverneplan for Forsvaret som meget bevaringsverdige på grunn av kanonenes sjeldenhet sammen med godt bevarte miljøer.¹

Stortingsmeldingen fastslår at kulturminneforvaltning er et sektorovergripende arbeid som også Forsvaret må ta sin del av. Forsvarsdepartementet erkjenner videre hovedprinsippet i kulturminneforvaltningen om at det påhviler eieren å ta vare på egne kulturminner innenfor de områdene man eier eller forvalter. Samtidig sies det at dagens ordning med militær bruk og militært ansvar for drift og vedlikehold er det beste grunnlaget for en bevaring av de antikvariske verdiene.

Departementet foreslår at det utarbeides egne forvaltningsplaner som angir behov for istandsettelse, restaurering, skjøtsel, drift, oppsyn, sikkerhet og informasjon. Etablissementene omtalt i St.meld. nr. 54 (1992–93) er å betrakte som administrativt fredet, det vil si at bygninger og omliggende forsvarsverk skal behandles som om de var fredet.²

Forsvarsbygg har i samarbeid med Riksantikvaren og Forsvarsmuseet utarbeidet en liste over verneverdige bygninger og anlegg som er i Forsvarets eie. Listen fremkommer i Landsverneplan for Forsvaret.

Landsverneplanen opererer med to vernekategorier for bygninger og anlegg og en kategori for vern av spor i landskapet etter militær virksomhet. Verneklasse 1 omfatter bygninger som anses fredningsverdige. Disse vil som en oppfølgning av landsverneplanen bli vedtaksfredet. For inventarnummer i denne kategorien innebærer det at Riksantikvaren skal, etter søknad, godkjenne alle endringer og tiltak som går ut over vanlig vedlikehold. For inventarer i verneklasse 2 og områder vil regulering til spesialområde bevaring være viktig for å sikre verneinteressene på langt sikt. For inventarer i klasse 2 gjelder at Nasjonale Festningsverk godkjenner forslag til endringer og tiltak.

Militærhistorisk landskap er en vernekategori som innebærer at landskap med spor etter militær virksomhet skal få ligge i fred og sakte forvitre. Arealer som skal vernes som militærhistorisk landskap inneholder kulturminner, men vernet av hvert enkelt objekt er ikke spesifisert og det er ikke registrert i Forsvarets eiendomsregister, FIS/EBA.

Dette er anlegg som er gått ut av bruk eksempelvis forskjellige typer fortifikasjoner, veier, grunnmurer til bygninger som nå er borte med mer. Disse skal bevares som spor i landskapet, men de skal ikke restaureres eller vedlikeholdes ut over forfallsforsinkende tiltak som kontroll med vegetasjon.