Miljøbeskrivelse
Trondenes fort ligger på den skogkledde halvøya Trondenes som stikker ut i Vågsfjorden nord for Harstad. Fortet ligger like ved middelalderkirken på Trondenes og den tilhørende prestegården.
Batteriet med de fire 40,6 cm-kanonene ligger på en åsrygg som er orientert SV–NØ midt inne på halvøya. Den nordligste av disse (inv.nr. 1015, kanon 1, kalt «Barbara») er restaurert og drives musealt, mens de tre øvrige (inv.nr. 1012–1014) er utvendig istandsatt. Kanonene er opprinnelig laget for slagskip, men ble tatt i bruk på flere tyngre kystbatterier langs Atlanterhavsvollen. Kanonrøret er 20,3 meter langt, og granaten veide 1030 kg. Skuddvidden med denne granaten var ca. 43.000 m, mens man med en lettere granat på 600 kg, kunne skyte 56.000 m.
Området er preget av tett, lav løvskog. Også i kanonbrønnene har vegetasjonen fått slippe til. Denne tette vegetasjonen hindrer visuell sammenheng mellom fortets ulike deler, noe som gjør det vanskelig å få oversikt over området.
Ved kanon 1 ser man fremdeles fundamentene til kranen som ble brukt under byggingen av kanonbrønnen og som også skulle brukes ved skifte av kanonrør.
Kommandoplassen og radar lå inne på fortsområdet. Radaren ble fjernet like etter den tyske kapitulasjonen i 1945. Kommandoplassen er i etterkrigstiden ombygd.
Innenfor etablissementsgrensene finnes også rester av flere andre forsvarsverk fra okkupasjons- og etterkrigstiden: kanonstillinger, nærforsvarsstillinger, bunkere m.v. Anleggene er gjennomgående i dårlig stand og praktisk talt alt skyts er fjernet.
Nordvest for hovedbatteriet ligger restene av et 88 mm luftvernbatteri som var i aktiv bruk frem til 1967. Batteriet består av tre stillinger og en kommandoplass som ble påbegynt under okkupasjonen og fullført i 1951. En kanon står igjen i den vestligste stillingen.
Bygningsmassen på Trondenes er i hovedsak samlet syd for rekken av 40,6 cm-kanoner. Den består av en del kontor-, messe-, forlegnings- og lager/verkstedbygg. Noen ble oppført under annen verdenskrig, men det store flertall stammer fra 1950-tallet.
Ytterst på Trondeneshalvøya, på Kråkenes, anla tyskerne et batteri med tre 17 cm Skoda kanoner, nærforsvarsstillinger og en lyskaster. Disse stillingene ble i etterkrigstiden tilpasset nye kanoner som i dag er borte. Lyskasterstillingen er også utvidet etter annen verdenskrig. Området har for øvrig en rekke registrerte fornminner.
På Ringberget ble det plassert en kanon i forbindelse med montering av 10,5 cm kanoner tidlig på 1950-tallet. Også her finnes det flere registreringer av automatisk fredete kulturminner, både fra jernalder og fra samisk bosetting.
Utenfor det militære området ligger et leirområde som opprinnelig huset anleggsarbeidere utskrevet i forbindelse med utbyggingen av kystfortet. Bygningene ble etter fredsslutningen brukt av evakuerte fra Finnmark fram til 1947–48. I dag står bare grunnmurene tilbake etter bygningene. Leiren kalles «Todt-leiren» og ligger innenfor Laugen landskapsvernområde.
Vernevurdering
Det ekstyske 40,6 cm-batteriet på Trondenes inngår som ett av 14 særskilt verneverdige forsvarshistoriske anlegg omtalt i St.meld. nr. 54 (1992–93) Nasjonale festningsverk. Batteriet har som helhet stor verneverdi i nasjonal og internasjonal sammenheng. Alle fire kanonene som utgjorde hovedbatteriet hovedbatteriet er bevart i sine stillinger, noe som er unikt. Skytsets dimensjoner og omfanget av øvrige kanoner og nærforsvarsstillinger markerer betydningen okkupasjonsmakten tilla innseilingen til Narvik og dette området. En av kanonene er i kjørbar stand og fungerer i dag som museum.
Kanon 1 på Trondenes fort (inv.nr. 1015) er i dag museum. Innvendig kan man se hvordan kanonen fungerte og en utstilling om fortet som helhet. Foto: NIKU
Innenfor etablissementet finnes også flere andre fortifikatoriske anlegg fra perioden 1940–45 i form av kanonstillinger, nærforsvarstillinger, bunkere m.m. På grunn av sammenhengen med 40,6 cm-batteriet er det viktig at også disse anleggene bevares som historiefortellende elementer i landskapet. Anleggene inngår i verneplanen som del av det militærhistoriske landskapet på Trondenes.
Bygningsmassen på Trondenes anses å ha liten verneverdi. De ekstyske bygningene fremstår i liten grad som et enhetlig miljø, og er for en stor del endret gjennom modernisering og ombygging. Flere av bygningene fra 1950-årene har også liten grad av opprinnelighet. Det vil derfor ikke være noe til hinder for kassasjon av bygninger. Innenfor verneområdet skal imidlertid grunnmur eller plattform ligge tilbake som spor i landskapet etter militær virksomhet.